Redigerer Wannsee-konferansen (avsnitt)

===Deltakere===
[[File:Wannsee Protokoll januar 1942.pdf|thumb|Forsiden av Wannsee-protokollen med tid, sted og deltakere; stemplet «Geheime Reichssache» (statshemmelighet) i rødt. Protokollen ble trolig skrevet ut av Eichmanns sekretær, Ingeburg Werlemann, som var til stede på konferansen.<ref>{{Kilde avis|tittel=NS-Täterin auf der Wannseekonferenz: Eichmanns Sekretärin|url=https://taz.de/!5654203/|avis=Die Tageszeitung: taz|dato=2020-01-17|besøksdato=2022-09-12|issn=0931-9085|språk=de|fornavn=Marcus|etternavn=Gryglewski|sitat=15 Männer besprachen auf der Wannsee-Konferenz 1942 die „Endlösung“. Jetzt gerät eine Frau in den Fokus: die Stenografin Ingeburg Werlemann.}}</ref> Eichmann hevdet under rettssaken at stenografen var mannlig.<ref name="Kay2021" />]]
====Deltakernes roller====
Konferansen har blitt omtalt som statssekretærenes konferanse fordi Heydrich inviterte representanter for de sivile departmentene og disse personene var av samme rang.<ref name="luther" />  Det var ingen deltakere fra toppledelsen: [[Hitler]], [[Himmler]] og [[Göring]] eller noen av statsrådene. Deltakerne var stort sett fra et eller to nivåer under.<ref name="Roseman" /> Deltakerne var ikke en etablert gruppe: De møttes bare for denne anledning og utgjorde et tverrsnitt av eliten i nazistaten.<ref name="introduction" /> 

De forskjellige grenene av SS (RSHA, [[Gestapo]] og [[Sicherheitsdienst]]) og sentrale departementer (innenriks, justis og utenriks) samt [[NSDAP]] og [[rikskanselliet]] var representert. [[Wilhelm Stuckart]], [[Erich Neumann]], [[Roland Freisler]] og Bühler var statssekretærer og dermed relativt høy rang i sin departementer (Luther hadde litt lavere rang). Innenfor SS hadde Heydrich, [[Otto Hofmann]] og [[Heinrich Müller]] høy rang. [[Gerhard Klopfer]] og [[Karl Eberhard Schöngarth]] var SS Oberführer og hadde relativt høy rang. Blant deltakerne hadde Eichmann og [[Rudolf Lange]] relativt lav rang (Eichmann hadde den minst betydningsfulle stillingen blant deltakerne), henholdsvis fire og fem grader under Heydrich. Heydrich inviterte trolig Eichmann som ekspert på transportsaker.{{Sfn|Mixon|2019|s=45-47, 65}}<ref name="Roseman" /> For Schöngarth var trolig møtet et høydepunkt i karrieren fordi han møtte som statssekretærenes likemann.<ref name="schongarth" /> Klopfer og Hofmann var eksperter på rasespørsmål.<ref name="heydrich" />

Lange hadde erfaring fra okkuperte områder som hadde tatt i mot deporterte, han var [[Franz Walter Stahlecker]]s nestkommanderende.<ref name="heydrich" /> Lange var den på konferansen med mest praktisk erfaring med gjennomføring av massedrap.{{Sfn|Mixon|2019|s=45-47, 65}}<ref name="Roseman" /> I Latvia hadde Langes mannskap tatt i mot deporterte fra Tyskland (mot den sivile administrasjonens vilje) og massakrert i november-desember 1941 titusenvis fra gettoen [[Riga]] for å gi plass til de deporterte. Lange og hans mannskap hadde 19. januar 1942 drept nylig ankomne fra [[Theresienstadt]].<ref name="Klein" /> Lange var av ukjent grunn forhindret fra å møte den 9. desember (opprinnelig tid for møtet).<ref name="Longerich2011" /><ref name="Russell" /> 
[[File:Bundesarchiv Bild 146-1969-067-01, Kiew, Alfred Meyer, Erich Koch, Alfred Rosenberg.jpg|thumb|[[Alfred Meyer]] (nærmest) representerte [[Alfred Rosenberg]] (i midten). Foto fra [[Kyiv]], juni 1942.{{byline| Bundesarchiv, Bild 146-1969-067-01}}]]

[[Erich Neumann]] ble etter invasjonen av Sovjetunionen medlem av ''Wirtschaftsführungsstab Ost'' (administrativ ledelse for økonomiske saker i de erobrede områdene) som skulle iverksette Görings plan for utnyttelse av de erobrede områdene. Neumann ble på denne måten involvert i nazistenes plan om rasebasert omorganisering av Europa kjent som ''[[Generalplan Ost]]''. Det er uklart hvor direkte involvert Neumann var i massemordet, men han var godt kjent med tiltakene som ble satt i verk. Heydrich utstedte den 21. september 1939 retningslinjer for sikkerhetspolitiet med hensyn til jødespørsmålet i okkuperte områder; Stuckart og Neumann var da blant de få utenfor sikkerhetspolitiet som også ble informert. Neumann var Görings informant og talsperson, og Heydrich kunne ikke unnlate å invitere ham som representant for Göring. Dessuten var Neumanns erfaring med økonomiske forhold i øst nyttig blant annet fordi massemordet hadde økonomiske ringvirkninger. Sammen med [[Friedrich Wilhelm Kritzinger]] representerte Neumann den gamle prøyssiske administrative eliten. Kritzinger representerte [[Hans Lammers]] i rikskanselliet. Neumann ble ikke invitert som representant for ''Reichsbahn'' (statlige jernbaner) fordi disse allerede samarbeidet nært med RSHA. Det er uklart hvilken rolle Neumann hadde under konferansen.<ref name="neumann" /><ref name="Roseman" />

[[Martin Luther (diplomat)|Martin Luther]] representerte utenriksdepartementet med rang av ''Unterstaatssekretär''. Han var [[Joachim von Ribbentrop]]s altmuligmann både innenfor og utenfor departementet. Luther og øvrige ledere (inkludert Ribbentrop og [[Ernst von Weizsäcker]]) i utenriksdepartementet mottok i oktober-november 1941 rapporter om Einsatzgruppenes virksomhet på østfronten. Disse rapportene etterlot ikke tvil om omfanget av massedrapene herunder massakren i [[Babij Jar]] og det ble tydelig at målet var å fjerne alle jødene fra de erobrede områdene. Luther fikk den 29. november den første innkallingen til konferansen.<ref name="luther">{{Kilde artikkel|url=https://doi.org/10.2307/j.ctvw0498r.19|verk=The Participants: The Men of the Wannsee Conference|forfattere=Browning, Christopher R.|dato=2017|utgiver=Berghahn Books|isbn=978-1-78533-671-3|utgave=1|tittel=Undersecretary Martin Luther|sider=245-263|redaktør1-fornavn=Hans-Christian |redaktør1-etternavn= Jasch |redaktør2-etternavn= Christoph |redaktør2-fornavn = Kreutzmüller|doi=10.2307/j.ctvw0498r.19}}</ref>

[[Alfred Meyer]] var statssekretær i [[Reichsministerium für die besetzten Ostgebiete]] (departementet for de okkuperte områdene i øst) og [[Alfred Rosenberg]]s nestkommanderende/stedfortreder.<ref name="Spiegel2017" /> Schöngarth var Heydrichs forlengede arm i det okkuperte Polen, mens [[Friedrich-Wilhelm Krüger]] var [[HSSPF]], hadde høyere rang og ville være en naturlig deltaker. Schöngarth hadde i [[Lemberg]] ledet en Einsatzkommando som etter invasjonen av Sovjetunionen i løpet av par uker massakrerte flere tusen. Schöngarth arbeidet senere ved opplæringssenteret for Sipo/SD i Bad Rabka (polsk: ''Rabka-Zdrój'') sør for Krakow der opplæring i tortur og skyting skjedde med levende ofre.<ref name="schongarth" />

====Deltakernes bakgrunn====
[[File:Fo30141711030060-2 Bekransning på æreskirkegården på Ekeberg september 1941 Heydrich (cropped).jpg|thumb|[[Reinhard Heydrich]] (i midten foran), [[Heinrich Müller]] [[gestapo]]-sjef (til venstre), [[Heinrich Fehlis]] SD-sjef i Norge (til høyre) og andre SS-offiserer på [[Ekeberg krigskirkegård|Ekeberg «æreskirkegård»]] i Oslo, september 1941.]]
[[Reinhard Heydrich]] var 38 år gammel og en av de mektigste mennene i nazisystemet da han ledet konferansen. Han kom fra en velstående og kultivert familie. Heydrich var i marinen fra 1922 til han ble kastet ut i 1931, og gikk deretter inn i SS.<ref name="heydrich" /> Heydrich og hans jevngamle tilhørte den velutdannede «kompromissløse generasjon» som dominerte RSHA. De var for unge til å delta i første verdenskrig og deres verdensbilde dannet på 1920-tallet sammenfalt med nazismens. Samtidig var flere deltakere i utgangspunktet ikke kjent som antisemitter, og Heydrich og [[Heinrich Müller]] (gestapo-sjef) var heller ikke særlig politisk orienterte.<ref name="Roseman" />

Et av de tydeligste trekkene ved konferansen var den lange rekkene av alvorlige menn som diskuterte folkemord rundt et møtebord; noen av mennene var formelle og kultiverte, andre var vulgære og aggressive, skriver Mark Roseman i boken ''The Participants: The Men of the Wannsee Conference''.<ref name="Roseman" /> Gjennomsnittsalderen var 42 år og det flest kom fra vanlige middelklassefamilier.<ref name=":4" /> 

Heydrich, Eichmann, Müller, Neumann og Stuckart var tilstede på toppmøtet 12. november 1938 (to dager etter [[Krystallnatten]]) der Göring formidlet Hitlers ønske om at jødespørsmålet skulle løses en gang for alle. Møtet varte i 4 timer og Heydrich foreslo der å etablere et sentralt utvandringskontor for jøder tilsvarende det i Wien. Göring sluttet seg til kontoret ble opprettet i januar 1939.<ref name="introduction" />

Deltakerne hadde en gjennomsnittsalder på 42 hvorav [[Rudolf Lange]] var 31 år og yngst. Elleve var protestanter og tre var katolikker (Hofmann var trolig også av katolsk bakgrunn). De fleste var prøyssere, mens Lange og Schöngarth var fra Sachsen, Bühler fra Württemberg, Müller fra Bayern, Hofmann fra Østerrike, og [[Georg Leibbrandt]] var født nær [[Odessa]] i Russland. Friedrich Wilhelm Kritzinger var sønn av en prest. Med unntak for Luther og Stuckart kom alle fra familier i middelklassen. Av de femten hadde ti universitetsutdanning hvorav åtte hadde doktorgrad. [[Doktorgrad]] i rettsvitenskap eller filosofi var lettere å oppnå den gangen og tysk doktorgrad har lavere rang i akademia enn nordiske.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Does a doctoral degree pay off? An empirical analysis of rates of return of German doctorate holders|publikasjon=Higher Education|url=https://www.jstor.org/stable/23470859|dato=2013|fornavn=Anne|etternavn=Mertens|etternavn2=Röbken|fornavn2=Heinke|serie=2|bind=66|sider=217–231|issn=0018-1560|besøksdato=2022-01-06}}</ref><ref name="Klein" /><ref name="Browning" /><ref name="introduction" /> Av de åtte med doktorgrad var seks ''alte Kämpfer'' eller var involvert i NSDAP lenge før maktovertakelsen i 1933; mens de to øvrige, Lange og Klopfer, hadde lenge vært involvert i den høyreradikale ''[[Völkisch]]''-bevegelsen.<ref name="Roseman" /> Syv av deltakerne hadde tjenestegjort under første verdenskrig. Neumann ble alvorlig såret og Freisler, Hofmann, Kritizinger og Meyer hadde vært i krigsfangenskap. De yngre åtte deltakerne tilhørte den "kompromissløse generasjon" som ble formet av den første krigens voldsomme patriotisme og de vanskelige årene etter krigen.<ref name="introduction" /> Hofmann var en overbevist rasist og antisemitt som var opptatt av å bevare «det rene tyske blod».<ref name="hofmann" />

Deltakerne var tildels gamle bekjente eller venner. Klopfer, Stuckart og [[Werner Best]] etablerte i 1941 tidsskriftet ''Reich-Volksordnung-Lebesraum''. Lange og Schöngarth hadde samme utdanningsbakgrunn.<ref name="Roseman" /> Det var noen ''alte Kämpfer'' (gamle kjempere som hadde vært i nazipartien siden 1920-tallet) blant andre Freisler, Hofmann, Meyer og Stuckart. Meyer var ''Gauleiter'' og hadde høy rang internt i partiet. Bühler, Klopfer, Neumann, Leibbrandt og Schöngarth hadde opportunistisk sluttet seg til partiet da makten var sikret. Freisler, Kopfler og Lange hadde studert ved [[Friedrich-Schiller-Universität Jena|Universitetet i Jena]] der nasjonalistene sto sterkt med nazisten [[Karl Astel]] som rektor. [[Hans F. K. Günther]] underviste i Jena. Åtte av de 15 var jurister, noe som var vanlig i ledende stillinger i forvaltningen. Mange av deltakerne ble radikalisert i studentforeninger eller i [[Freikorps]], og syv hadde tjenestegjort under første verdenskrig. Noen ble radikalisert etter at hadde blitt medlemmer av SS. Luther var uten utdanning utover grunnskole og hadde arbeidet seg opp i utenriksdepartementet som [[Ribbentrop]]s støttespiller. Freisler, Meyer og Heydrich var medlemmer av Riksdagen.<ref name="Browning" /><ref name="introduction" />