Redigerer Wales’ historie (avsnitt)

== Fra unionen til den industrielle revolusjon ==
[[Image:BpWilliamMorgan.jpg|thumb|left|Biskop William Morgan oversatte ''Bibelen'' til walisisk i 1588]]
Etter Henrik VIIIs brudd med [[Roma]] og paven fulgte Wales i store trekk England i å akseptere [[Den anglikanske kirke|anglikanismen]], skjønt et antall katolikker var aktive i å motsette seg dette og produserte en del av de tidligste bøker trykket med walisisk språk. I [[1588]] produserte [[William Morgan (Bibeloversetter)|William Morgan]] den første fullstendige oversettelsen av ''[[Bibelen]]'' på walisisk.<ref name=Morgan/><ref>Williams, G.: ''Recovery, reorientation and reformation'', ss. 322-323</ref> ''[[Morgans Bibel]]'' var en av de mest betydningsfulle bøker i Wales' historie og på lik linje med den innflytelse som ''[[Kong James' bibel]]'' fikk på det engelske språk. Utgivelsen Morgans Bibel økte utbredelsen av walisisk språk og walisisk litteratur.<ref name=Morgan/>

Wales var overveiende rojalistisk i [[Trekongekrigen]] tidlig på [[1600-tallet]], men det var en del kjente unntak som [[John Jones Maesygarnedd]] og [[Puritanisme|puritanske]] skribenten [[Morgan Llwyd]].<ref>Jenkins, G. H.: ''The foundations of modern Wales'', s. 7</ref> Wales var en viktig kilde for menn til fylle hærene til kong [[Karl I av England]],<ref>Jenkins, G. H.: ''The foundations of modern Wales'', s. 5-6</ref>, slik tilfellet også hadde vært for tidligere engelske konger, men ingen slag foregikk i Wales. I den [[andre engelske borgerkrig]] (1648–1649) gikk ubetalte parlamentariske soldater i [[Pembrokeshire]] over på motsatt side tidlig i [[1648]].<ref>Davies, J.: ''A History of Wales'', s. 280</ref> Oberst [[Thomas Horton]] beseiret rojalistopprørerne i [[slaget ved St. Fagans]] og opprørslederne overga seg til [[Oliver Cromwell]] den 11. juli etter å ha holdt den to måneder lange [[beleiringen ved Pembroke]].

Skole og utdannelse i Wales sto lavt i Wales på denne tiden, og det eneste tilgjengelig var på engelsk mens flertallet av befolkningen snakket kun walisisk. I [[1731]] begynte [[Griffith Jones]] omreisende skoler i [[Carmarthenshire]], underviste på et sted for rundt tre måneder før skolen ble flyttet til et annet sted. Undervisningen ble holdt på walisisk, og da Griffith Jones døde i [[1761]] hadde rundt beregnet 250 000 mennesker lært å lese i over hele Wales.<ref>Jenkins, G. H.: ''The foundations of modern Wales'', ss. 370-377</ref>

[[Image:'Cyfarthfa Ironworks Interior at Night', by Penry Williams, (1825).jpg|right|thumb|På innsiden av jernverket Cyfarthfa Ironworks om natten, av Penry Williams, (maleri, 1825)]]
På 1700-tallet kom også den walisiske metodist fornyelsen, ledet av [[Daniel Rowland]], [[Howell Harris]] og [[William Williams Pantycelyn]].<ref>Jenkins, G. H.: ''The foundations of modern Wales'', ss. 347-50</ref> Tidlig på 1700-tallet brøt walisiske [[Metodisme|metodister]] ut fra [[Den anglikanske kirke]] og etablerte deres egne kirkesamfunn, i dag [[Den presbyterianske kirke i Wales]]. Dette førte til styrking av andre ikkekonformistiske trosretninger, og på midten av 1800-tallet var Wales hovedsakelig ikkekonformistisk i sitt religiøse liv. Dette hadde betydelig effekt på walisisk språk da hovedspråket i disse kirkene var walisisk. [[Søndagskole]]ne, som ble et betydelige trekk ved walisisk dagligliv, bidro til lesekyndighet for folk flest, noe som var viktig for språkets overlevelse da walisisk ikke ble undervist i de ordinære skolene.

Ved slutten av 1700-tallet kom [[den industrielle revolusjon]] med full kraft, og de store kildene til [[jernmalm]], [[kalkstein]], og store mengder av [[kull]] i sørøstlige Wales betydde at det ble snart etablert [[jernverk]] og kullgruver, eksempelvis [[Cyfarthfa Ironworks]] og [[Dowlais Ironworks]] ved [[Merthyr Tydfil]].