Redigerer WP:K (avsnitt)

=== Trykt litteratur som kilde ===
Seksjonen som gjerne omtales som ''litteratur'' inneholder en litteraturliste for hele artikkelen. Som oftest brukes det i artikler på Wikipedia en samlet liste og så henvises det til spesielle verk ved behov. Slike henvisninger kan skje i den løpende teksten eller via fotnoter. Litteraturlisten kan tjene ulike formål: enten dokumentere ''kilder'', eller gi erfaringsbaserte ''råd om videre lesning''.

Det finnes flere ulike standarder for litteraturhenvisninger. En grei oversikt finnes på [http://www.kunsthistorie.com/litteratur/skriveraad.php kunsthistorie.com]. For bruk på wikipedia er det hensiktsmessig med en enkel praksis som er faguavhengig, slik at litteraturhenvisninger både blir lett å skrive og lese.

Vær oppmerksom når du ''oversetter'' en litteraturliste i forbindelse med at du oversetter en artikkel. Hvis bøkene er oversatt til norsk, bør du også henvise til norske utgaver. Dersom det finnes en egen norsk litteratur om emnet, bør du som hovedregel kjenne til (eller lete frem) denne litteraturen slik at den vesentligste litteraturen som beskriver de vanligste synsretninger på emnet kan listes opp.

'''Noen hovedprinsipper''': Forfatternavn kan skrives både på vanlig form og invertert. Det vanligste i referanser er etternavnet først. Påse i alle fall at det gjøres konsekvent i én og samme liste. Litteraturhenvisningene settes kronologisk etter skriveår, på den måten tydeliggjør vi i hvilken grad forfattere bygger på hverandre. Bruk enkelt punktum til å skille opplysninger. Bruk ''kursiv'' og «anførselstegn» som angitt på [[Wikipedia:Stilmanual#Kursiv]].

'''Hvilke opplysninger skal tas med?'''. Hensikten med en litteraturliste er å gi tilstrekkelig med opplysninger til en entydig identifikasjon av boka/artikkelen. Tittelen og navn på opphavspersonen(e) er minimumsopplysinger. Årstall, eventuelt ''vertsdokument'' og forlag må også være med. Opplysninger om undertittel, illustratør, oversetter og så videre kan utelates, med mindre det er et vesentlig poeng. Selv om noen anbefaler å angi utgiversted i stedet for forlag, vil det som regel være mest informativt å angi forlag. Forlaget oppgis i kortform (''Gyldendal'' i stedet for ''Gyldendal norsk forlag as''). Spesielt for utenlandske forlag kan det være naturlig å oppgi både sted og forlagsnavn. Forklarende tilføyelser settes i parentes og kursiv sist på linja. Dersom verket har mer en tre opphavspersoner i samme funksjon, oppgis bare den første, etterfulgt av ''m.fl.'' (''med flere'').

ISBN har mange kvaliteter som entydig identifikasjon av en bok, og bør oppgis der det finnes. Vær oppmerksom på at samme bok kan ha flere ulike ISBN, avhengig av utgave. I slike situasjoner kan ISBN fungere som en avledning i forhold til å finne andre utgaver av boka. Bøker utgitt før 2007 har 10-sifret ISBN, nyere bøker har 13-sifret ISBN. Flere forlag opererer med overgangsløsninger, og nye opplag av eldre bøker får som regel nytt 13-sifret isbn.

Tidsskrift og andre periodika har ikke ISBN, men ISSN. [http://www.nb.no/Om-NB/Standardnummerering/ISSN/Forskjellen-mellom-ISSN-og-ISBN Se Nasjonalbiblioteket om ISBN og ISSN].<div class="toccolours">
<span style="font-size:125%;font-weight:bold;">Litteratur</span>

* '''Bok med én forfatter''': Vesaas, Olav: ''Løynde land, ei bok om Tarjei Vesaas''. Gyldendal, 1995.
* '''Bok med redaktør(er)''', alt. 1: ''Ei bok om Tarjei Vesaas''. Redigert av Leif Mæhle. Samlaget, 1964.
* '''Bok med redaktør(er)''', alt. 2: Mæhle, Leif (red.) : ''Ei bok om Tarjei Vesaas''. Samlaget, 1964.
* '''Bok med bidragsytere i flere funksjoner''': Vesaas, Tarjei: ''Tarjei Vesaas om seg sjølv''. Redigert av Olav Vesaas. Bokklubben, 1985.
* '''Bok med flere bidragsytere i flere funksjoner''': Vesaas, Halldis Moren og Vesaas,Tarjei: ''Liv og dikt i lag, dikt og prosa''. Redigert av Olav Vesaas. Aschehoug, 2003.
* '''Bok i serie''': Lønning, Kjell: ''Vesaas''. Aschehoug, 1979. Serien ''Norske forfattere i nærlys'', nr. 9.
* '''Artikkel i bok''', alt. 1: Vesaas, Halldis Moren . «Tarjei Vesaas i kvardagslaget». I: ''Ei bok om Tarjei Vesaas''. Redigert av Leif Mæhle. Samlaget, 1964.
* '''Artikkel i bok''', alt. 2: Vesaas, Halldis Moren . «Tarjei Vesaas i kvardagslaget». I: Mæhle, Leif (red.): ''Ei bok om Tarjei Vesaas''. Samlaget, 1964.
* '''Artikkel i bok''', alt. 3: Dale, Johs. A.: «Tarjei Vesaas». s 188-200. I: (hans) ''Nynorsk dramatikk i hundre år''. Samlaget, 1964.
* '''Artikkel i tidsskrift''': Fetveit, Leiv: «Det einsame hjartet, eit Vesaas-motiv». I: ''Syn og Segn'', nr. 7. 1970.
* '''Bok som er gjenutgitt''': Vesaas, Halldis Moren: ''I Midtbøs bakkar, minne frå eit samliv''. Aschehoug, 1995. (Tidligere utgitt 1974. Denne utgaven inneholder også ''Båten om dagen'', 1976)
</div>