Redigerer Vor Frelsers kirke (København) (avsnitt)

==Interiør==
===Kirkerommet===
[[Fil:Vor Frelsers Kirke Copenhagen interior wide portrait.jpg|thumb|Interiør{{byline|Ib Rasmussen}}]]Kirkerommet opptar størstedelen av bygningen. Bare sakristiet og den ytterste delen av vestarmen er skilt fra. På grunn av utbyggingene mellom korsarmene dannes det et stort kvadratisk midtskip, mens koret og tverrskipsarmene er relativt korte. De fire søylene markerer hvor korsarmene krysser hverandre. Koret er forlenget en drøy meter ut i midtskipet og hevet fire trinn over dette. [[Korskranken]] er av tre, med firkantede balustre av tre og befolket av seks englefigurer utført av [[Erich Warnheim]].

Etter utskiftingen av det midlertidige alteret og den midlertidige prekestolen i henholdsvis 1732 og 1773 er det ikke endret avgjørende på kirkens interiør, annet enn når det gjelder stoler og pulpiturer.

Hele rommet er overhvelvet med i alt 12 krysshvelv. Den kvadratiske hovedhvelvingen hviler på de fire søylene. De fire utbygningene har også kvadratiske hvelv, mens korsarmene har hver to rektangulære hvelv – vestarmen imidlertid kun ét, da resten ikke inngår i rommet. Hvelvene hviler på pilastre i toskansk orden. Der hvelvenes ribber møter pilastrene, er de utsmykket med stukkaturarbeider av Christian Nerger. I midthvelvets toppkryss er det også stukkaturutsmykking i form av [[riksvåpen]]et og Christian Vs [[monogram]]. Hvelvkappene er utsmykket med forgylte trestjerner, noe som har vært alminnelig i de gamle københavnske kirker, men de er forsvunnet i de fleste av dem.

I forbindelse med arkitekt [[Hans Jørgen Holm]]s restaurering av kirken rundt 1890, mente han at det var behov for mer stukkaturutsmykking, og han lot billedhuggeren [[H. Chr. Petersen]] utføre noen englebarn i skyformasjoner til toppkrysset i korets hvelv. Nergers stukkarbeider måtte fornyes ved restaureringen og i 1955 ble Holms tilføyelser fjernet igjen.

Kirkens indre har gjennomgått reparasjoner i 1744 og 1772, som ikke har medført merkbare endringer, uten at man allikevel kjenner til detaljene ved disse arbeidene. Ved en større istandsetting i 1815-18 ble bl.a. steingulvet erstattet av et plankegulv. I 1849-53 ble det reparert igjen og ved denne anledningen ble det innredet et likkapell i Mellers krypt (se nedenfor). 
[[Fil:Vor Frelsers Kirke Copenhagen porch.jpg|thumb|left|Våpenhuset{{byline|Ib Rasmussen}}]]
I 1870 fikk kirken et varmeapparat og Mellers krypt ble nå varmekjeller, mens likkapellet ble flyttet til et separat nybygg på tomten bak kirken. [[N.S. Nebelong]] foresto dette arbeidet. Varmesystemet fungerte åpenbart ikke tilfredsstillende, for i 1889 ble det lagt om og i den forbindelse ble det støpt et nytt betonggulv som underlag for varmerørene under plankegulvet. Varmesystemet ble skiftet ut igjen i 1916-17.

Rundt 1950 oppdaget man at midthvelvingen var revnet og pusset var begynt å falle ned. Undersøkelser viste at hele konstruksjonen var blitt ustabil, kanskje på grunn av [[andre verdenskrig|krigens]] bombeeksplosjoner, kanskje på grunn av den økte [[trafikk]]en, men den sumpede grunnen, som kirken ble bygget på, har aldri vært helt stabil. I 1954-57 ble hvelvingene sikret med en [[betong]]konstruksjon anbrakt på loftet. Revnene ble utfylt ved injeksjon under [[Hydraulikk|hydraulisk]] trykk.

====Vestre korsarm====
Den vestre korsarmen, som understøtter tårnet, fungerer som kirkens hovedinngang. Nord- og sørportalene brukes sjelden. Mellom de tykke veggene, som bærer tårnet, dannes et våpenhus, som er atskilt fra kirkerommet med to sett dører. Våpenhuset er meget enkelt innredet med en benk på den ene siden og tre gamle pengeblokker på den andre. På begge sider er det rundbuede åpninger med trapper opp til hhv. [[dåp]]sventeværelset (nordsiden) og tårntrappen (sørsiden). Lokalet er bare opplyst av det halvsirkelformede vinduet over inngangsdøren.

Frem til 1881 var det en trapp i våpenhuset, som førte opp til et [[organist]]rom over. I 1890 ble rommet nedlagt for at man skulle kunne lage en tønnehvelving i våpenhuset for å få lys inn gjennom vinduer over portalen. I 1956 ble hvelvingen tatt ned og erstattet av det flate loftet man ser i dag. Organistrommet kunne derfor oppstå igjen, men nå med inngang fra tårntrappen.

På hver side av våpenhuset er det innredet et gravrom. Det nordlige ble i 1845 omgjort til likkapell, og i 1870 til varmekjeller. Det sørlige overtok funksjonen som likkapell i 1933, da Nebelongs ovennevnte kapell måtte nedlegges.

===Stolestader og pulpiturer===
Da kirken ble innviet var den innredet med de lukkede stolestadene som fremdeles står i kirken. Det er naturligvis skjedd reparasjoner og utskiftinger siden da, men det er ikke endret vesentlig ved utseendet deres. Stolene kunne avlåses, noe som gjorde det mulig å selge dem til velhavende familier i sognet. De fleste av stolene i de midterste gruppene rundt søylene er delt opp med en skillevegg, så delene kunne selges hver for seg, den ene med adgang fra midtgangen, den andre fra sidegangen.

Ved innvielsen ble den forreste stolestaden etter tverrgangen på mannssiden (sørsiden) benyttet som kongestol. Det ble innført igjen i forbindelse med restaureringen i 1889–90, hvor det ble stilt opp seks stoler trukket i rødt. Stolestadene er senere blitt supplert med åpne benker i tverrgangen. Det fremgår ikke av kildene når dette skjedde.

Kirken hadde ikke pulpiturer fra starten av, men man ville ikke unnvære denne gode inntektskilden og de mer velbeslåtte medlemmene av menigheten ville gjerne betale for å slippe trekk i den uoppvarmede kirken. I 1729–1731 ble det derfor oppført lukkede pulpiturer ved nord- og sørarmens øst- og vestvegger. Hver av de fire pulpiturene hadde ni stoler og var antakelig i flere etasjer. Langs vestveggen under orgelet ble det i 1732–1733 oppført pulpiturer med adgang fra de såkalte elefantstolene. De ble fjernet igjen i 1818 av [[Peder Malling]], som ga elefantstolene sitt nåværende utseende.

I 1781–1782 oppførte [[Andreas Kirkerup]] pulpiturer i de to tverrskipsarmene, som fylte opp hele armen, i fire etasjer og med såkalte engelske vinduer. I det søndre var det innredet kongestol og magistratstoler i første etasje og i nederste etasje i det nordre var det en skriftestol. Begge ble revet ved restaureringen 1889–1890, da det ikke lenger var leietakere til dem. Noe av panelverket ble brukt til vindfangene innenfor nordre og søndre kirkedør.

===Altertavler===
[[Fil:Vor Frelsers Kirke Copenhagen crucifix.jpg|thumb|Krusifiks.{{byline|Ib Rasmussen}}]]Man kjenner ikke til utseendet på kirkens første midlertidige alter. Kanskje overførte man alteret fra den midlertidige kirken til den nye kirkens kor. Da man begynte å lage fundament til det nåværende alteret i 1710 ble det midlertidige alteret etter alt å dømme flyttet til søndre korsarm. Da man innså at det kom til å vare lenger enn antatt med oppføringen av det nye alteret, anskaffet man en ramme som altertavle til det midlertidige og samtidig mottok kirken et [[krusifiks]] til alteret, som anonym gave.

[[Københavns Bymuseum|Bymuseet]] oppbevarer en ramme, som ifølge overleveringen tidligere skulle ha tjent som altertavle i Vor Frelsers Kirke. Det er umulig å avgjøre om det er riktig. Det er mulig at krusifikset, som i dag henger i det blendede vinduet i søndre korsarm, kan være det nevnte alterkrusifikset, men det er i så fall for stort til rammen på Bymuseet. Det er nok mer sannsynlig at det ble anskaffet ved innvielsen av kirken. Stilmessig kan det tidsfestes til rundt 1700. Det kan kanskje også ha vært beregnet til van Havens altertavle. Utformningen av det flagrende lendekledet er i hvert fall besnærende lik det som kan sees på van Havens utkast til alteret, som finnes i [[Det danske Nationalmuseet|Nationalmuseet]]s arkiv.

====Tessins altertavle====
[[Fil:Vor Frelsers Kirke Copenhagen altar.jpg|thumb|left|Tessins altertavle.{{byline|Ib Rasmussen}}]]
[[Fil:Vor Frelsers Kirke Copenhagen altar detail.jpg|thumb|Tessins alter, midttablået.{{byline|Ib Rasmussen}}]]
Lambert van Haven hadde naturligvis tegnet en altertavle av passende format til sin store kirke, men Christian V var i mellomtiden blitt interessert i Nicodemus Tessins idéer. Van Havens tegninger ble forelagt for Tessin, som ikke overraskende feide dem til side. På slutten av 1694 fikk Tessin bestilling på et alterprosjekt og på vårparten i 1695 ankom det en modell til København.

Der van Havens forslag var en stor og stillestående arkitektonisk oppbygging rundt en nisje med et krusifiks, var Tessins mye mer dynamisk. Over et svunget fundament med innebygget alterbord, bærer fire søyler en buet [[arkitrav]] og segmentgavl, som begge er gjennombrutt. I midtfeltet mellom søylene gjengis scenen fra [[Getsemane|Getsemane Hage]], hvor Kristus trøstes av én engel, mens en annen svever ned med den gylne kalk. På hver side, mellom søylene, illustreres kongens [[valgspråk]] av to figurer, [[Pietas]] og [[Justitia]]. Bak åpningen i den gjennombrutte gavlen er det plassert en rute med [[Jahve]]s navn på [[hebraisk]] med belysning bakfra. Rundt ruten er en stor forgylt strålekrans og skyformasjoner som nesten virker som en eksplosjon. I skyformasjonene boltrer det seg atskillige englebarn. Over segmentgavlen skulle det ha svevet ytterligere to engler, som mellom seg holder en stor kongekrone, men de ble utelatt. Inspirasjonen hadde Tessin bl.a. hentet fra [[Giovanni Lorenzo Bernini|Bernini]]s altertavle i [[Santi Domenico e Sisto]] i [[Roma]]. Materialene som alteret er utført av er italiensk [[marmor]] i fundamentet og de stående figurene. Søylene er av fransk marmor, og resten er for det meste utskåret tre og stukk. Skulpturene ble utført av [[Abraham Breusegem]] og [[Emmanuel Cuekelaer]], som begge var ansatt hos [[Thomas Quellinus]], som antas å ha modellert figurene. Gruppen med Kristus og engelen ble ikke utformet som i Tessins utgave, hvor Kristus ligger med benene strukket ut, og engelens vinger er utslått. Om det skyldes at marmorblokken som var avsett til figurene, ikke var stor nok, vites ikke, men endringen har gått hardt ut over hele midttablåets balanse.

Utfra det man kan lese av regnskapene, var marmorfigurene ferdige rundt 1700 og de øvrige delene til altertavlen synes å være ankommet til kirken innen 1708, hvor man solgte og rev ned den midlertidige kirken, som hadde fungert som billedhuggerverksted. Allikevel ble altertavlen først innviet i 1732. Hva kom denne forsinkelsen av?

Første problem var funderingen av den tunge marmorkonstruksjonen. Igjen spilte den sumpete tomten inn og man brukte et par år bare på å drenere. I 1710 kunne man endelig begynne å mure opp fundamentet, men fra 1713 opphører all omtale av byggearbeidet. Man må anta at det var [[den store nordiske krig]] som har gitt [[Frederik IV av Danmark og Norge|Frederik IV]] annet å bruke penger på enn altertavler. Først i 1725 kom arbeidet i gang igjen, men da var de oppmagasinerte delene så medtatt, at de måtte restaureres, før de kunne brukes.

Billedhuggeren [[Johan Christopher Heimbrod|J.C. Heimbrod]] fikk i oppgave å vurdere skadene og hans dom var hard, men så fikk han også kontrakten på å utbedre skadene. Undersøkelser i forbindelse med en restaurering i 1955-56 viser at det kanskje ikke var så galt som Heimbrod ga inntrykk av. Det var imidlertid på dette tidspunktet at man oppga de to englene med kronen, da de var for medtatt.

I 1728 deltok 184 mann fra [[Marinestasjon København|Flådestation Holmen]] i oppføringen av et [[stillas]], slik at de store marmordelene kunne heises på plass – et arbeide hvor det deltok 74 matroser og 10 underoffiserer. Man antar at altertavlen var stilt opp i 1730, men allikevel tok det to år før den ble innviet. Muligens har man ventet på ferdigstillelsen av korskranken.

I årenes løp er altertavlen reparert ved flere anledninger og man har enda funnet det for godt å foreta endringer og tilføyelser i visse tilfeller, men ved den store restaureringen i 1955-56 ble tingene så vidt mulig satt tilbake til sin opprinnelige farve og form. Ved den anledning måtte den svevende engelen fornyes helt. Én ting som man ikke kunne gjenskape, var bakgrunnen for midtfigurene. Den var opprinnelig et landskapsmaleri, ''Oliebjerget'', som rundt 1773 var blitt overmalt med skyformasjoner. I stedet malte [[Ingolf Røjbæk]] den blå bakgrunnen man ser i dag.

===Prekestoler===
[[Fil:Vor Frelsers Kirke Copenhagen pulpit.jpg|thumb|Prekestol.{{byline|Ib Rasmussen}}]]I 1696 skjenket Christian V kirken en prekestol i norsk marmor. Mens man ventet på at den skulle ankomme fra [[Norge]], tømret man sammen en enkel prekestol i forventning om at den bare skulle brukes i kort tid. Imidlertid forliste skipet som fraktet marmorstolen på sjøreisen til København, så den midlertidige stolen kom til å stå betydelig lenger enn det var meningen, i nesten 80 år.

Da kirken hadde fått sitt nye spir i 1750, syntes man at det var på tide med en prekekestol som kunne tåle sammenligning med det øvrige inventaret. På Thurahs oppfordring sendte [[Johann Friedrich Hänel|J.F. Hännel]] inn et forslag sammen med en tegning, som fremdeles finnes på Københavns Bymuseum og sikkert stammer fra Thurahs tegnestue, til en prekestol i sterkt svungen rokokkostil. Prosjektet ble henlagt, sannsynligvis fordi magistraten syntes prisen på {{formatnum:5668}} riksdaler var for høy.
[[Fil:Vor Frelsers Kirke Copenhagen font.jpg|thumb|left|Døpefonten som kan ha vært utført av [[Christian Nerger]]<ref name=Stilling239/> eller av [[Andreas Gercken]]{{byline|Ib Rasmussen}}]]
Etter flere forgjeves forsøk på å få skiftet ut den midlertidige prekestolen, tok kirkens prest, [[Jacob Hvid|Jacob Jensen Hvid]], initiativ til å skaffe midler til en ny stol, utenom de offisielle kanalene. Han fikk [[C.F. Harsdorff]], [[Johannes Wiedewelt]] og maleren [[Peder Als]] til å lage en modell, som han fikk kongens godkjennelse av, før han meddelte magistraten om prosjektet. Magistraten likte naturligvis ikke å bli omgått på denne måten, men kunne jo ikke underkjenne kongen og måtte godkenne prosjektet. Det figurerer imidlertid ikke i kirkens regnskaper og det vites derfor ikke hvem som utførte hva på prekestolen. Alt taler allikevel for at den arkitektoniske oppbygningen skyldes Harsdorff og at Wiedewelt står for [[relieff]]risen på kurven.

Den nye prekestolen ble satt opp i løpet av sommeren 1773. Den sitter på den sørøstre pille med en trapp, som går rundt pillen. Den er utført i tre som er [[Marmorering|marmorert]] i gule nyanser og med forgylte detaljer. Relieffrisen og trappens balustre er hvite. Relieffet forestiller de 12 apostlene flankert av to skriftsteder og ytterst de fire store profetene, to på hver side. På toppen av lydhimmelen står en figur sammensatt av marterredskaper.

===Døpefont===
I de første årene benyttet kirken den enkle døpefonten fra den midlertidige kirken, men allerede rundt 1700 ble den nåværende fonten skjenket til kirken, så vidt man vet av grevinne [[Elisabeth Helene von Vieregg]]. Den har alltid vært plassert i den nordøstre utbygning av skipet.

Fonten har en sylindrisk marmorkum båret av fire [[Putto|putti]] (englebarn), som er utstyrt med forskjellige attributter, f.eks. et eple og en slange eller lovens tavler. Utvendig på kummen er det en relieffrise, som bl.a. fremstiller [[Jesus Kristus|Jesu]] dåp og vandringen til Emmaus. Til fonten brukes et dåpsfat fra 1704 og en dåpskanne fra 1731, begge deler av sølv.

Fonten står i en kvadratisk fontelukkelse, ca. 355&nbsp;cm på hvert ledd. Hver side er oppdelt av [[postament]]er i fire fag. Det hele er utført i tre som er marmorert, i samme farver som prekenstolen, og forgylt. Hvert fag har to [[balustre]] i form av putti, som er hvitmalte. Over fonten henger en forgylt fontehimmel, som nederst utgjøres av en grevekrone, og over den en mengde figurer, bl.a. putti, kerubhoder og skjold.

Man vet ikke hvem som har utført det omfattende dåpsutstyret. Det gjettes på [[Christian Nerger]], som har utført så mye annet arbeid i kirken, men også [[Andreas Gercken]] nevnes, da han var aktiv i København på denne tiden.

===Orgel===
[[Fil:Vor Frelsers Kirke Copenhagen organ.jpg|thumb|left|Orgelfasaden{{byline|Ib Rasmussen}}]]
[[Fil:Vor Frelsers Kirke Copenhagen organ detail.jpg|thumb|Detalj av orgelfasaden{{byline|Ib Rasmussen}}]]
Da kirken ble innviet i april 1696 hadde ikke kirken noe orgel. Man klarte seg med et lite positiv som var kjøpt fra [[Vor Frue Kirke (København)|Vor Frue Kirke]] for 30 riksdaler, men allerede i juli samme år ble det skrevet kontrakt med brødrene [[Johan og Peter Petersen Botzen]] om et skikkelig orgel.

Christian Nerger fikk i oppgave å skjære ut orgelfasaden og det er hans imponerende verk man fortsatt ser i kirken i dag. Det er også Botzen-brødrenes [Tinn (grunnstoff)|[tinn]]-[[Orgel|piper]] som fremdeles pryder fasaden, men de er, sammen med «kukkeren» og [[cymbel]]spillet, det eneste som er tilbake av det opprinnelige orgelverket. Orgelfasaden bærer årstallet 1698, selv om det fortsatt ble arbeidet på den i 1699, og er den eldste bevarte orgelfasaden i København. De øverste galleriene på sidene av hovedverket er imidlertid føyet til først i 1732.

Nergers fasade er en stor hyllest til Christian V. Øverst sees hans forgylte monogram og midt i ryggpositivet er det en portrettbyste. På sidene av ryggpositivet gjenfinner man Pietas og Justitia – kongens valgspråk – og høyere oppe, på sidene av hovedverket, Troen og Håbet. På de store pipene står det «Deo & C5 Gloria» (Til Guds og Christian 5.s ære). De to [[elefant]]ene, som «bærer» orgelfasaden, må sees i lyset av at Christian V få år tidligere hadde gjort [[Elefantordenen]] til landets fineste orden.

Orgelverket ble reparert ved flere anledninger opp gjennom 1700-og 1800-tallet, inntil det ble skiftet ut med et nytt av [[Busch og Søn]] i 1889. Man valgte å beholde orgelfasaden, men pipene i den ble satt ut av drift. Det nye orgelet var i [[Romantikken|romantisk]] stil etter tidens smak. [[Marcussen & Søn]] bygget om orgelet i 1939, og ved restaureringen midt på 1950-tallet, lyktes det [[Poul-Gerhard Andersen]] å få de gamle fasadepipene til å klinge igjen. Klangen deres inspirerte han til å bygge det nåværende orgelet i 1965, da han hadde fått eget firma. Orgelet har 57 stemmer fordelt på 4 manualer og pedal og man har benyttet forskjellig eldre pipemateriale. Disposisjonen er [[nybarokk]] etter orgelbevegelsens prinsipper, men med noen romantiske klangfarver som gjør instrumentet allsidig. Det er utført flere tekniske forbedringer på det siden det ble bygget, senest i 1998, da orgelet hadde 300-årsjubileum.

===Tårnur, klokker og klokkespil===
I 1697-1700 bygget [[urmaker]] Johann Mercki et [[urverk]] i tårnet. Verket er stort – 285&nbsp;cm langt og 295&nbsp;cm høyt – men det drev i starten bare de to urskivene i hvelvingen over orgelet, som henholdsvis viser minutter og timer. Først i 1744 ble det satt opp urskiver utenpå tårnet, på vest- og nordsiden. I starten var det bare timevisere på urskivene, men i 1882 kom det endelig minuttvisere på. I denne perioden kom det også urskiver på de andre sidene. I 1891 gikk verket i stå og man anså det ikke mulig å reparere det mer. I stedet ble et elektrisk verk fra [[Kemp og Lauritzen]] satt opp i 1896. Et tordenvær gjorde at det nye verket stoppet i 1920, og det gamle verket, som tårnurfabrikant [[Bertram Larsen]] i mellemtiden hadde satt i stand, ble tatt til nåde igjen.

Fire klokker fra 1640 ble overført fra den midlertidige kirken og de ble supplert med den såkalte [[Ulrik Frederik Gyldenløve|Gyldenløve]]-klokken, som var krigsbytte fra [[Den skånske krig|krigen i Skåne]]. Tre av dem henger fremdeles i tårnet, men de er alle blitt støpt om en eller flere ganger. En av dem, som senest er omstøpt i 1725 benyttes allikevel ikke lenger. Gyldenløve-klokken ble støpt om i 1889 og 1922, og den tredje, som man mistet under oppheisingen i tårnet, slik at den gikk i stykker og måtte omstøpes allerede da, er senest støpt om i 1931. De to siste klokkene ble gitt til henholdsvis [[Immanuelskirken (Kolding Kommune)|Immanuelskirken]] i Kolding og [[Obbekjær Kirke]] i Ribe i 1931, da klokkespillet ble satt opp.

Kirkens klokkespill ble hengt opp i perioden 1928-32, først med 33 små klokker, og senere supplert med 11 større. Den største oppgis til å veie 3.600&nbsp;kg – sammenlagt var malmvekten ca. 16 tonn. I 1953 ble noen av de små klokkene skiftet ut med 15 nye, slik at det sammenlagt var 47 klokker. Hele klokkespillet er fornyet i 1981 med 48 klokker fra [[Petit & Fritsen]] i [[Holland]]. De største klokkene henger i tårnets øverste stokkverk, de mindre i spirets åpne kuppel. Spillebordet – stokklaveret – befinner seg på etasjen imellom. Klokkespillet spiller automatisk hver fulle time fra kl 8 til midnatt.
* {{Audio|Vor_Frelsers_Kirke_Copenhagen_carillon_sample.ogg|Lydeksempel fra  klokkespillet (Første del av kl 12:00 melodien.)}}