Redigerer Voltaire (avsnitt)

=== Ferney ===
[[Fil:Voltaire's chateau, Ferney.JPG|thumb|right|Voltaires slott i Ferney.]]
[[Fil:Voltaire statue, Ferney.JPG|thumb|Statue av Voltaire i Ferneys sentrum.]]
Voltaire bosatte seg på godset Les Délices rett utenfor Genève hvor han blant annet opprettet et eget teater og spilte selv på scenen. Han begynte også en høflig brevveksling med byens mest berømte innbyggere, [[Jean-Jacques Rousseau]], men Voltaires harde kritikk av kristendommen førte til at de kom til utkjempe harde debatter. 

Genève hadde mottatt Voltaire åpent i begynnelsen, men deretter følte byen den berømte mannens nærvær som belastende, særlig etter utgivelsen av den uanstendige ''La Pucelle d'Orléans'' (''Jomfruen fra Orléans'') i 1755. Genèves lov tillot ikke teaterforestillinger overhodet, noe Voltaire også måtte finne seg i. Han søkte i derfor et annet sted å slå seg ned på hvor han kunne nyte Genèves politiske frihet og Frankrikes sosiale frihet. I slutten av 1758 kjøpte han eiendom i [[Ferney-Voltaire|Ferney]], en halvannen mil fra Genève, men på fransk jord. Her lot han bygge et slott hvor han bodde resten av livet, i rundt tyve år. Herfra utøvet han en utrolig innflytelse på den europeiske mening, og mange av tidens berømte og innflytelsesrike mennesker, som [[James Boswell]], [[Giacomo Casanova]], [[Edward Gibbon]], og den svenske kongen [[Gustav III av Sverige|Gustav III]], valfartet til Ferney for å treffe Voltaire. Etter at han selv hadde opplevd vanskeligheter med å avfinne seg hofflivet i Frankrike og Preussen, kunne han selv hoff, skjønt selv kalte han seg «Europas krovert».<ref>Den skotske dagbokskriveren James Boswell nedtegnet deres samtale i 1764 og som er utgitt i boken [http://www.jamesboswell.info/literature/boswell-grand-tour-i-1763-1764 Boswell and the Grand Tour].</ref> 

Med seg i den landlige idyll hadde han Marie Louise Mignot. «Vi bygger rom for våre venner og høns,» skrev han i et brev. I og med at stedet lå på grensen kunne han raskt slippe unna om den politiske situasjonen endret seg for ham. Han var ikke bare filosof i ordet, men også i handling i opplysningstidens ånd. Han forbedret sitt gods, fikk grøftet myrer, plantet trær, forbedret avlen med fe og bygde den første kirken på stedet. I kirken står inskripsjonen «Deo erexit VOLTAIRE» («Reist til Gud av VOLTAIRE»), Voltaires navn var skrevet med de største bokstavene.

Ved siden av landbruk begynte han med industri, opprettet et [[garveri]], fabrikkerte ullstrømper og satte i gang en urfabrikk. Og ikke minst, med et stikk til myndighetene i Genève, bygde han et teater som satte opp hans egne stykker, og publikum var Genèves bedre borgerskap. Det som hadde vært et sted med rundt 40 mennesker vokste til en by på rundt 1200 mennesker. Ferney het opprinnelig ''Fernex'', men Voltaire endret «x» til en «y» grunnet det store antallet landsbyer i området med navn som endte på «x». Etter den franske revolusjonen ble byens navn endret til «Ferney-Voltaire» i hans ære.

[[Fil:Candide1759.jpg|thumb|left|125px|Tittelsiden til ''[[Candide]]'']]
Her begynte Voltaire å skrive ''[[Candide|Candide, ou l'Optimisme]]'' (''Candide, eller optimismen'') i 1759. Det var en satire blant annet på [[Gottfried Leibniz]]' filosofi, dennes optimistiske [[determinisme]], og boken er kanskje det verk som Voltaire er best kjent for. Inspirasjonen var delvis påvirket av Voltaires reaksjon på hvordan hans samtid reagerte og tolket det store [[jordskjelvet i Lisboa]] noen år tidligere. Voltaire skrev øyeblikkelig et dikt om naturkatastrofen som kostet 30 000 mennesker livet, ''La Destruction de Lisbonne'' (''Lisboas ødeleggelse'', 1756), og reviderte diktet og uttrykte seg krassere samme år under tittelen ''Le Désastre de Lisbonne'' (''Lisboas katastrofe''). Tragedien i [[Portugal]] ga Voltaires tro på en verdensorden en knekk, og forholdet til Gud ble problematisk, noe han forsøkte å uttrykke i romanen ''Candide''. Hovedperson, hvis navn Candide kan bety «åpen» eller «troskyldig» opplever burleske opplevelser nær verden over, og det meste går ham imot; krig, slaveri og naturkatastrofer. Til sist er den filosofi hovedperson kan trekkes ut er å arbeide ''uten'' å filosofere, når enhver yter sitt er det mulig å holde ut tilværelsen.

[[Fil:Ecrazer-l-infame-1.jpg|thumb|Manuskript av Voltaires håndskrift angående saken [[Jean Calas]]. Den berømte frasen ''écrasez l'infâme'', finnes nederst. Han benyttet denne frasen hyppig som avslutning på sine brev.]]
Hans hovedverk de siste årene var likevel hans ''[[Dictionnaire philosophique|Dictionnaire Philosophique portatif ou la Raison par alphabet]]'' (''Filosofisk lommeleksikon eller Fornuften i alfabetisk orden,'' 1764), en [[Wikipedia]]-lignende bok som ble større for hver utgave. Den besto av korte og lange filosofiske essay som dekket alle slags problemer, politisk, sosiale, økonomiske, filosofiske, religiøse, [[Estetikk|estetiske]] og lignende. Utgaven fra 1764 inneholdt rundt hundre artikler mens nyere opplag fra 1772 hadde antallet seksdoblet seg. Hans utallige skrivende gjester fikk utdelt oppgaver alle slag, en hektisk oppgave i opplysningens tjeneste.<ref name="The Life of Voltaire"/> Intensiteten i hans arbeid kan også karakteriseres at han egenhendig besvarte seks tusen brev bare mens han bodde på Ferney. Han hadde en slik posisjon i Europas åndsliv at myndighetene måtte betrakte ham som en reell maktfaktor. Det kom til syne da Voltaire med hell grep inn i en rekke rettssaker som besto av opplagte justismord.

1760-tallet ble han en forkjemper for urettmessig forfulgte mennesker, saken om [[Jean Calas]] er den mest kjente. Denne protestantiske [[Hugenotter|hugenotten]], en handelsmann fra [[Toulouse]], ble [[tortur]]ert til døde i 1762 med begrunnelsen at han hadde drept sin sønn for at sønnen hadde konvertert til katolisismen. Hans eiendeler ble konfiskert og hans døtre ble tatt fra hans enke og tvunget inn i et kloster. Voltaire så dette som et opplagt sak av religiøs forfølgelse og intoleranse, og greide å tvinge fram en ny rettssak som førte til full frifinnelse og erstatning for familien Calas i 1765.<ref name="The Life of Voltaire"/> Andre saker som Voltaire engasjerte seg i var [[Pierre-Paul Sirven]], som lignet Calas’, og [[François-Jean de la Barre]] og dennes venn Gaillard d'Etalonde, som i motsetningen til la Barre kunne flykte til Sveits mens la Barre ble torturert og brent på bålet i [[1766]] for at han ikke tok av seg hatten overfor en religiøs prosesjon.