Redigerer Vladimir Vernadskij (avsnitt)

==== Nye vitenskaper ====
Vernadskij var den første som ga meninginnhold til begrepet [[biosfære]]n og hans konsept for begrepet er fremdeles det som benyttes. Ordet «Biosphäre» ble første gang brukt av den østerrikske [[geolog]]en [[Eduard Suess]] (1831–1914). Vernadskij pekte på tre erfaringsbaserte forhold som forklarer konseptet om biosfæren:{{sfn|Vernadskij|1997|p=14–19}}<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Smil, Vaclav | utgivelsesår = 2002 | tittel = The earth’s biosphere: evolution, dynamics, and change | isbn = 0-262-19472-4 | utgivelsessted = New York | forlag = The MIT Press | url = | side = 1–3}}</ref>
* Jorden er en selvstendig [[Kule (geometri)|sfære]]. 
* Livet på jorden blir som en egen geologisk påvirkning å regne. I praksis er alle geologiske egenskaper med jorden påvirket av biologiske forhold.
* Påvirkningen som livet har på jorden, blir bare mer og mer omfattende etter som tiden går. Antallet og styrken av kjemiske prosesser har stadig økt i jordens historie, dermed blir jorden en større og større en del av biosfæren.

Vernadskij så på biosfæren som «en region der kosmisk energi blir transformert». Jordsystemet er altså en planet som eksisterer i et kosmisk miljø som får sin energi fra solen, som blant annet blir til næringsstoffer i plantene og varme i klimasystemet. Dette var en slags [[Termodynamikk|termodynamisk]] [[kosmologi]].{{sfn|Vernadskij|1997|p=20–32}} I en forelesning holdt i 1902 gjorde han rede for et vitenskapelig helhetlig verdenssyn. Han var inspirert av sine tidligere lærere, som mente at et sammenfattet syn på naturen er nødvendig. Han nevnte at flere gamle religioner og filosofiske retninger har en oppfatning om naturen som sammenbundet. Senere utover på 1900-tallet var flere vitenskapsfolk opptatt med hypoteser om livets opphav. Vernadskij omformulerte problemet til å handle like mye om biosfærens opphav. Han mente at for å finne ut av livets opprinnelse måtte en finne de betingelser i biosfæren som er nødvendig for liv. Dermed ble fokuset rettet mot å finne empiriske beviser for livsbetingelser i geologien og geokjemien.{{sfn|Bailes|1990|p=179–198}}

Vernadskij mente at massen av livløs materie som utskilles av levende organismer, er mye større enn vekten av biosfærens biomasse. På grunn av denne store strømmen av materiale utgjør det levende livet den største påvirkning av jordskorpen. Dette påvirker atmosfærens sammensetning av gasser og fører til deponier av mineraler på jordens overflate. Oppfatningen blant geologer var at jordens atmosfære og dens gasser hadde blitt fanget av jordens gravitasjon. Altså et motsatt syn.{{sfn|Bailes|1990|p=179–198}}

Med konseptet om biosfæren ble naturen og jordkloden sett på som et dynamisk geokjemisk system for energi og materie, eller som en «termodynamisk maskin». Dette var en [[Holisme|holistisk]] ide om jorden som stod stikk i strid til et tradisjonelt, mekanistisk og reduksjonistisk syn på naturen. Holisme ble sett på som både [[Vitalisme|vitalistisk]] og antivitenskapelig. Blant annet var Vernadskij påvirket av den franske filosofen [[Henri Bergson]] (1859–1941) og hans bok ''L'Evolution créatrice'' fra 1907. Bergson mente at ved begynnelsen av 1900-tallet stod biologien i strid med fysikk og kjemi, etter at disse fagene hadde rådet grunnen som de moderne vitenskapene i 300 år.{{sfn|Vernadskij|1997|p=20–32}}

Vernadskij var en av de første forskerne som forstod den store muligheten som radioaktivitet har som [[energikilde]]. Han var også en av de første som kom opp med en teori om at varmeoppbyggingen fra radioaktivitet i jordens indre er en drivkraft bak mange geokjemiske prosesser.<ref name=EB/>