Redigerer
Vivipari
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==Uttrykket «vivipari» om planter== [[Fil:Poa alpina a2.jpg|thumb|Vivipar [[fjellrapp]] (''Poa alpina'' subsp. ''vivipara'') {{foto|Jerzy Opioła}}]] Uttrykkene brukes også om enkelte [[planter]]. Særlig i [[mangrove]]sumper hender det at nye planter utvikler seg ved at et befruktet [[frø]] blir sittende på moderplanten og danner både stengel, rot og blader mens de forsynes med energi og byggemateriale fra moderplanten. Den nye planten er et resultat av [[kjønnet formering]]. Når planten er moden, faller den rett ned i den myke gjørma og slår rot med en gang, slik at den ikke blir skylt til havs av tidevannet. Slik vivipari hos planter kalles ''fruktifikativ vivipari'', ettersom den nye planten har utgangspunkt i forplantningsstrukturen.<ref>{{Kilde www|forfatter=Ng, P.K.L. & Sivasothi, N.|tittel=How plants cope in the mangroves: Vivipary|url=http://mangrove.nus.edu.sg/guidebooks/text/1044.htm|verk=A Guide to Mangroves of Singapore|utgiver=National University of Singapore|besøksdato=2015-06-18}}</ref><ref name="ec96">{{Kilde artikkel | forfatter=Elmqvist, T. og P.A. Cox | tittel=The evolution of vivipary in flowering plants | publikasjon=Oikos | utgivelsesår=1996 | bind=77 | nummer=1 | side=3–9 | doi=10.2307/3545579 | jstor=3545579 | issn=1471-2954}}</ref> En del planter som lever i ekstremt værharde og næringsfattige omgivelser, danner nye planter vegetativt gjennom at planten har vegetative skudd eller yngleknopper som vokser til nye planter mens de henger på moderplanten. Den nye planten er et resultat av [[ukjønnet formering]] og er genetisk identisk med morplanten. Dette kalles ''falsk vivipari'' eller ''vegetativ vivipari''. Slik vivipari er vanligere i nordlige og høyereliggende strøk. I Norge gjelder dette for eksempel [[harerug]] og [[gress]]artene [[fjellrapp]] og [[geitsvingel]].<ref>{{Kilde www|forfatter=Halvor Aarnes|tittel=Vivipari|url=http://www.mn.uio.no/ibv/tjenester/kunnskap/plantefys/leksikon/v/vivipari.html|verk=Botanisk- og plantefysiologisk leksikon|utgiver=Institutt for Biovitenskap, Universitetet i Oslo|dato=2011-02-04|besøksdato=2015-07-20}}</ref><ref name="ec96" />
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:CS1-vedlikehold: Ekstra tekst
Kategori:Sider med kildemaler som bruker besøksdato og mangler URL
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon