Redigerer Vits (avsnitt)

==Forskjellige slags vitser==
Forskjellige vitsetyper kan grupperes i kategorier etter innhold og form. Det er særlig vanlig med [[ordspill]] eller humoristiske [[dialog]]er, for eksempel mellom foreldre og barn, mann og kone, lærer og elev eller lege og pasient. I tillegg er mange vitser bygd opp etter faste mønstre, for eksempel som [[gåte]]r, eller som korte historier med faste figurer, både etniske grupper og navngitte personer, ofte nabofolk, minoriteter, byoriginaler og kjendiser. Andre motiver som går igjen i norske vitser, er blant annet biler (særlig bilmerkene [[Lada]] og [[Škoda]]), dumme blondiner, upopulære svigermødre og kelnere («flue i suppa»).

Oversikten under viser noen vanlige vitsetyper og begreper i Norge. Samme vits kan tilhøre flere kategorier.

===Ordspill===
Ordspill er en lek med ord som lyder likt eller som har flere betydninger. Verbale leker, misforståelser og tolkninger er hovedpoeng i svært mange vitser:

*''Hvilket dyr er det høfligste? Bukken.''
*''- Kan jeg få hund til jul, pappa? – Nei, i år blir det ribbe, som vanlig!''
*''Da barnet på ski kolliderte med ei stor gran, ropte han: Tre mot én er urettferdig!''
*''En høne, flere høns – en hane, flere hans''

Disse kan også være tospråklige, denne fra USA:

*''The Norwegian immigrant in the Midwest was sharpening his axe when the grindstone's handle broke. So he took his axe over to the neighbor's farm and said: "Æ have broken my veiv. Æ must slipa with yours!"''

===Formel- og reglevitser===
De fleste vitser er bygd opp på samme måte med en innledende, kort historie, tydelige personer og et overraskende poeng. Hvis oppbygginga følger en enda tydeligere formel eller et gitt mønster, kan vitsene betegnes som formel-, mønster- eller reglevitser. Ofte bygger de på ordspill og er ment for barn. Norske eksempler på slike vitser er blant annet

*'''Alle barna-vitser''' har en enkel form. De kom på [[1990-årene|1990-tallet]] og ble svært populære:
**''Alle barna satt i båten – unntatt Kåre, han var åre.''
**''Alle barna matet dyrene – unntatt Tor, han var fôr.''
**''Alle barna tittet inn i mikrobølgeovnen – unntatt Knut, han tittet ut.''
**''Alle barna hadde flasketuten peker på, unntatt Jan, han måtte drikke tran''
**''Alle barna gikk seg vill i skogen unntatt Torunn, hun var sporhund.''
**''Alle barna handlet på Rema 1000 unntatt Arne Brimi, han handlet på Rimi.''
**''Alle barna likte gris unntatt Knut, han likte stut.''
*'''Det er bedre-vitser'''
**''Det er bedre med en dram i timen enn en time i Drammen.''
**''Det er bedre å ha elg i skogen enn å ha hjort i buksa.''
*'''Hvorfor-vitser'''
**''Hvorfor ikke ta risker, når man kantareller?''
**''Hvorfor kan ikke jeg brenne, når Willy Brandt?''
**''Hvorfor kan ikke jeg skryte, når risengrynsgrøt?''
**''Hvorfor kan ikke jeg svi grøten én gang, når Wergelandsveien 5?''
**''Hvorfor kan ikke du le, når Geilo?''
*** også: ''Hvorfor kan ikke jeg le, når Solo?''
**''Hvorfor kan ikke jeg le når Hitler??''
**''Hvorfor kan ikke jeg drite når gelendret?''
**''Hvorfor kan ikke jeg hoste, når Morten Harket?''
** "Hvorfor kan jeg ikke kysse, når heile Norge har kyst?"
**''Hvorfor kan ikke Sverige gi te'bake Härjedalen når Agathe Backe-Grøndahl?'' (Øystein Sunde)
*'''Har du hørt-vitser''':
**''Har du hørt om katta som tok rotta på bikkja?''
**''Har du hørt om sebraene som gikk over streken?''
**''Har du hørt om sauen som falt ned og ble lam?''

===Vitsegåter===
Enkelte [[gåte]]r har samme overraskende, komiske poeng som vitser. Vitsegåtene er formelvitser, og ofte oppstår humoren i bruddet med mønsteret:

*''Hva er likheten mellom en sjiraff og en elefant? Begge begynner på e for sjiraffen heter Egil.''
*''Hva er forskjellen mellom en elefant? Den kan verken sykle.''

===Metavitser===
Metavitser er formelvitser som leker med kjente vitsemønster på en selvreflekterende måte. Det brukes flittig som poeng i mange slags vitser. Hvis tilhøreren ikke kjenner mønsteret eller grunnlaget, blir vitsen intern og uforståelig.

*''Hva er forskjellen mellom to elefanter? De kan verken sykle tandem.''
*''Nordmannen, svensken og dansken er på pub. Så møter de en franskmann. Da sier nordmannen: «Hei, jeg tror du er i feil vits.»''

===Groviser===
Grove eller frekke vitser, ofte kalt groviser, handler først og fremst om [[kjønn]], [[samleie|sex]] og seksuelle [[tabu]]er, men kan også inneholde grotesk, [[svart humor]], [[galgenhumor]] og grov lytekomikk. De er mer eller mindre direkte:

*''Da Lars og Laura hadde sendt de siste gjestene hjem etter gullbryllupsfeiringen, gikk de og la seg.''

:''- Husker du, Lars, da vi var forlovet, sa Laura, da likte du å bite meg i øret.''
:''Da sto Lars opp og gikk på badet.''
:''- Hvor skal du Lars? spurte hun.''
:''- Jeg skal bare hente gebisset mitt, svarte han.''

*''- Hvilket ord begynner på P og slutter på U-L-E? – Pepperkakesmule.''(eller pistolkule)

[[Kofferthumor]] er morsomheter som bygger på at «en tenker koffert», det vil si at en er overfokusert på det seksuelle og tolker nøytrale ord og handlinger som noe seksuelt.

===Etniske og rasistiske vitser===
[[Fil:1900sc Postcard-Alligator 01.jpg|thumb|[[Rasisme|Rasistisk]] [[humor]] var særlig vanlig i det rasedelte [[Amerikas forente stater|USA]] fram til [[1950-årene|1950-tallet]]. Postkortet viser «alligator-åte» i [[Florida]].]]
Å latterliggjøre et naboland eller en spesiell [[etnisitet|etnisk]] gruppe er svært utbredt, enten det gjelder [[Sverige|svensker]], [[molbo]]er eller gjerrige [[Skottland|skotter]]. I slike vitser er «de andres» dumhet den komiske faktoren, og selv om innholdet ofte er svært uskyldig, kan vitsene forsterke fordommer og styrke samholdet i «vi-gruppa». Vitser som bygger på etniske, [[kultur]]elle eller [[religion|religiøse]] forskjeller er særlig vanlig i [[Amerikas forente stater|USA]], for eksempel i historier om «jøden, katolikken og protestanten». 
* Mange vitser som latterliggjør fremmede folkegrupper er ikke egentlig rasistiske, men spiller på manglende sosial eller kulturell kompetanse, for eksempel manglende språkforståelse. De kan likevel oppleves som uttrykk for disrespekt:
** ''Innvandrerkona var gravid, sto på kjøkkenet og bestemte seg for å fortelle det til mannen sin: «Achmed, jeg er på tjokken.» «Javel» svarte Achmed. «Jeg er i stoa.»''
* '''Svenskevitser''' er våre mest kjente etniske vitser, selv om poenget ofte er veldig enkelt og beregnet på barn og vitsene sjelden handler om kulturelle forskjeller. I Sverige og USA er det for øvrig henholdsvis norskevitser og vitser om [[Polen|polakker]] med nøyaktig samme innhold som i de norske svenskevitsene.
** ''Vet du hvordan du senker en svensk ubåt? Du svømmer ned og banker på døra.''
* '''Nordmannen, svensken og dansken''' er en stor mengde vitser som bygger på den samme formelen der tre personer blir sammenliknet i en kort historie. Det varierer hvem som er den dummeste eller smarteste:
** ''Svensken, dansken og nordmannen var på ei øde øy. En dag fløyt det i land ei flaske. Da de gnei på den, kom det ut en ånd. De fikk ett ønske hver. Nordmannen ønska seg hjem. Det gjorde dansken også. Da blei svensken så ensom at han ønska dem begge tilbake igjen.''
* '''Rasistiske vitser''' bygger på [[rasisme|rasehat]] og fordommer og kan være svært grove. De kan for eksempel spille på likheter mellom fargede og aper, eller på at spesielle typer negativ atferd er vanlige for [[samer]], [[tatere]], [[aboriginer]] eller andre minoriteter. Kjente historiske eksempler er blant annet latterliggjøringa av [[neger|negrene]] i [[Amerikas forente stater|USA]] og [[nasjonalsosialisme|nazistenes]] [[antisemittisme|jødevitser]] i forrige århundre. Rasistiske vitser kan fortsatt være politisk motivert.

===Politiske vitser===
[[Politikk|Politiske]] vitser har ofte et velformulert, politisk poeng, men kan også være uttrykk for en befriende lek med det alvorlige, for eksempel med strenge myndigheter eller en vanskelig situasjon. [[Karikatur]]tegninger i aviser og [[satire|satiriske]] TV-programmer inneholder ofte politiske vitser, mens muntlige, folkelige vitser med politisk innhold er vanligere i land der samfunnskonfliktene er større enn i Norge.

*''Problemet med politiske vitser er at de blir valgt.''

===Bløte vitser===
Begrepet bløt vits, eller en blødme, kan brukes om alle dumme vitser og platte ordspill. En «tørr vits» er en tilsvarende enkel vits, men som sparer på virkemidlene.

*''Hvor lærer haiene engelsk? På High School.''
*''- Du er ikke sann! – Nei! Jeg er grus.''
*''- Kelner, det ligger et høreapparat i suppen min! – Hæ?''
*''- Sandkornet og haien møttes. – Heisann, sa haien, – Hei, hai, sa sandkornet''

===SMS-vitser===
SMS-vitser kan være av alle typer, men fordi de skal formidles som private [[short Message Service|tekstmeldinger]] via [[mobiltelefon]] er de skriftlige, ganske korte (en enkeltmelding inneholder vanligvis maksimalt 160 tegn) og ofte grove. De kan kjøpes eller lastes ned gratis fra flere leverandører og videresendes til andre. Enkelte tilbyr også oppleste vitser i vitse- eller tulletelefontjenester. SMS-vitsene kan også være såkalte kjedemeldinger:

*''Send denne SMS'en til 1 du elsker, 1 du hater, 1 du godt vil ha, 1 du savner, 1 venn og 1 tulling. Tenk så på hvorfor jeg sender den til deg…''

===Barnemunn===
Små barns kreative omgang med språket sammen med en begrenset livserfaring fører ofte til overraskende konklusjoner.

*''Uten pappa måtte vi kaste alle matrestene.''
*''Når bestemor har tannpine legger hun bare tennene i et glass.''