Redigerer Visebølgen i Norge (avsnitt)

====Dolphins Viseklubb====
12. mars 1966 startet [[Viseklubben Dolphins|Dolphins Viseklubb]] i Frisksportrestauranten i Oslo, men flyttet senere til større lokaler i Frimurerlosjen. Initiativtakeren [[Ole Hauki]] var blitt kjent med den nordamerikanske folk song-tradisjonen under et lengre opphold i USA. De første som opptrådte i Dolphins var gruppa [[The Sing Singers]] <ref>Aftenposten 12. mars 1966.</ref> som Hauki hadde startet året før med blant andre [[Ole Paus]] som medlem.

De første fra Dolphins-miljøet som ga ut plate, var duoen [[The Young Norwegians]]. Medlemmene [[Lillebjørn Nilsen]] og [[Bjørn Morisse]] møttes i Dolphins. I 1966 kom den første singelen med sangene ''[[Plenty Nothingness and Love]]'' og ''[[Det står ein friar uti gare]]''. Året etter kom den første av to LP-plater, ''[[Things On Our Mind]]''. På ''[[Music (album)|Music]]'' (1968) var også [[Steinar Ofsdal]] blitt medlem.<ref>[http://www.lillebjorn.no/2010/12/the-young-norwegians/ Lillebjørn Nilsens hjemmeside]</ref>

I 1968 gjorde [[Arne Bendiksen]] studioopptak med medlemmer av klubben, men platen ''[[Viser i trengsel]]'' kom ikke ut før i 1972. Her deltok [[Øystein Sunde]], [[Sissel Kvambe|Sissel]] og [[Eivind Kvambe]], [[Finn Kalvik]], The Young Norwegians, [[Hege Tunaal]], [[Lars Klevstrand]], [[Bjørn og Ulf]], [[Kari Svendsen]], [[Jon Arne Corell]], [[Peter Skodbo]] og [[Kinsfolk]].

Dolphins eksisterte til 1970. Som i USA besto miljøet av en blanding av soloartister, duoer og grupper av ulik størrelse. [[Christiania Fusel & Blaagress]] ble startet etter en Dolphins-kveld i februar 1968.{{tr}} Høsten 1968 ga de ut singelen ''[[Better Times a-Comin'|Det kjem nok betre tider]]'' / [[Mama Don't Allow|Mamma vi’kke ha]] og i 1972 LP-en [[Som varmt hvetebrød i tørt gress]]. Andre grupper var [[Convivium]], [[To + To]] og [[Gruppe 4]]. Det var likevel først og fremst som soloartister Dolphins-medlemmene skulle bli lagt merke til etter hvert som de platedebuterte: Lars Klevstrand (1968), Hege Tunaal (med Lars Klevstrand 1969), Ole Paus, Øystein Sunde (1970), Lillebjørn Nilsen og Finn Kalvik (1971). Fra miljøet skulle Jon Arne Corell og [[Jack Berntsen]] bli de som sterkest engasjerte seg i den mer eksplisitt politiske visesangen i 1970-årene.{{tr}}