Redigerer Viktor Orbán (avsnitt)

=== Politiske standpunkter ===
Under forhandlingene om EUs østutvidelse forlangte Orbán i en tale i EU-parlamentet i 2002 at Tsjekkia og Slovakia måtte erklære [[Beneš-dekretene]], som var grunnlaget for den [[etnisk rensning|etniske rensningen]] av etniske tyskere og etniske ungarere ([[madjarer]]) fra disse landene, for ugyldige, før de kunne bli innvilget EU-medlemskap.<ref>{{Kilde www|url=https://www.politico.eu/article/visegrad-summit-cancelled-as-orban-salts-war-wounds/|tittel=Visegrad summit cancelled as Orbán salts war wounds|besøksdato=2020-05-22|forfattere=|dato=2002-02-27|fornavn=European|etternavn=Voice|verk=POLITICO|forlag=|sitat=A row erupted after Hungary's premier Viktor Orbán told MEPs the post-war 'Benes decrees' violate the political criteria for joining the Union. The laws led to the expulsion of 30,000 ethnic Hungarians from current-day Slovakia and 2.5 million Sudeten Germans from what is now Czech territory in 1945–6.}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Czech Decrees, Dating to 40's, Divide Europe|url=https://www.nytimes.com/2002/02/27/world/czech-decrees-dating-to-40-s-divide-europe.html|avis=The New York Times|dato=2002-02-27|besøksdato=2020-05-22|issn=0362-4331|språk=en-US|fornavn=Ian|etternavn=Fisher|side=|sitat=Hungarian Prime Min Viktor Orban calls for repeal of decrees issued by Edvard Benes, Czechoslovakia's postwar president, allowing for}}</ref><ref>Simon, J. (2003). ''Hungary and NATO: Problems in civil-military relations''. Rowman & Littlefield Publishers.</ref> EU etterkom ikke kravet.

I en tale i den rumenske byen Baile Tusnad i juli 2022 uttalte Orban at han ikke ønsket å bli et land av blandet rase, land der slikt skjer er ikke lenger nasjoner ifølge Orban. Uttalelsen ble skarpt kritisert og hans langvarige medarbeider Zsuzsa Hegedüs gikk av i protest. Hegedüs kalte talen nazist-prat som var [[Joseph Goebbels]] verdig. Romanias utenriksminister [[Bogdan Aurescu]] kalte uttalelsene uakseptable og Luxembourgs utenriksminister fordømte uttalelsene på det sterkeste.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dw.com/en/eu-fallout-grows-over-orbans-openly-racist-words/a-62660978|tittel=EU fallout grows over Orban's 'openly racist' words {{!}} DW {{!}} 31.07.2022|besøksdato=2022-08-06|fornavn=Deutsche|etternavn=Welle (www.dw.com)|språk=en-GB|verk=DW.COM}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dw.com/en/orbans-pure-nazi-speech-triggers-political-earthquake/a-62619164|tittel=Orban's 'pure Nazi' speech triggers political earthquake {{!}} DW {{!}} 27.07.2022|besøksdato=2022-08-06|fornavn=Deutsche|etternavn=Welle (www.dw.com)|språk=en-GB|verk=DW.COM}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Hungary PM Viktor Orban adviser Hegedus resigns over 'pure Nazi' speech|url=https://www.bbc.com/news/world-europe-62313579|avis=BBC News|dato=2022-07-27|besøksdato=2022-08-06|språk=en-GB}}</ref>

Den østerrikske statsviteren Hans-Georg Heinrich mener at Orbán ikke er tilhenger av noen fast ideologi og at han ikke formidler noe klart bilde av hvordan Ungarn bør være i fremtiden. Ifølge Heinrich er ideologi bare Orbán et middel til å beholde makten. På 2010-tallet var Orbáns holdning preget av: Orden med klare hierarkier i samfunnet; maskuline verdier; stabilitet; nasjonal uavhengighet; etno-nasjonalisme; sterkt lederskap og styrte markeder. Orbán omfavnet liberalisme da han var studentleder i opposisjon til kommunistregimet og ble i 1992 valgt til nestleder i [[Den liberale internasjonale]]. Etter valgnederlaget i 1994 trakk Orbán partiet Fidesz i en nasjonalistisk retning. Fra 2010 har Orbán fremmet det han kaller «illiberalt demokrati» som innebærer at de liberale ikke vinner valg: For Orbán gir demokrati mening bare når de «riktige» vinner frem, det vil si konservative politikere. Han har selv avvist påstander om at regimet er autoritært og at det kan være fungerende demokrati selv om liberale ikke vinner.<ref name="Heinrich" /> 

Han har fremstilt Ungarn som det kristne Europas forsvarer mot en forestilt islamsk trussel. Sosiologen Gyula Tellér har underbygget Fidesz' og Orbáns antakelse at de siste restene av Janos Kádárs regime fortsatt finnes og må rives opp med roten for å skape fremskritt i Ungarn. Dette innebærer blant annet forestilling om at de tidligere kommunistene har invitert utenlandske investorer som landet har blitt avhengig av. Med «investor» siktes det i hovedsak til [[George Soros]].<ref name="Heinrich">Heinrich Hans-Georg (2019): [https://doi.org/10.2307/j.ctvdf08xx.10 From Horthy to Orban: Neo-Authoritarianism in Hungary]. I Jerzy J. Wiatr, red., ''New Authoritarianism: Challenges to Democracy in the 21st century'', Opladen-Berlin-Toronto: Barbara Budrich Publishers: 100–128.</ref>

Under [[Russlands invasjon av Ukraina 2022]] avsto han fra å kritisere Russland.  Han motsatte seg våpenhjelp til forsvar av Ukraina og hevdet av slik hjelp ville gjøre 3. verdenskrig mer sannsynlig.<ref>[https://www.abcnyheter.no/abctv/nyheter/nG58dABx/viktor-orban-advarer-om-at-vestlig-militaerhjelp-til-ukraina-gjor-tredje-verdenskrig-mer-sannsynlig Viktor Orban advarer om at vestlig militærhjelp til Ukraina gjør tredje verdenskrig mer sannsynlig], ABC Nyheter, 31. mars 2023</ref>

I 2025 vedtok parlamentet Orbans forslag til grunnlovsendring med forbud med [[pride]]-fester og andre [[LHBT]]-markeringer.<ref>{{Kilde avis|tittel=Hungary passes constitutional amendment to ban LGBTQ+ gatherings|url=https://www.theguardian.com/world/2025/apr/14/hungary-poised-to-adopt-constitutional-amendment-to-ban-lgbtq-gatherings|avis=The Guardian|dato=2025-04-14|besøksdato=2025-04-15|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=Ashifa|etternavn=Kassam|fornavn2=Ashifa Kassam European community affairs|etternavn2=correspondent}}</ref>