Redigerer Vikna (avsnitt)

== Historie ==
=== Forhistorisk tid og bondekulturen ===
[[Fil:Smykke fra Lyngsnes på Ytter-Vikna, Nord-Trøndelag (19885273005).jpg|thumb|Skifersmykke funnet i en myr på Ytre Vikna. Smykket kan ha vært en offergave. {{byline|Åge Hojem/NTNU Vitenskapsmuseet i samarbeid med Halldis Nergård/Adresseavisen}}]]

Arkeologiske funn påviser menneskelig bosetting i Vikna siden [[Fosna-Hensbacka-kulturen|Fosna-kulturen]], like etter isens tilbaketrekning under [[siste istid]].<ref>{{Kilde bok|forfatter=Alsaker, Sigmund|år=2005|artikkel=Fosnakulturen – pionerene|redaktør=Bull, Ida|tittel=Trøndelags historie. Bind 1: Landskapet blir landsdel, fram til 1350|forlag=Tapir akademisk forlag|utgivelsessted=Trondheim|isbn=978-82-519-2001-8|side=18–23}}</ref> De eldste boplassene i Vikna ligger 50–80&nbsp;moh. og går trolig tilbake til 7–8&nbsp;000 år f.&nbsp;Kr., noe som følge av landhevingen skulle bety at boplassene lå i strandkanten. Det var antageligvis en fangstkultur. Fra [[yngre steinalder]] 3–2&nbsp;000 f.&nbsp;Kr. er det påvist boplasser på både Indre og Ytre Vikna.<ref name="Olsvik" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Marstrander, Sverre|år=1954|artikkel=Trøndelag i forhistorisk tid|redaktør=Fiskaa, Haakon M. og Myckland, Haakon Falck|tittel=Norges bebyggelse. Nordlige seksjon. Fylkesbindet for Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Nordland fylker|utgivelsessted=Oslo|forlag=Norsk faglitteratur|side=38–39|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012052224041}}</ref> Det er funnet flintdolker på Fjukstad, Lissula og Rørvik. I yngre steinalder begynte også formingen av Viknas landskap med helårsbeite med sau, lyngbrenning, lyngslått og torvdrift, noe som fortrengte skogen og skapte [[kystlynghei]].<ref>{{Kilde bok|forfatter=Herje, Torunn og Alsaker, Sigmund|år=1999|tittel=Kysten vår. Namdalskysten gjennom 10&nbsp;000 år|utgivelsessted=Namsos|forlag=Kystbok|side=22 og 76–77|isbn=82-91134-24-3|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010120120009}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Alsaker, Sigmund|år=2005|artikkel=Pionerbønder i Trøndelag?|redaktør=Bull, Ida|tittel=Trøndelags historie. Bind 1: Landskapet blir landsdel, fram til 1350|forlag=Tapir akademisk forlag|utgivelsessted=Trondheim|isbn=978-82-519-2001-8|side=61}}</ref>

Bondekulturen med fast bosetning på gårder og i fiskevær fikk antageligvis et virkelig innpass på Viknaøyene i vikingtiden mellom år 600 og 1000 e.&nbsp;Kr. At det er gjort få gravfunn fra eldre jernalder, støtter en slik antagelse. Sammensatte naturnavn som Rørvik og usammensatte øynavn som Vikna er nok de eldste stedsnavnene. Gårdsnavn dannet av ''heim'' på Ryum (Ryem) og ''stad'' på Evenstad, Ofstad, Vikestad, Garstad, Hunnestad, Ramstad og Fjukstad, vitner om sentrale gårder i henholdsvis eldre og yngre jernalder.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Sandnes, Jørn|år=1965|tittel=Namdalens historie til år 1600|utgivelsessted=Namsos|utgiver=Namdal historielag|side=28 og 45|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013091808002}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Skevik, Olav|år=2005|artikkel=Utviding av bygdene|redaktør=Bull, Ida|tittel=Trøndelags historie. Bind 1: Landskapet blir landsdel, fram til 1350|forlag=Tapir akademisk forlag|utgivelsessted=Trondheim|isbn=978-82-519-2001-8|side=233}}</ref>

På Tjønnsøyhåven, med vidt utsyn over havet, er det avdekket en stor steinsetting som kan ha hatt en astronomisk eller mytologisk betydning. Det er også registrert hellere, offersteder, bautasteiner og en [[bygdeborg]] på Varpafjellet på Mellom-Vikna. Funn tyder på forbindelser med svensk kultur, idet det var et viktig marked for skinn og pelsverk, og noe senere med [[hanseatene]]s bergenshandel med utførsel av tørrfisk og innførsel av brødkorn.<ref name="Olsvik" /><ref name="Herje">{{Kilde bok|forfatter=Herje, Torunn og Alsaker, Sigmund|år=1999|tittel=Kysten vår. Namdalskysten gjennom 10&nbsp;000 år|utgivelsessted=Namsos|forlag=Kystbok|side=36–37 og 60–67|isbn=82-91134-24-3|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010120120009}}</ref> Utflyttere fra Vikna på Island er nevnt i ''[[Landnåmabok]]''.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Marstrander, Sverre|år=1954|artikkel=Trøndelag i forhistorisk tid|redaktør=Fiskaa, Haakon M. og Myckland, Haakon Falck|tittel=Norges bebyggelse. Nordlige seksjon. Fylkesbindet for Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Nordland fylker|utgivelsessted=Oslo|forlag=Norsk faglitteratur|side=116|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012052224041}}</ref>

[[Svartedauden]] medførte at halvparten av jernaldergårdene i Vikna ble liggende øde.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Sandnes, Jørn|år=1965|tittel=Namdalens historie til år 1600|utgivelsessted=Namsos|utgiver=Namdal historielag|side=182–183|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013091808002}}</ref>

=== Havet gir, og havet tar ===
[[Fil:Fiskebåter Nordøyan.jpg|mini|left|Fra Nordøyan, ca. 1920–1924.]]

På 1400- og 1500-tallet opplevde Viknaværene godt innsig av skrei og god avsetning, og kystbygder som Vikna ble de rikeste i Namdalen. [[Jektefarten]] til Bergen var betydelig. Det største været var Nordøyan. Det var også fast bosetting på Sørøyan, Gjæslingan, Frelsøya og Haraldsøya.<ref name="Olsvik" /><ref name="Herje" /> Mens [[Nærøya i Nærøy|kirken på Nærøya]] har vært sentrum for hele distriktet, var det, ifølge ''[[Namdalens beskrivelse]]'', også fiskerkapell i fem av Viknaværene.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Herje, Torunn og Alsaker, Sigmund|år=1999|tittel=Kysten vår. Namdalskysten gjennom 10&nbsp;000 år|utgivelsessted=Namsos|forlag=Kystbok|side=48 og 84–85|isbn=82-91134-24-3|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010120120009}}</ref><ref name="Dybdahl">{{Kilde bok|forfatter=Dybdahl, Audun|år=2005|artikkel=Skreifisket|redaktør=Bull, Ida|tittel=Trøndelags historie. Bind 2: Fra pest til poteter, 1350 til 1850|forlag=Tapir akademisk forlag|utgivelsessted=Trondheim|isbn=978-82-519-2002-5|side=169}}</ref> Mange øyer som lå gunstig til ved fiskefeltene og som tillot noe jordbruk, ble bosatt for første gang i denne perioden. I 1610 hadde Vikna anslagsvis 740 innbyggere. Mellom 1650 og 1850 lå bosetningsmønstret i Vikna nokså fast, til tross for en del dårlige fangstår.<ref name="Olsvik" /><ref name="Fjær" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Sandnes, Jørn|år=1965|tittel=Namdalens historie til år 1600|utgivelsessted=Namsos|utgiver=Namdal historielag|side=285|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013091808002}}</ref>

[[Fil:DS Falken, Rørvik, pre 1910.jpg|mini|DS «Falken» var Nord-Trøndelags første fiskedampskip. Skipet ble overlevert i 1897. Blant kjøperne var [[Christian Ulsund]] på Austafjord og åtte andre viknaværinger. {{byline|Wilhelm Thome}}]]
[[Fil:Sør-Gjæslingan (UBT-TO-071985 01 1).jpg|mini|Fiskebåter og oppkjøpsfartøyer på Sør-Gjæslingan, i havnen rutebåten «Herlaug». I forgrunnen henger fisk til tørk. {{byline|NTNU Universitetsbiblioteket}}]]

I 1625 skal rundt 700 fiskebåter ha blitt overrasket av uvær ved Gjæslingan, og 210 mann skal ha [[Den første gjæslingulykken|omkommet]]. Barbro Hasfjord ble brent som heks i 1647 eller 1648; i tradisjonen blir hun knyttet til den store ulykken, selv om denne forestillingen nok har oppstått etter hennes død.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Hartvigsen, Åge|år=1984|artikkel=Barbro Hasfjord: Brent som heks på Vikna i 1647|tittel=Årbok for Vikna 1983|andre=Utgitt av Vikna historielag og Woxengs Samlinger|utgivelsessted=Rørvik}}</ref>

Fiskeriene fulgte samme mønster i flere hundre år med vinterfiske etter skrei; «plogfiske» etter torsk, lange, brosme og kveite i de ytterste fiskeværene frem Q499704til pinse; sommerfiske etter småtorsk og sei på grunner og tarer frem til slåttonn eller Nærøymartnan i juli; sildefiske utover høsten; og adventfiske etter torsk.<ref name="Dybdahl" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Herje, Torunn og Alsaker, Sigmund|år=1999|tittel=Kysten vår. Namdalskysten gjennom 10&nbsp;000 år|utgivelsessted=Namsos|forlag=Kystbok|side=66|isbn=82-91134-24-3|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010120120009}}</ref> [[Rorbu]]ene ble på 1800-tallet knyttet til sesongfisket etter skrei fra januar til april. Det har sannsynligvis vært sammenhengende rorbubebyggelse i Viknaværene siden middelalderen. Mens antall fastboende oppsittere var noenlunde stabilt i hele perioden med fast bosetting, var det en betydelig oppsving i rorbuene mellom 1900 og 1935.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Søholt, Petter I.|år=1984|artikkel='… Men dog er det smucke husse som de roer wdj …', rorbuer i Nord-Trøndelag med særleg vekt på fiskeværet Sør-Gjeslingan|tittel=Fortidsminneforeningens årbok|issn=0071-7436}}</ref> Vinterfisket etter skrei var det viktigste sesongfisket. På denne tiden av året var det liten aktivitet i jordbruket, i motsetning til under sommerfisket og sildefisket.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Walaunet, Roger|år=1981|tittel=Fisker og bonde. Økonomisk historie fra Vikna i Nord-Trøndelag 1875–1910|type=hovedoppgave i historie|utgiver=Universitetet i Bergen}}</ref>

Det var stor tilstrømning av fiskere til Viknaværene i sesongene, særlig de årene da lofotfisket slo feil og skreien gikk sørover. Det kunne komme opptil 5&nbsp;000 fiskere til Sør-Gjæslingan.<ref name="Olsvik" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Krekling, Sigurd|år=1950|tittel=Fiskarsoga frå Nord-Trøndelag|utgivelsessted=Namsos|utgiver=Nord-Trøndelag fiskarlag|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011031422004|side=12–18}}</ref> I 1875 sørget dagspressen for å spre ryktet om det gode sildefisket i Vikna til hele landet. Dette året ble det fisket 354&nbsp;000 tønner sild i Namdalen, hvorav 215&nbsp;000 i Vikna. Fra 1876 til 1891 opplevde Vikna stor tilflytting; folketallet økte med over 41 %. Dette til tross for at 600 viknaværinger [[Utvandring til Amerika|utvandret til Amerika]] mellom 1859 og 1933. Storsildåret 1875 gjentok seg ikke, men i årene etter kunne det ligge opptil 60 kjøpefartøyer på Rørvik.<ref name="Fjær" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Krekling, Sigurd|år=1950|tittel=Fiskarsoga frå Nord-Trøndelag|utgivelsessted=Namsos|utgiver=Nord-Trøndelag fiskarlag|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011031422004|side=26–32}}</ref> Det siste storinnrykket på Sør-Gjæslingan var i 1931, da det kom over 3&nbsp;500 fiskere. Fiskerflåten ble raskt motorisert. Den første motorbåten kom til Vikna i 1907. I 1911 utgjorde åpne motorbåter og motoriserte dekksbåter over halvparten av fiskerflåten i Namdalen.<ref name="Olsvik" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Krekling, Sigurd|år=1950|tittel=Fiskarsoga frå Nord-Trøndelag|utgivelsessted=Namsos|utgiver=Nord-Trøndelag fiskarlag|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011031422004|side=132–133}}</ref>

Farvannene rundt Vikna har sett mange forlis og havarier.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Woxeng, Paul|år=1959|artikkel=Forlis og havarier i Ytre-Namdal i forrige århundre og tidligere|tittel=Litt av hvert fra Ytre Namdal i gamle dager|bind=II|side=32–44|andre=Utgitt av Vikna historielag|utgivelsessted=Rørvik|utgiver=Bjarne Wenneviks trykkeri|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014100708109}}</ref> I 1876 fikk Rørvik [[telegrafi|telegrafforbindelse]], idet linjen ble forlenget nordover fra Namsos til Bodø. Telegrafen gjorde at meldinger om vær og fiskeinnsig kunne formidles raskt.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Sandvik, Pål Thonstad|år=2005|artikkel=Telegraf og telefon|redaktør=Bull, Ida|tittel=Trøndelags historie. Bind 3: Grenda blir global, 1850–2005|side=34–35|utgivelsessted=Trondheim|forlag=Tapir akademisk forlag|isbn=82-519-2003-5|url=http://www.kildenett.no/portal/artikler/2007/1190792481.6|besøksdato=2018-01-06|arkiv-dato=2021-06-22|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210622080354/http://kildenett.no/portal/artikler/2007/1190792481.6|url-status=yes}}</ref> Fra 1936 til 1986 var også Rørvik base for en [[Nedlagte norske kystradiostasjoner|kystradiostasjon]] som forbedret sikkerheten til sjøs. Rørvik radio ble innhentet av den tekniske utviklingen, som gjorde at Ørlandet radio i 1986 begynte å fjernstyre den. I 1989 ble Rørvik radio nedlagt for godt.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Elveland, Odd Victor|år=1992|tittel=Rørvik radio i storm og stille|utgivelsessted=Rørvik|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007111200075|isbn=82-7164-029-1}}</ref>

Allerede under felttoget i Norge i 1940 merket Vikna krigen. 1. mai 1940 ble Rørvik bombet av tyske fly, som så ut til å ha radio-, telefon- og telegrafstasjonene der som sine viktigste mål. Fem personer ble skadet i angrepet. 86 hus ble påført materielle skader, hvorav 6 ble totalskadet. I dagene etterpå ble befolkningen evakuert.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Elveland, Odd Victor|år=2000|tittel=Krigsminner fra Rørvik|utgivelsessted=Rørvik|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014111708032|side=32–39}}</ref> Det tyske marine artilleriet bygde ut tre kystbatteri i Vikna, og Rørvik ble hovedkvarter for en kystartillerigruppe.<ref name="JEF"/> Vikna ble et av de stedene der nordmenn som virket som agenter for det britiske [[Secret Intelligence Service]] ble landsatt.<Ref name="NK"/> En lokal motstandsgruppe ble infiltrert av [[Rinnanbanden]]. I september 1944 ble over 40 personer arrestert av [[Gestapo]] i den såkalte Vikna-affæren. En mann som ikke tilhørte motstandsgruppen, ble torturert til døde og to ble skutt.<ref name="VA"/><ref>{{Kilde bok|forfatter=Johnsen, Thoralf|år=1967|tittel=Rinnan-bandens største provokasjon: Vikna-saken|utgivelsessted=Trondheim|forlag=Det nordenfjelske forlag/Øksendals bokhandel|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007051604008}}</ref>

I 1962 inntraff en av de største skipskatastrofene langs norskekysten i fredstid, da hurtigruteskipet [[MS «Sanct Svithun»|«Sanct Svithun»]] feilnavigerte og [[Sanct Svithun-forliset|forliste ved Nordøyan fyr]]. Besetningen forvekslet fyret med Grinna fyr, så hjelpemannskapene som mottok nødsignalene, lette på feil sted. 41 personer omkom i forliset.

=== Kystbyen Rørvik som regionssentrum ===
[[Fil:Rørvik i Vikna, kirken med nærmeste bebyggelse (UBT-TO-001460 01 1).jpg|thumb|Rørvik i 1890-årene. Berggården er midt i bildet; dampskipskaien ute mot sundet. {{byline|Wilhelm Thome/NTNU Universitetsbiblioteket}}]]

Ved folketellingen i 1701 var det bare fire husstander på Rørvik. Da staten opprettet ei post- og passasjerrute på Nord-Norge i 1838 betjent med dampskip, ble de ekspedert ved Kråkøya. Da Rørvik ble skyss-skaffersted i 1859, ønsket handelsmannen på Kråkøya at det også ble opprettet et skyss-skaffersted på Nærøy-sida av sundet, men kommunestyret gikk ikke med på det, i stedet anbefalte de at anløpsstedet for dampskipene ble flyttet til Rørvik, noe som skjedde i 1863.  Posthuset ble også flyttet dit i 1866. Rørvik vokste føgelig fram som et tettsted knyttet til sjøen og kommunikasjonene. I tillegg ble det et handelssted med handelsmenn som Johan Berg og Paul Anzjøn og noe senere Holand-  og Fossaa-familiene som de største handelsmennene. Staten trakk seg ut av dampskipstrafikken på 1860-tallet og private rederier tok over med båter bygd for godstrafikk. Rørvik ble anløpt av Hurtigruten fra oppstarten i 1893. <ref name="Olsvik" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Herje, Torunn og Alsaker, Sigmund|år=1999|tittel=Kysten vår. Namdalskysten gjennom 10&nbsp;000 år|utgivelsessted=Namsos|forlag=Kystbok|side=210–221|isbn=82-91134-24-3|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010120120009}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://nordenfjeldskefilateli.com/Hjemsted/Posten350aar/Fosnes-Vikna-Naeroey-Leka.pdf|tittel=Posten 350 år – historisk utvikling i kommunene Fosnes, Vikna, Nærøy, Leka|utgiver=Posten Norge|år=1997}}</ref> Dessuten kom en mengde overnattings- og serveringssteder. Den tsjekkiske forfatteren og journalisten [[Karel Čapek]] skildret stedet på gjennomreise i 1936: «Rørvik, den første, lille byen på en øy; bortimot tyve små trehus, derav tre hoteller, ti kafeer og en redaksjon for stedets avis.»<ref>{{Kilde bok|forfatter=Čapek, Karel|år=1995|opprinnelsesår=1936|tittel=En reise til Norden|utgivelsessted=Oslo|forlag=Ex Libris|andre=Oversatt av Milada Blekastad og Katrine Blekastad|side=97|isbn=82-7384-424-2|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008022500057}}</ref>

Vikna hadde vært en del av Nærøy herred siden innføringen av [[formannskapslovene]] av 1837, men ble i 1869 utskilt som eget herred med 1&nbsp;750 innbyggere.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Juvkam, Dag|år=1999|tittel=Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen|serie=Rapport 13/1999|utgivelsessted=Oslo|utgiver=Statistisk sentralbyrå|side=70–73|isbn=978-82-537-4684-5|url=https://www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/rapp_9913/rapp_9913.pdf|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20180109181431/https://www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/rapp_9913/rapp_9913.pdf|arkivdato=9. januar 2018}}</ref> Vikna og Nærøy fortsatte å dele sparebank, lensmann, distriktslege og andre institusjoner i mange år. Rørvik ble også egen [[bygningskommune]].<ref name="Helgebostad" /> I 1889 ble øygruppen Gjæslingan overført fra Fosnes til Vikna, etter ønske fra øyboerne. Fosnes bemerket at «først i senere tid har Gjæslingan kommet seg økonomisk», og «før var det stor fattigdom der», så herredsstyret forlangte en erstatning for sine utgifter. Det førte til en skattetvist mellom Fosnes og Vikna som til slutt ble dømt i Viknas favør.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Ekker, Johs.|år=1951|tittel=Soga åt Otterøy heradstyre. Otterøy, Fosnes og Flatanger 1838–1870, Otterøy og Fosnes 1871–1912, Otterøy 1913–1940|utgivelsessted=Trondheim|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014060408190|side=222, 231, 239–241 og 248ff}}</ref> I 1914 ble Vikna også utskilt fra Nærøy som et eget prestegjeld.<ref name="prestegjeld">{{Kilde www|url=https://www.arkivverket.no/slektsgranskning/historikk-for-prestegjeld-og-sogn/prestegjeld-og-sogn-i-nord-trondelag|tittel=Prestegjeld og sogn i Nord-Trøndelag|dato=4. juli 2017|utgiver=Arkivverket|besøksdato=24. juli 2018}}</ref> I 1920-årene ble det foreslått å dele den vidstrakte kommunen i tre: Landkommunene Ytre og Indre Vikna med 1&nbsp;400–1&nbsp;500 innbyggere hver, og Rørvik med 500 innbyggere<ref name="Myklebost" /> som enten bykommune eller landkommune.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Deling av Vikna herred|publikasjon=Nord-Trøndelag og Nordenfjeldsk Tidende|dato=6. mars 1923|side=1}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Tredeling av Vikna herred|publikasjon=Nord-Trøndelag og Nordenfjeldsk Tidende|dato=23. januar 1926|side=1}}</ref> Delingen ble ikke noe av, og den administrative utbyggingen for hele Vikna kom fortsatt til å foregå på Rørvik.

[[Fil:Rørvik, ca. 1957, s. 73.JPG|thumb|Rørvik i 1950-årene.]]

Tilskuddsordningene for [[bureising]]sbruk medvirket til at flere av øyene i Vikna ble befolket så sent som i 1930-årene. Få år senere, i 1947, flyttet den første av familiene fra Ytre Vikna inn til Rørvik. Den flyttestrømmen som oppstod i årene som fulgte, falt i tre kategorier: De som flyttet helt ut av distriktet og reiste til et av industristedene; de som flyttet til Rørvik og skaffet seg arbeid der; og de som flyttet til Rørvik, men vedvarte å drive fiske i områdene de kom fra. Før 1955 var det bare Rørvik som hadde tilgang til elektrisitet fra [[Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk|NTE]], og ledningstraseene ble bestemmende for mye av bosetningen. Utbyggingen av veinettet, avstand til offentlige tjenester som skoler, og flyttebidrag og tilbud om byggeklar tomt på Rørvik, var også viktige grunner til at folk flyttet.<ref name="Fjær" /><ref name="Olsvik 79-92">{{Kilde bok|forfatter=Olsvik, Frank|år=1983|artikkel=Etterkrigstid|tittel=Vikna sparebank gjennom 125 år|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017100348229|side=79–92}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Rein, Roger|år=1999|tittel=Linjer gjennom Nord-Trøndelag. En fortelling i ord og bilder om Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk|utgivelsessted=Steinkjer|isbn=82-91134-23-5|side=106 og 113–115}}</ref>

I de første etterkrigsårene var det ikke noe gjenreisningsarbeid av betydning i Vikna, og kapitalbehov knyttet seg mest til kjøp av gårdsbruk og fiskefartøyer, men fisket var dårlig. På denne tiden deltok mange viknaværinger heller i sildefisket på Vestlandet. Omstrukturering av fiskeflåten fra 1950- og 1960-årene av gjorde at Rørvik stagnerte, men fiskeforedlingsbedriftene med fiskemottak, fryseri og fiskematproduksjon besto. Åpningen av fastlandsforbindelsen på [[Fylkesvei 770]] og [[Rørvik lufthavn, Ryum]] i 1970- og 1980-årene la grunnlag for et nytt oppsving i handel og tjenesteytende næringer. I 1970-årene begynte også de første forsøkene med havbruk i regionen, som allerede i løpet av 1980- og 1990-årene ble en viktig næringsvei.<ref name="Olsvik 79-92" />