Redigerer Vikingtiden i Norge (avsnitt)

== Ladejarlene ==
Eirik Blodøks' sønner hadde dannet en [[allianse]] med danskekongen [[Harald Blåtann]], og det var de som nå truet Håkon den gode. Avtalen gikk ut på at Eiriks sønn [[Harald Gråfell]] og hans brødre skulle overta Norge som underkonger av danekongen. Selv om Haralds hær ble beseiret i [[slaget ved Fitjar på Stord|slaget ved Fitjar]] fikk kong Håkon banesår. Og Håkon erklærte ved sitt dødsleie at [[Eirikssønnene]] skulle få overta riket hans og ba dem om å gjøre fred med hans frender. Harald Gråfell dro så til Norge, tok kongsnavn og forsonte seg med de andre høvdingene i landet.

Men det tok ikke lang tid før Eirikssønnene higet etter mer makt. Da Harald og hans brødre gikk til kamp mot [[ladejarler|ladejarlene]] som styrte [[Vestlandet]], [[Trøndelag]] og [[Nord-Norge]] og drap [[Sigurd Håkonsson Ladejarl]], tok danekongen parti med ladejarlene. Harald ble kalt tilbake til [[Danmark]] og drept. Styret av landet ble så gitt til ladejarlen [[Håkon Sigurdsson]]. Disse hendelsene førte til det lange uvennskapet mellom ladejarlene og [[Hårfagreætta|hårfagreætlingene]].

Stormennene i Trøndelag og [[Hålogaland|Håløygaland]] så den sentrerte norske kongemakten som inntrengende, og ønsket heller å være underlagt en utenlandsk konge. Håkon jarl fikk nå styre landet som jarl under [[Harald Blåtann]] og senere hans sønn [[Svein Tjugeskjegg]]. Etter at Håkon slo de danske [[jomsvikingene]] i [[slaget ved Hjørungavåg]] i 986 kunne de operere så å si fritt uten innblandinger fra kongen. Men to hårfagreætlinger ved navn Olav skulle nå ta opp kampen mot jarlene og det danske overherredømmet. De hadde begge opparbeidet seg rikdommer gjennom vikingtokter og kunne kjøpe seg støtte fra norske høvdinger. 

Håkon jarl nektet å føye seg da kong Harald prøvde å innføre kristendommen i Norge og han tok etterhvert mer og mer kontroll over styringen av landet og ble sterkt mislikt av stormennene i [[Trøndelag]]. Så da [[Olav Tryggvason]] kom til Trøndelag med en hær i [[995]] støttet høvdingene opp rundt Olav. Dette førte til at Håkon måtte flykte og gjemme seg under en grisebinge på gården Rimol i [[Melhus]]. Der ble han drept av sin gode venn og trell, [[Tormod Kark]]. Olav klarte aldri å fullstendig sikre grepet over landet, og hans forsøk på å utrydde den [[norrøn mytologi|gamle religionen]] ble ikke godt mottatt. Håkon Ladejarls sønner dannet en allianse med [[Danmark|danekongen]] Svein Tjugeskjegg og [[Sverige|sveakongen]] [[Olof Skötkonung]], og deres hær møtte kong Olav ved [[Slaget ved Svolder|Svolder]], år [[1000]]. Olav måtte se seg slått av overmakten og druknet under flukten.

Etter slaget ved Svolder delte seierherrene landet mellom seg. Olof sveakonge fikk fire fylker i [[Trøndelag]], begge [[Møre]]ne, [[Romsdal]] og [[Ranrike]]. Dette riket ga han til [[Svein Håkonsson|Svein jarl]] som skattkonge. [[Eirik Håkonsson|Eirik jarl]] fikk fire fylker i [[Trøndelag]], [[Hålogaland]], [[Namdalen|Namdal]], [[Fjaler]], [[Sogn og Fjordane]], [[Hordaland]], [[Rogaland]], [[Agder]] sør til [[Lindesnes (halvøy)|Lindesnes]], [[Romerike]] og [[Hedmarken|Hedemarken]]. Svein danekonge fikk igjen [[Viken (historisk område)|Viken]].