Redigerer Vikingtiden i Norge (avsnitt)

== Ladejarlene ==
{{Utdypende artikkel|Ladejarlene}}
Ladejarlene tilhørte [[Håløygætten]] etter at den hadde etablert seg ved [[Lade]] ved [[Trondheimsfjorden]]. Den første kjente ladejarl, [[Håkon Grjotgardsson]], var en samtidig av Harald Hårfagre, men ladejarlene selv hevdet at ætten gikk tilbake til [[Sæming]] som var sønn av selveste [[Odin]] og [[Skade (gudinne)|gudinnen Skade]]. [[Håkon Sigurdsson|Håkon jarls]] skald, [[Øyvind Skaldespiller]], listet opp 25 slektsledd fra Håkon jarl tilbake til Sæming i sitt kvad [[Håleygjatal]]. Dermed stod ikke ladejarlene noe tilbake for [[ynglingeætten]] slik vi møter dem i [[Ynglingatal]]; og Håkon jarls kone [[Tora Skagesdatter]] skal i tillegg ha vært oldebarn av Harald Hårfagre.<ref>[http://arkeologi.blogspot.com/2011/11/ladejarlene.html] [[Frans-Arne Stylegar]]: «Ladejarlene», ''Arkeologer i nord</ref> 

Men håløyg- og ladejarlenes ætter døde ut med [[Håkon Eiriksson]] som var sønn av [[Eirik Håkonsson]] og [[Svein Tjugeskjegg|Svend Tjugeskjeggs]] datter [[Gyda Sveinsdatter]]. Håkon etablerte seg som jarl i [[Mercia]] ([[Worcestershire]]) i [[England]] med slikt dyktighet at [[Knut II av Danmark|Knut den store]] innsatte ham som jarl av Norge i 1028 da [[Olav Haraldsson]] var fordrevet. Imidlertid omkom Eirik jarl under en [[seilas]].<ref>[http://arkeologi.blogspot.no/2011/11/ladejarlene.html ]</ref> Dette var slutten på jarlestyret,<ref>[[Andreas Holmsen]]: ''Norges historie: fra de eldste tider til 1660'', [[Universitetsforlaget]], 1976. ISBN 82-00-03244-2 (s. 168)</ref> og kongemakten sørget for en gradvis [[kristningen av Norge|kristning av landet]]; for [[kristendom]]men var et viktig redskap kongen tok i bruk for å skaffe seg [[legitimitet]] og støtte i å underlegge seg lokale [[høvding]]er og småkonger.<ref>[https://ndla.no/subject:1:ff69c291-6374-4766-80c2-47d5840d8bbf/topic:1:7042c278-5b24-4f45-8875-30f034cbeaab/topic:1:68b378fb-2d7e-4301-b0a1-ab10fea6aac9/resource:1:169314 «Konge og kirke - maktkamp og gjensidig avhengighet», NDLA.no]</ref> Men en brorsønn av Håkon Eiriksson som Håkon hadde landsforvist, dro til østover. Šimon (norrønt: Sigmundr, russisk: Semyon) ga en stor gave til [[Grotteklosteret]] i [[Kyiv]] der han er gravlagt. Den [[adel]]ige russiske [[Vorontsovpalasset (Sankt Petersburg)|Vorontsov-familien]] regnet sin slekt tilbake til Šimon.<ref>[http://arkeologi.blogspot.com/2011/11/ladejarlene.html Frans-Arne Stylegar: «Ladejarlene», ''Arkeologer i nord]</ref>