Redigerer Viking (avsnitt)

== Vikingenes ferder == 
[[Fil:Faroe stamp sheet 406-408 viking voyages.jpg|mini|Færøysk frimerke minnes vikingferdene over storhavet]]
[[Fil:Territories and Voyages of the Vikings blank.png|mini|Reiseveier og år for viktige vikingferder]]
Den utstrakte reisevirksomheten er det som klarest skiller vikingenes samfunn fra de foregående og etterfølgende. Vikingenes reiser strakte seg fra [[Grønland]] i vest til [[Det kaspiske hav|Kaspihavet]] i øst. Ofte foregikk erobringene etappevis, slik at vikingene slo seg ned på et sted, ble der noen år eller en generasjon før de fortsatte erobring videre.

De fleste{{hvem}} heller i dag til teorien om at vikingferdene skyldtes mangel på dyrkbar jord. Fra Norge var det særlig fra Vestlandet de dro ut på ferd. Geografien tilsier at her måtte mangelen på jord være størst. Det begynte med handelsferder til fremmede land. Senere gikk denne virksomheten over til piratferder. Det var gjerne storbønder og høvdinger – mest fra Vestlandet – som ledet disse toktene. Hjemme i Norge ville disse gjerne leve som storkarer – med overdådige gjestebud og blotgilder, hvor tallrike gjester kunne ta for seg av mat og drikke. Men ressursene ble for knappe i de overbefolkede sjøbygdene. Eget forråd strakk ikke til. Man spedde derfor på husholdningen ved å plyndre i fremmede land. De kunne ligge i viking om sommeren og leve av gårdene sine om høsten, vinteren og våren. En høvdingsønn som ikke var odelsbåren, så vikingferd som et brukbart alternativ til gårdsdrift. Herjinger i fremmede land skaffet ham rikdommer. Mange vikinger ble svært rike, og dessuten kunne de gjennom kamp mot andre vikinger eller andre land vinne stor heder hjemme i Norge. Det siste var ofte like viktig som gods og gull. For andre som la ut på det åpne havet, var landnåm den egentlige og viktigste hensikt for utferden.{{tr}}

I siste halvpart av 800-årene organiserte vikinger fra de nordiske land det historien kaller «den store hæren». Den herjet i [[Frankrike]], [[Irland (øy)|Irland]] og [[England]]. Når enorme mengder av norske, danske og svenske vikinger gjorde strandhogg, lot de det ikke bli med det. De erobret nytt land og grunnla byer. Nordiske kjøpmenn, og jordhungrige bønder fulgte i deres kjølvann.{{tr}}

Norske vikinger seilte nordover langs kysten av Norge og over [[Vesterhavet]] til [[Færøyene]], [[Skottland]] og [[Irland (øy)|Irland]]. De oppdaget og befolket Island på slutten av [[9. århundre|800-tallet]] og anla to kolonier på [[Grønland]]. Etterhvert la norske konger under seg øyene i Vesterhavet, samt deler av Skottland og Irland. Islendingen [[Leiv Eiriksson|Leiv Eriksson]] anla en bosetning nord på øya [[Newfoundland]] på den amerikanske siden av [[Atlanterhavet]] rundt år [[1000]].

I østlig retning dro vikinger (især fra [[Sverige|Svearike]]) opp langs elvene i [[Russland]], noen så langt som til [[Det kaspiske hav]]. Her ble staten [[Novgorod]] anlagt, som er en av Russlands første større statsdannelser.

Danske vikinger seilte over Nordsjøen til [[England]], og dannet et kongedømme i [[Jorvik]] ([[York]]). Fra 830-tallet ble [[Frankere|Frankerriket]] utsatt for hyppige vikingangrep. Her dro vikingene opp langs elvene inn i Frankrike og Tyskland, men de dro sjelden langt fra skipene. I det som skulle bli kjent som [[Normandie]] i Nord-Frankrike ble området kolonisert, og anerkjent som eget rike i 911 <!-- eller Ganger-Rolf vasall?--> Normandie fikk navn etter nordmennene som ble assimilert i befolkningen,<ref>{{Kilde www|url=https://www.hf.uio.no/iln/forskning/aktuelt/aktuelle-saker/2011/rollo.html|tittel=Historien om Rollo og navnet hans - Institutt for lingvistiske og nordiske studier|besøksdato=2021-08-14|fornavn=Besøksadresse Henrik|etternavn=Wergel|fornavn2=s husNiels Henrik Abels vei 36 0313 OSLO Postadresse Postboks 1102 Blindern 0317 OSLO|etternavn2=Telefon|etternavn3=faks|språk=no|verk=www.hf.uio.no}}</ref> slik at normannerne var fransktalende da de erobret England i [[1066]].

Med koloniene i Irland, England og Frankrike som base, ble også Den iberiske halvøy og Sør-Italia utsatt for plyndringstokter.

På Den iberiske halvøy kjenner man angrep mot [[kongedømmet Asturias]]' kyster på [[9. århundre|800-tallet]], og dette kongedømmets provins [[Galicia (Spania)|Galicia]] synes å ha vært særlig utsatt. I [[968]] ble biskop Sisnando av [[Santiago de Compostela|Compostela]] drept og klosteret Curtis plyndret. Bispesetet [[Tuy]], som ble herjet av en flåte ledet av (den senere) [[Olav den hellige]], ble liggende vakant i et halvt århundre. Nordmennene tok også gisler som de ga fri mot løsepenger.{{tr}}

På halvøyas sørlige og islamske del seilte vikingene opp [[Guadalquivir]]-elven på sitt plyndringstokt i [[844]], og dette ble foranledningen til at Cordobakalifatet organiserte sin første flåtestyrke.