Redigerer Viken (historisk område) (avsnitt)

== Lagting og fylkesinndeling==
{{utdypende artikkel|Borgartinget|Borgartingsloven}}
[[Fil:Kunstmuseum Tønsberg Norway june 2014 bak.JPG|thumb|Da Tønsberg sjømannsskole ble bygd på [[Haugar (Tønsberg)|Haugar]]/Møllebakken i 1921, ble det reist en [[minnesmerke|minnebauta]] over haugatinget på stedet. Inskripsjonen på steinen er «Her blev haugatinget holdt i vikingetid og middelalder. Det var fylkesting for Vestfold og kongehyldningsting.» Bygningen huser siden 1995 [[Haugar Vestfold Kunstmuseum]]]]
Det gamle Viken utgjorde [[ting (forsamling)|ting]]kretsen for [[Borgartinget]], som ble holdt i Borg ([[Sarpsborg]]). Borgartinget nevnes første gang i sagaene da [[Inge Krokrygg|Inge Haraldsson]] ble tatt til konge i [[1136]].<ref> Snorre, Haraldssønnenes saga: 609 (kapittel 1). «Da de kom til Viken, ble det stevnet Borgarting, og der ble Inge tatt til konge (…)» </ref> Dette var tidlig i borgerkrigstiden, og partiet som dannet seg rundt kong Inge, var forløperne for [[Lendmannspartiet]] og senere [[Baglerne]]. Borgartinget kan ha vært et lokalt ting for området rundt Borg på 1000-tallet, men det ble neppe et regionalt ting for hele Viken før på midten av 1100-tallet.<ref>Norseng (2005): 32-34</ref>

Et annet tingsted i Viken var [[Haugatinget]] i Tønsberg. Dette ble for det meste brukt som kongehyllingsting.<ref>Krag (2000): 97</ref>

Det er lite bevart av Borgartingsloven, kun delen om kristenretten, og noen bruddstykker av en verdslig lov. De eldste avskriftene av loven er fra 1300-tallet.<ref>Norseng (2005): 36</ref>

Ifølge Borgartingsloven var det tre fylker i Viken.<ref name=ÆB22/> [[Krønike]]n [[Historia Norvegiæ]] fra rundt 1170 hevder det var fire fylker.<ref>Historia Norvegiæ (1990): 20</ref> Fylkene var opprinnelig [[Vestfold]], [[Vingulmork]] og [[Ranrike]]. Vestfold var den gangen langt større enn dagens Vestfold fylke, og omfattet også [[Grenland]]. Vingulmork bestod av dagens [[Østfold]] og deler av [[Akershus]]. Dette området ble rundt 1200 delt i to; [[Oslosysla]] og [[Borgarsysla]]. Ranrike ble også delt i to, og den sørlige delen fikk navnet [[Elfsysla|Elvesysla]]. Sistnevnte ble fra 1400-tallet kalt [[Båhuslen]] etter festningen [[Båhus festning|Båhus]].

Fra [[senmiddelalderen]] ble navnet Viken brukt mer begrenset om de østligste delene, det nordre Båhuslen, områdene sør for [[Svinesund]].<ref>Viken. (2015, 11. august). I Store norske leksikon. Hentet 7. september 2016 fra https://snl.no/Viken.</ref> Området var administrativt delt i [[Nordvikens fogderi|Nordvikens]] og [[Søndervikens fogderi]]er, navn som fortsatt var i bruk etter [[freden i Roskilde]] i [[1658]]. Navnet Viken ble også brukt i kirkelig sammenheng. Fram til 2007 var navn på de tilsvarende områdene «Vikornes norra kontrakt» og «Vikornes södra kontrakt» innen Svenska kyrkans organisasjon (inntil 1658 [[Ranrike prosti]] i [[Oslo bispedømme]]).