Redigerer Vietnamkrigen (avsnitt)

== Fredsavtale 1973 &ndash; amerikanerne ut ==
[[Fil:UH-1D helicopters in Vietnam 1966.jpg|thumb|Amerikanske soldater løper ombord på [[UH-1 Huey]]-helikoptre]]
Allerede i [[1968]] var det gjort forsøk med fredsforhandler i Paris, etter at amerikanerne hadde slått tilbake Tet-offensiven. Men disse forhandlingene strandet blant annet på grunn av de nordvietnamesiske kravene om full bombestans og de amerikanske kravene om nordvietnamesiske tilbaketrekking fra sør. Videre ble disse forhandlingene en sak i den amerikanske presidentvalgkampen, hvor [[Richard M. Nixon]] fryktet at om fredsforhandlingene ble vellykket, ville det styrke hans motkandidat, demokratenes [[Hubert H. Humphrey]]. Nixon overbeviste den sørvietnamesiske presidenten van Thieu at de ville få en bedre avtale med ham som president.

Slik gikk det imidlertid ikke og krigen fortsatte. Men parallelt med kampene foregikk det langdryge og vanskelige [[Paris Peace Accords|fredsforhandlinger i Paris]]. Forhandlingene ble ledet av [[Henry Kissinger]] fra [[USA]] og [[Lê Ðức Thọ]] fra [[Nord-Vietnam]]. Nguyen van Thieu var i utgangspunktet sterkt imot denne fredsavtalen, blant annet fordi den ikke omhandlet tilbaketrekking av de tusener av nordvietnamesiske styrker som sto i Sør-Vietnam. Han mistenkte at kommunistene ikke ville holde avtalen, men bare ønsket en tilbaketrekking av amerikanske styrker. Nixon gav Thieu både trusler og løfter. Nixon truet med at Thieus protest ville føre til "en uunngåelig og umiddelbar slutt på USAs økonomiske og militære assistanse" og at USA ville forhandle uten Sør-Vietnam. Samtidig lovet Nixon at hvis Thieu gikk med på avtalen ville USA slå tilbake mot kommunistene hvis de brøt avtalen. Løftet var tomt tatt i betraktning den amerikanske kongressens motstand mot fortsatt krig. Thieu hadde ikke noe valg og gikk derfor med på avtalen<ref>[http://books.google.com/books?id=nZPtAAAAMAAJ&ved=0CC8Q6AEwAA Willbanks 2008. Abandoning Vietnam: How America Left and South Vietnam Lost Its War. p 184]</ref>
. Kissinger og Thọ ble begge tildelt [[Nobels fredspris]] for 1973 etter dette arbeidet, men sistnevnte takket nei til prisen, fordi han mente at det ikke eksisterte fred i landet.

Etter at Nord-Vietnam hadde forbedret sine militære posisjoner, og også forhandlingsposisjoner etter [[påskeoffensiven]] i 1972, ble det [[27. januar]] [[1973]] oppnådd en fredsavtale og våpenhvile. Med dette trakk amerikanerne ut deres siste operative militære enheter. De første amerikanske krigsfangene ble løslatt av Nord-Vietnam 11. februar og alle amerikanske styrker var ute av landet 29. mars.<ref>{{Cite book| last= Kolko |first= Gabriel |authorlink= Gabriel Kolko |year= 1985 | title= Anatomy of a War: Vietnam, the United States, and the Modern Historical Experience| url= https://archive.org/details/anatomyofwarviet00kolk | page= [https://archive.org/details/anatomyofwarviet00kolk/page/457 457], 461 | location= New York |publisher= Pantheon Books | isbn= 978-0-394-74761-3 |ref= harv }}</ref> Fredsavtalen regulerte ikke den militære situasjonen, men «frøs» denne. Dette medførte at tusenvis av nordvietnamesiske styrker ble stående i Sør-Vietnam, sammen med den væpnede FNL. Det var heller ikke i avtalen definert hvem som kontrollerte hvilke områder. Dette gjorde at våpenhvilen og fredsavtalen var svært skjør.