Redigerer Vidkun Quisling (avsnitt)

== ''Russland og vi'' ==
{{Sitat|Det er ikke mange intelligente øine å oppdage i den grå masse som nu fyller gatene, teatrene og togene i Russland. Fabrikware der Natur. Man behøver ikke være raseforsker for å se forskjell på mennesketypene, for eksempel i Moskva, nu og før revolusjonen. Særlig er det påtagelig hvorledes det asiatiske og orientalske blod er blitt fremherskende|Utdrag fra 1941-utgaven av ''[[Russland og vi]]'', første gang publisert som artikkelserie i ''[[Tidens Tegn (avis)|Tidens Tegn]]'' i 1930. Quislings rasistiske historiefortolkning er påfallende for en moderne leser, men vakte liten reaksjon i en samtid der rasebiologi fortsatt kunne bli brukt som forklaringsmodell på den historiske utviklingen.<ref name="Dahl(1996)" />|right}}
Ved Nansens død våren 1930 debuterte Quisling som politisk skribent med artikkelen «Politiske tanker ved Fridtjof Nansen død. Av kaptein Vidkun Quisling», og her beskrev han blant annet sine tanker om oktoberrevolusjonen og [[marxisme]]n. Teksten ble såpass populær at ''[[Tidens Tegn (avis)|Tidens Tegn]]''-redaktør [[Rolf Thommessen]] bad Quisling skrive mer, og utover sommeren og høsten jobbet han med et bokmanuskript.<ref name="Dahl(1996)" />

Ved siden av en tradisjonell bokutgivelse på [[Jacob Dybwads forlag]] ble teksten publisert som en artikkelserie i tretten deler i ''Tidens Tegn''. Den 15. september stod første del av ''[[Russland og vi]]'' på trykk, og Thommessen gav hver eneste artikkel førstesiden. Bokversjonen var klar like før jul, med Quislings egne fotografier som illustrasjoner.<ref name="Dahl(1996)" />

''Russland og vi'' hadde stort fokus på rasens plass i historien og politikken. Quisling-biograf og historiker [[Hans Fredrik Dahl]] beskriver teksten som «et gjennomgående og sammenhengende resonnement for rasen som den ordnende faktor i samfunnslivet», der Quisling ser på den russiske revolusjon som en «raseoppstand, der lavere – vesentlig orientalske – mennesketyper har reist seg og fordrevet de høyere, på samme måte som det lavere rasestoffet gjorde kort prosess mot det høyere under den store franske revolusjon hundre år før.»<ref name="Dahl(1996)" />

Quisling anså marxismen som den viktigste hindringen for Norges nasjonale gjenreisning, og bolsjevikene blir omtalt som «en sammensvergelse mot den nordisk inspirerte europeiske sivilisasjon». Quisling så i boken faktisk til [[Storbritannia]] som motkraften til bolsjevismen, og la mindre vekt på Tyskland.<ref name="Midgaard-39" /> Dette gjorde at Quisling måtte omarbeide teksten en del da den ble nyutgitt – denne gangen også på tysk – under krigen, og ved siden av å tone ned det pro-britiske preget la han også inn en del [[antisemittisme|antisemittiske]] formuleringer.<ref name="Dahl(1996)" />