Redigerer Vidin (avsnitt)

==== Moesia ====
[[Fil:Roman_provinces_of_Illyricum,_Macedonia,_Dacia,_Moesia,_Pannonia_and_Thracia.jpg|thumb|De nedre donaulandene i romertiden]]

I det fjerde århundret ble det stasjonert en kavaleriavdeling her. Byen tilhørte under tiden tre ulike romerske provinser, henholdsvis [[Moesia]], [[Moesia superior]] og [[Dacia ripensis]].

Romerne erobret det trakiske området fra nord for balkanfjellene og til Donau omtrent ved år null. I år 15 ble provinsen Moesia grunnlagt. Fra midten av det første århundret begynte byggingen av [[limes|Donaulimes]] og av en donauflåte.

Provinsen Moesia ble i år 86 av strategiske grunner, oppdelt i Moesia superior og [[Moesia inferior]].  Et gunstig vendepunkt for romerne var den endelige seieren i [[De dakiske krigene|dakerkrigene]] i det andre århundret. Dermed forskjøv det romerske rikets grenser seg nordover og vekk fra Donau. Dette var ved innledningen til en relativt stabil periode som også er kjent som [[Pax Romana]]. Perioden varte til det tredje århundret da [[barbar]]enes anfall begynte. Romerne klarte ikke å holde på områdene nord for Donau og keiser [[Marcus Aurelius]] mistet [[Dakia]] i år [[272]]. Den romerske grensen mot nord forskjøv seg på nytt i sørlig retning og til Donau. Under keiser [[Diokletian]] ([[284]] til [[305]]) ble det gjennomført forskjellige militær-administrative reformer. Dermed oppsto en ny provins i Vidinregionen, kalt Dacia ripensis med hovedstaden Ratiaria.

Den nye provinsen ble stort anlagt. Provinsens nordlige grense var Donau og dermed omfattet den også byen [[Drobeta Turnu Severin]] på elvens venstre og dermed nordlige bredd. Mot sør grenset provinsen til Balkanfjellene, i vest mot elvene Timok og Veliko Morava og i østlig retning mot elven [[Vit]] (latin Utus). I provinsen Dacia ripensis ble det stasjonert store militæravdelinger og donauflåten ble reorganisert. Ifølge [[Notitia Dignitatum]] ble festningen Bononia og Dorticum (ved landsbyen Vrav, bulgarsk Връв) utstyrt med faste militærlagre og kavaleri. De gjennomførte tiltakene til beskyttelse av donauområdet ga etter hvert resultater. Vidinregionen ble imperiets kornkammer.

Det romerske riket ble i 295 oppdelt i det [[østromerske riket|østromerske]] og [[vestromerriket|vestromerske riket]]. Fra det fjerde til det sjette århundret  ([[senantikken]]) trengte en rekke stammer fra nord over Donau og inn i den romerske provinsen. Det begynte med [[goterne]]s anfall og disse rystet Det bysantinske riket i det fjerde århundret. I angrepene deltok også [[slaverne]] som senere slo seg ned sør for Donau. Forsøket til keiser [[Justinian I den store|Justitian]] ([[527]] til [[565]]) på å holde grensen, bl.a. ved å gjenoppbygge festningene langs grensen, var nytteløst. [[Avarene]] ødela provinsen Dacia ripensis fra [[586]] til [[587]], herunder flere festninger. Blant disse ødelagte festningene var Ratiaria og Bononia.