Redigerer Videregående opplæring (avsnitt)

==Historie==

===Innledning===
Opplæring utover alminnelig [[folkeskole]] har tradisjoner langt tilbake i tid. Gymnasene har sine røtter i middelalderens katedralskoler. På 1600-tallet ble det satt i gang navigasjonskurs. De første skolene for merkantil utdanning og for opplæring i håndverk og industri kom i gang i slutten av 1700-tallet. Første landbruksskole kom i 1825, og første husmorskole i 1865. Men det er utover 1900-tallet de videregående skolene i hovedsak vokser fram. Utviklingen bygger i hovedsak på to lærdomstradisjoner. Den allmennfaglige [[høyere allmennskole|høyere skolen]], eller [[gymnas]]ene, har tradisjoner tilbake til middelalderens [[katedralskole]]r, som seinere fikk betegnelsen lærde skoler eller [[latinskole]]r. De yrkesfaglige skolene, eller [[fagopplæring]]en, har sine røtter tilbake til middelalderens håndverkere og [[laugsvesen]]. Opplæringen foregikk i verkstedene, under mesternes veiledning, og ble regulert av laugene til langt ut på 1800-tallet. I tillegg har man andre yrkesutdanninger som har vokst fram utfra et praktisk behov, slik som [[landbruksskole]]r, [[husmorskole|husstellskoler]], [[husflidskole]]r og [[handelsgymnas|handelsskoler]]. Dette har ført til at mange av skolene først ble lovregulert lenge etter at de oppstod. Gymnasene fikk tidlig eget lovverk, mens husstellskolene var uregulerte fram til alle videregående skoler fikk felles lov i 1974. Ved Opplæringslova i 1998 ble hele skoleverket, med grunnskole og videregående skole, lagt inn under samme lov.

Det norske skolevesenet har vært gjenstand for et mer eller mindre kontinuerlig utrednings- og reformarbeid helt siden midten av 1800-tallet, dette gjelder både grunnskolen og den videregående opplæringen. I perioden etter andre verdenskrig gjennomgikk skolesektoren en total omforming: Skillelinjene mellom by og land ble visket ut. Etterspørselen etter utdanning økte betraktelig, både når det gjaldt gymnas og yrkesfag. Obligatorisk 9-årig grunnskole ble lovfestet i 1969, med prøveordninger allerede fra slutten av 1950-tallet. Det videregående skoleverket ble samordnet under samme lovverk i 1974, med Lov om videregående opplæring. Fylkeskommunene overtok ansvaret for de fleste videregående skolene i 1964. Det ble bygget ut en fylkeskommunal skoleadministrasjon med egen [[fylkesskolesjef]] fra 1969. På det politiske plan hadde fylkeskommunene hatt en rolle siden [[fylkesskolestyre]]t (amtsskolestyret fram til 1919) ble opprettet i 1889.

===Etablering av skoler===
De ulike skoletypene oppstod utfra forskjellige behov, og har derfor hver sin historie. Skolene har hvert sitt lovgrunnlag, men enkelte var uregulerte helt fram til 1974. De fleste skoletypene ble etablert mot slutten av 1800-tallet, og starten av 1900-tallet. Navigasjonsskolene oppstod allerede fra midten av 1800-tallet, i etterkant av navigasjonsloven av 1840, mens maskinistskoler kom etter 1890. Den første kokk- og stuertskolen ble etablert i 1893 (Sandefjord). Den eldste landbruksskolen oppstod allerede i 1825 (Borre), men skolene ble i hovedsak etablert fra 1850-årene av. Den eldste husmorskolen ble etablert i 1865 (Abildsø), men hovedsatsingen skjedde mot slutten av århundret. Amtsskolene (fylkesskoler fra 1919, senere folkehøyskoler) oppstod som følge av stortingsvedtak i 1875. Handelsskolene økte betydelig i omfang etter ny handelslov i 1907.  Fiskerifagskoler oppstod på slutten av 1930-tallet. Husflidskolene startet som mannlige arbeidsskoler rundt århundreskiftet, men skjøt for alvor fart etter 1945, da rettet mere mot kvinner.  Høyere allmennskoler er den skoletypen som har de eldste tradisjonene, og skolene ble lovregulert allerede i 1809, med flere lovrevisjoner utover 1800-tallet.  Den moderne yrkesskolen ble først etablert ved yrkesskoleloven av 1940, men hadde eldre forløpere i tekniske aftenskoler og verkstedskoler. I 1974 ble alle de ulike skolene samordnet under felles et lovverk og fikk fellesbetegnelsen ''videregående skole''.

Se egne artikler med historikk for den enkelte skoletype:
* [[Høyere allmennskole]] / gymnas
* [[Yrkesskole]]
* [[Handelsgymnas]] / handelsskole
* [[Landbruksskole]]
* [[Husmorskole]]
* [[Husflidsskole]]
* [[Maritim utdanning|Navigasjonsskole]]
* [[Maritim utdanning|Maskinistskole]]
* [[Maritim utdanning|Kokk- og stuert skole]]
* [[Amtsskole]] / fylkesskole (folkehøyskole)

===Perioden 1920 – 1940===
Etter 1900 skjøt det fart i etableringen av ulike videregående skoler, og det vokste fram et behov for en gjennomgang av hele det norske skolesystemet. Det ble nedsatt flere komiteer til å se på de ulike skolene. Ett sentralt område var fagopplæringen, der behovene i den raskt voksende industrien gjorde det nødvendig å få på plass en mere organisert fagopplæring. ''Fagskolekomitéen'' ble nedsatt i 1905 for å se på dette, og komitéens innstilling ble behandlet i Stortinget i 1911. Det førte bl.a. til en normalplan for [[teknisk aftenskole|tekniske aftenskoler]] og retningslinjer for verkstedskolene.

Et annet viktig område som ble diskutert, var den høyere skolen og dens forhold til folkeskolen. Det var på mange måter to atskilte skoleverk. På den ene side den høyere skolen, og på den andre siden folkeskolen, og de skoler som bygde på den, dvs. ulike yrkesrettede skoler. Flere gikk inn for å bygge bro mellom de forskjellige skoleslagene, og skape en enhetsskole der alle videregående skoler skulle bygge på en avsluttet felles folkeskole. I 1920 vedtok Stortinget at det bare skulle gis statstilskudd til høyere skoler som bygde på avsluttet folkeskole. Dette vedtaket om ''[[enhetsskole]]n'' fikk stor betydning for den videre skoleplanleggingen, og det ble satt i gang et omfattende kommisjonsarbeid.  Det ble nedsatt kommisjoner og komiteer både for grunnskolen og de ulike videregående skolene.<ref>''Den parlamentariske skolekommisjon'' (middelskole og gymnas) 1919, ''Husstellkomitéen'' 1919, ''Ungdomsskolekomitéen'' (dvs. amtsskolene/fylkesskolene) 1919, ''Den store skolekommisjonen'' 1920, ''Plankomiteen for den nye skoleordningen'' 1935, ''Plankomiteen for den høgre skolen'', ''Normalplannemnda''</ref> Dette resulterte i flere lovrevisjoner innen skoleverket generelt. Det kom nye lover for folkeskolen for by og land i 1936. Loven om høyere allmennskoler ble revidert i 1935. Det ble nå slått fast at folkeskolen skulle være 7-årig og at all videregående utdanning skulle bygge på 7. klasse i folkeskolen. Begrepet [[middelskole]] gikk nå ut av bruk og ble erstattet med [[realskole]]. I 1940 kom ''Lov om yrkesskoler for håndverk og industri'', som etablerte den moderne yrkesskolen. Pga. krigen ble imidlertid mye av de nye reformene ikke iverksatt før i 1945.

===Perioden 1945 – 1974===
I etterkrigstiden var det politisk enighet om at skolevesenet måtte samordnes og konsolideres, og dette ble nedfelt i ''Fellesprogrammet'' til de politiske partiene ved stortingsvalget 1945. Grunnlaget for samordningen var lagt ved de nye skolelovene som kom i mellomkrigstida. I 1947 ble ''Samordningsnemnda'' for skoleverket oppnevnt, og denne leverte hele 19 innstillinger om hele skolevesenet i løpet av perioden 1947 -1952. ''Plankomiteen'', nedsatt i 1945 som følge av den nye loven om yrkesskoler, leverte de følgende år flere innstillinger om yrkesskoler og fagopplæring. ''Samlegymnaskomitéen'' ble nedsatt i 1949 for å se på gymnasstrukturen, og komitéen ga sin innstilling i 1960.<ref>Bjørndal, s. 101 ff</ref> ''Gjelsvikkomitéen'', nedsatt i 1962, drøftet også gymnasenes fremtidige organisering. I 1964 kom en ny lov om realskoler og gymnas. Gymnas og realskoler ble nå to separate skoler, og begrepet [[høyere allmennskole]]r gikk ut av bruk. I 1950 kom en ny lov om lærlinger som regulerte lærlingordningen i sin helhet, det ble bl.a. slutt på kveldsundervisningen på lærlingskolene. Loven ble avløst ''Lov om fagopplæring'' i 1980.

Den nye loven om folkeskolen i 1959 innførte felles folkeskole for by og bygd. Loven la også grunnlaget for oppbyggingen av en 9-årig grunnskole, som de videregående skolene skulle bygge på. Grunnskoleloven av 1969 lovfestet [[ungdomsskole]]n, og det var nå obligatorisk 9-årig grunnskole. 1959-loven ga [[fylkesskolestyre]]t en sentral rolle når det gjaldt planlegging og samordning av skoleverket i fylket, sammen med kommunene og [[skoledirektør]]en. Ved loven av 1969 ble det opprettet stilling som [[fylkesskolesjef]] i hvert fylke.

Fra omkring 1950 førte de store etterkrigskullene til en voldsom stigning i søkningen til de fleste videregående skoler, spesielt gymnasene. ( Bjørndal, s. 98-99. )Det ble behov for nytenkning, og de neste 20 årene var preget av et sammenhengende utrednings-, forsøks- og reformarbeid. Det startet med den obligatoriske skolen, men endte med å ta for seg så godt som hele utdanningssystemet. Et sentralt organ i forsøksvirksomheten var det statlige ''Forsøksrådet'', som ble opprettet i 1954 (nedlagt ved årsskiftet 1984/85).<ref>Bjørndal, s. 202-204</ref>

===Fylkeskommunene overtar videregående skoler i 1964===
1. januar 1964 overtok [[fylkeskommune]]ne ansvaret for de fleste videregående skolene, dels fra kommunene og dels fra staten, og enkelte private aktører.<ref>Bjørndal, s. 102</ref> I årene forut hadde flere utvalg vært inne på tanken om at fylkeskommunene burde få en sterkere rolle innenfor det videregående skoleverket.<ref>Dette gjelder bl.a. ''Kommuneinndelingskomiteen'' (Schei-komiteen) i innst. II 1952, ''Skatteutjamningskomiteen'' i St. meld. Nr. 40 (1961-62) og ''Samlegymnaskomiteens innstilling'' i 1960</ref> Fylkeskommunene var allerede tungt inne i driften av flere typer videregående skoler, de fleste jordbruksskolene, husmorskolene og husflidskolene hadde vært fylkeskommunale i en årrekke. Det samme gjaldt de folkehøgskolene som hadde sitt opphav i amtsskolene. Fylkeskommunal drift hadde også kommet relativt langt innen yrkesskolesektoren i enkelte fylker.<ref>F.eks. i Sogn og Fjordane, der alle yrkesskolene for handverk og industri ble drevet på fylkeskommunal basis i 1960 (Samlegymnaskomiteens innstilling 1960, s. 82)</ref>

Når det gjaldt realskoler og gymnas, var disse dels statlige, dels kommunale eller interkommunale og noen få private.  I forarbeidene til ''Lov om realskoler og gymnas'' av 1964 ble den forvaltningsmessige tilknytningen til gymnasene og realskolene drøftet, og det ble anbefalt at fylkeskommunene overtok disse.<ref>''Innst. om Revisjon av lov om høgre allmennskoler'' 1961, Ot. Prp. Nr. 1 (1963-64) ''Lov om realskoler og gymnas''. St. meld. 43 1961-62 - ''Om retningslinjer for gymnasutbygging'', s. 53: ”Komiteen ser det derfor slik at den framtidige gymnasordninga bør byggje på fylket som administrativ og økonomisk eining”</ref> Byenes innlemmelse i fylkeskommunene i 1961, styrket også denne løsningen. Stortinget vedtok enstemmig fylkeskommunal overtakelse av gymnasene 12. juni 1962.<ref>Innst. S. nr.219, 1962. ''Tidende'' S. side 3660</ref>

Først ved grunnskoleloven av 1969 ble det opprettet egne stillinger som fylkesskolesjef i alle fylker, med virkning fra 1.1.1971. Fra 1964 hadde de statlige [[skoledirektør]]ene fungert som administrativ leder for fylkeskommunenes skoleadministrasjon, samtidig som de var statlige embetsmenn med bl.a. tilsynsoppgaver. Denne dobbeltfunksjonen opphørte i 1969, og det ble dermed en klarere oppgavefordeling på det regionale skoleområdet.

Etterkrigstidas reformarbeid omfattet også den sentrale styringen av de videregående skolene. På slutten av 1940-tallet var administreringen av skoleverket delt på 10 forskjellige departementer. Dette var urasjonelt, og et av problemfeltene ''Samordningsnemnda'' av 1947 grep fatt i. Dette førte bl.a. til at husflidskolene ble overført fra Landbruksdepartementet til Kirke- og undervisningsdepartementet (KUD) i 1955, og tilsvarende for husstellskolene i 1959. I 1952 ble handelsutdanningen overført fra Handelsdepartementet til KUD, og i 1965 skjedde tilsvarende for sjømannsskolene.<ref>Skolekomitéens innstilling I, s. 17</ref>

===Skolekomitéen av 1965===
I 1965 ble det oppnevnt en ny komité, ''Skolekomitéen'' («Steen-komitéen»), for å vurdere de videregående skolene. Skolekomitéen avla sin innstilling i tre omganger i årene 1967-70.<ref>''Innstilling om det videregående skoleverket fra skolekomiteen av 1965'', I-III, 1967-70</ref> Dette var den første samlede vurdering av den videregående utdanningen i Norge, og fikk stor betydning for den videre utviklingen. Komiteens arbeid ledet fram til ''Lov om videregående opplæring'' i 1974.<ref>Om Skolekomiteens arbeid, se Bjørndal s. 129 ff.</ref>

Skolekomitéen så det som nødvendig med en bedre samordning av hele det videregående skoleverket. Det var et uryddig skolesystem som hadde grodd fram i årenes løp, med uklare grenser i forhold til både grunnskolen og høyere utdanning. Skolene var styrt av hvert sitt lovverk og underlagt flere departement. De hadde ulik kurslengde, og systemet var lite fleksibelt, med hensyn til overgangsmuligheter. Det var også ulik kapasitet i fylkene. Mens Oslo var godt utbygd, måtte 37 % av gymnassøkerne i 1960 i Sogn og Fjordane avvises.<ref>Skolekomiteens innstilling b. I 1967, s. 19</ref>

''Skolekomitéen'' foreslo en felles lov for alle videregående skoler. Den påpekte også nødvendigheten av å samordne den regionale skoleplanleggingen. Dette var nå enklere å realisere etter at fylkeskommunene hadde overtatt alle de videregående skolene i 1964. På det politiske plan var fylkesskolestyret var styre for alle skoler fylket drev, og man hadde etablert en egen fylkeskommunal administrasjon ved opprettelsen av stilling som fylkesskolesjef i 1969. Komitéen foreslo en felles kjerne av fag i alle studieretninger, og felles læreplaner for ulike studieretninger i en rekke fag. Dette ga større fleksibilitet og mulighet til å skifte studieretning underveis. Komiteen mente også at alle skolene skulle samles under ett departement; Kirke- og undervisningsdepartementet. Den anbefalte også opprettelse av et eget direktorat for skoleverket.

===Lov om videregående opplæring i 1974 (Reform 74)===
I 1974 kom ''Lov om videregående opplæring'', som samlet alle de videregående skoler under en felles lov.<ref>Folkehøyskolene fortsatte sin frie stilling, med eget lovverk. ''Lov om folkehøyskoler'' av 1949 ble revidert i 1984 og deretter i 2002</ref> Loven trådte i kraft fra 1. jan. 1976 og førte til reformer i den videregående opplæringen. Loven bygget på idéen om at den videregående skolen skulle bli en felles og allsidig skole for alle elever. Både allmennfaglige og yrkesfaglige studieretninger ble nå en del av en felles skole, og skolene skiftet etter hvert navn til videregående skoler.  Begrepene gymnas, yrkesskole, landbruksskole osv. gikk ut av bruk.

Loven innførte en ny styringsordning ved den enkelte skole, med mere medbestemmelse for elever og ansatte. Det ble opprettet ''elevråd'', ''lærerråd'' og råd for andre ansatte ved hver skole. Alle rådsorgan var representert i ''skoleutvalget'', som også hadde representanter oppnevnt av ''fylkesskolestyret''. Skoleutvalget ble et reelt beslutningsorgan under fylkesskolestyret. På nasjonalt plan ble ''Rådet for videregående opplæring'' (RVO) opprettet, som et rådgivende organ for departementet i alle slags saker som gjaldt videregående opplæring (rådet ble nedlagt i 1992).

Nytt med loven var også bestemmelser om den sosial-pedagogiske og pedagogisk-psykologiske rådgivningstjenesten (§ 11), og det opprettet rådgiverstillinger ved skolene. Loven har også bestemmelser om funksjonshemmedes behov for utdanning (§ 4). Videre ga loven fylkeskommunene ansvar for undervisning i sosiale og medisinske institusjoner (§ 4), i hovedsak sykehus og fengsler.

1980-årene ble en utbyggingsperiode for den videregående skoler i landet. Det var den kombinerte skolen, med flere studieretninger, som ble malen. Det skjedde også en utvidelse av studietilbudet ved skolene, med nye fag som sosial- og helsefag og idrett.

Fra ''Skolekomitéen'' ble nedsatt i 1965 til iverksettelsen av ''Lov om videregående opplæring'' i 1976 hadde det vært en kontinuerlig reform- og forsøksprosess, og en viss reformtrøtthet gjorde seg gjeldende. De neste tiårene var derfor preget av gjennomføring og konsolidering.  Fylkeskommunene fortsatte å bygge ut kapasiteten i tråd med behovene og samfunnsutviklingen. Økt arbeidsledighet og endrede forhold i arbeidslivet førte til et behov for en modernisering av lærlingordningen. I 1980 kom ''Lov om fagopplæring i arbeidslivet'' (i krafttredelse 1. januar 1981), som avløste lærlingloven av 1950. Loven hadde til hensikt å styrke opplæringen i arbeidslivet og markere at fagbrevet var målet for all fagopplæring både i skole og arbeidsliv. Nye fag ble ført inn under loven som «lærefag», og loven ble gjeldende for alle landets kommuner. Fylkeskommunene fikk styrket sin administrative rolle ved opprettelse av yrkesopplæringsnemnder med tilhørende sekretariater i alle fylker. På nasjonalt plan ble Rådet for fagopplæring i arbeidslivet (RFA) opprettet.

===Reform 94===
På midten av 1980-tallet kom Stortingsmelding 15 (1984-85) ''Om videregående opplæring'', som gjorde opp status for den videregående opplæringen. Meldingen videreførte i hovedsak hovedlinjene fra Reform 74, men satte også nye mål for den videre utviklingen basert på siste års erfaringer. Det ble satt i gang forsøksvirksomhet i kjølvannet av meldingen, bl.a. innen yrkesfagene.<ref>Om forsøksvirksomheten, se Bjørndal s. 240 ff</ref> I de følgende årene kom flere stortingsmeldinger som banet vei til nytt reformarbeid på 1990-tallet, under ledelse av statsråd Gudmund Hernes.<ref>St. meld. 43 (1988-89) ''Mer kunnskap til flere'', St. meld. 33 (1991-92) ''Kunnskap og kyndigheg'', St. meld. 37 (1991-92) ''Organisering og styring i utdanningssektoren''</ref> Arbeidet endte i [[Reform 94]], og en endring av lovverket der grunnskolen og den videregående opplæringen ble lagt under en felles lov – ''Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa'' ([[Opplæringslova]]) av 1998.

Ved opplæringsloven fikk ungdom i alderen 16-19 år nå en lovfestet rett til 3 års videregående opplæring, og det er fylkeskommunenes ansvar å innfri denne skoleretten for alle. Fagopplæringen, der skole og arbeidsliv samarbeidet om opplæringen, ble bedre samordnet. Antall grunnkurs ble redusert slik at det ble en bredere inngang til videregående opplæring. Det ble opprettet en egen oppfølgingstjeneste i alle fylkeskommuner, for ungdom som har rett til opplæring, men som verken er i skole eller i arbeid.

I 2001 ble ''Kvalitetsutvalget'' nedsatt, som skulle vurdere kvaliteten på opplæringen i den norske skolen.<ref>Utvalget avga to utredninger: ''Førsteklasses fra første klasse. Forslag til et rammeverk for et kvalitetssikringssystem av norsk grunnopplæring'' (NOU 2002:10), og ''I første rekke. Forsterket kvalitet i en grunnopplæring for alle'' (NOU 2003:16)</ref> Dette arbeidet ledet fram til ''Kvalitetsreformen''.

===Historisk oversikt over lover===

====Felles lover====
* ''Lov om videregående opplæring'', 21. juni 1974
* ''Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa'' (Opplæringslova), 17. juli 1998

====Høyere allmennskoler/gymnas====
* ''Forordning angaaende hvor mange Latinske Skoler i Danmark og Norge skal vedblive, samt hvorledes med Ungdommens Information, Ingeniorum Prøve, den aarlige Examen og Stipendiers Distribution, med videre efterdags  skal forholdes'', 17. april 1739
* ''Forordn. Ang. de lærde skoler i Danmark og Norge'', 7. november 1809 
* ''Lov om offentlige Skoler for den høiere Almendannelse'', 17.6.1869
* ''Lov om høiere Almenskoler'', 27. juli 1896
* ''Lov om høiere almenskoler'', 10. mai 1935
* ''Lov om realskoler og gymnas'', 12. juni 1964

====Fagopplæring / yrkesskoler====
* ''Lov om haandverksnæring'', 25. juli 1913
* ''Lov om yrkesskoler for håndverk og industri'', 1. mars 1940
* ''Lov om lærlinger i håndverk, industri, handel og kontorarbeid'', 14. juli 1950
* ''Lov om videregående opplæring'', 21. juni 1974
* ''Lov om fagopplæring i arbeidslivet'', 23. mai 1980
* ''Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa'' (opplæringsloven) , 17. juli 1998

====Amtsskoler (fylkesskoler) / folkehøyskoler====
* ''Kgl. Res. om amtsskolekommisjon'', 5. mai 1875
* ''Lov om folkehøgskoler'', 23. juli 1949
* ''Lov om folkehøgskoler'', 8. juni 1984

====Andre videregående skoler====
* ''Lov om fagskoler i landbruk'', 15. mai 1965
* ''Lov om handelsgymnasier og yrkesskoler for handel og kontor'', 6. juli 1957

====Folkeskolen====
* ''Lov um folkeskulen på landet'', 16. juli 1936
* ''Lov om folkeskolen'', 10. april 1959
* ''Lov om grunnskolen'', 13. juni 1969