Redigerer Vestfronten (første verdenskrig) (avsnitt)

==1915 - Stillingskrig==
[[Fil:Western front 1915-16.jpg|right|thumb|280px|Kart over vestfronten, 1915–16]]
Mellom kysten og [[Vosges]] var den en bue utover i skyttergravslinjene, kalt [[Noyon]]linjen etter den okkuperte franske byen på ytterpunktet av fremrykkingen nær [[Compiègne]]. Joffres angrepsplan for 1915 var å angripe denne linjen på begge flankene for på den måten å avskjære den. Britene skulle utgjøre angrepsstyrken i nord og rykke østover i [[Artois]], mens franskmennene angrep i [[Champagne (historisk region)|Champagne]].

10. mars angrep den britiske og den kanadiske hæren ved Neuve Chapelle, som en del av det som skulle være en større offensiv i Artoisregionen. I et forsøk på å ta Aubershøyden angrep fire divisjoner langs en 3 kilometers front. Støttet av en innledende beskytning som varte i 35 minutter gikk den første fremrykkingen raskt, og landsbyen ble inntatt på fire timer. Angrepet ble likevel hemmet av [[logistikk]]problemer og vansker med kommunikasjonen. Tyskerne fikk dermed hentet inn reserver og gikk til motangrep, og forsøket på å ta broen ble forsinket. Fordi britene hadde brukt opp en tredjedel av sin [[Granat (ammunisjon)|artilleriammunisjon]] skyldte General John French det mislykkede angrepet på ammunisjonsmangel.

===Gasskrig===
[[Fil:Militaire-Campagne 1914 1915- 9 soldats-1915.JPG|thumb|left|280px|Franske soldater]]
Til tross for de tyske planene om å opprettholde stillingskrigen med franskmennene, planla de tyske militære lederne en offensiv ved den belgiske byen [[Ieper|Ypres]], som britene hadde tatt i november 1914 under [[det første slaget ved Ypres]]. Tanken bak dette var å lede oppmerksomheten vekk fra større offensiver på [[Østfronten (første verdenskrig)|østfronten]], men også forstyrre de britisk-franske planene og teste ut et nytt våpen. Etter to dagers beskytning slapp tyskerne 22. april ut [[klor]]gass på slagmarken, som seg ned i de britiske skyttergravene. Den grønn-gule skyen kvalte motstanderne, og soldatene i de bakerste rekkene flyktet i panikk. De etterlot seg et 6 kilometer stort hull i de allierte forsvarslinjene. Tyskerne var likevel uforberedt på suksessen og manglet tilstrekkelige styrker for å utnytte åpningen. Kanadiske tropper ankom raskt og slo tilbake den tyske fremrykkingen. Dette [[Det andre slaget ved Ypres|andre slaget ved Ypres]] markerte begynnelsen på storskala kjemisk krigføring, da 170 tonn ble sluppet på de allierte linjene og tok livet av 5&nbsp;000 menn på minutter. Dette inntraff til tross for at kjemisk krigføring var forbudt av [[Haag-konvensjonen]] i 1899.

Gassangrepet ble gjentatt to dager senere og førte til en 5 kilometers tilbaketrekning av den fransk-britiske forsvarslinjen. Men mulighetene var gått tapt for tyskerne. Suksessen med dette angrepet kunne ikke gjentas fordi de allierte introduserte gassmasker og andre mottiltak. Et eksempel på effekten til disse mottiltakene kom et år senere, da den irske 16. divisjonen var i stand til å stå imot kraftige tyske gassangrep den 27. april ved [[Hulluch]].

===Luftkrig===
{{utdypende|Luftkrig}}
Dette året så også at de første flyene som var spesialtilpasset for luftkamp dukket opp. Selv om fly allerede hadde blitt brukt til rekognosering, var franskmannen [[Roland Garros]] den 1. april 1915 den første piloten som skjøt ned et fiendtlig fly med et maskingevær som skjøt gjennom propellen på flyet. Dette ble oppnådd ved at bladene på propellen ble så kraftig forsterket at kuler som traff dem rikosjetterte i stedet for å ødelegge propellen.

Flere uker senere ble Garros tvunget til å lande bak tyskernes linjer. Flyet ble tatt, og raskt sendt til den nederlandske ingeniøren [[Anthony Fokker]], som snart utviklet en viktig forbedring, en mekanisme som synkroniserte maskingeværet med propellen slik at det avfyrte skuddene i intervaller når propellbladene ikke var i skuddlinjen. Denne teknologien ble raskt tatt i bruk, i flyet [[Fokker E.I]] (''Eindecker'', eller monoplan, Mark 1), som var det første enseters kampflyet som kombinerte en brukbar maksimal hastighet med en effektiv bevæpning.

Dette var begynnelsen på et [[våpenkappløp]] som skulle fortsette helt til krigens slutt, hvor begge parter utviklet stadig forbedrede våpen, motorer, flyskrog og materialer. Det introduserte også fenomenet [[flyveress]]et, med [[Manfred von Richthofen]], kjent under tilnavnet den røde baron, som den mest berømte av dem alle. I motsetning til hva mytene vil ha det til gikk likevel flere liv tapt som følge av antiluftskyts enn av kampflyene.<ref>Granatstein, Jack, & Morton, Desmond. ''Canada and the Two World Wars'' (Toronto: Key Porter, 2003), p. 40.</ref>

===Fortsatte allierte angrep===
[[Fil:Capture of Carency aftermath 1915 1.jpg|right|thumb|280px|Ruinene av [[Carency]] etter at det var gjenerobret av Frankrike]]
Den siste allierte offensiven denne våren var det andre slaget ved Artois, hvor målet var å ta [[slaget om Vimyhøyden|Vimyhøyden]]. Frankrikes 10. armé angrep 9. mai etter seks dagers bombing og rykket frem 5 kilometer. De måtte riktignok trekke seg tilbake igjen da de støtte på maskingeværstillinger og tyske forsterkninger beskjøt dem med artilleri. 15. mai hadde offensiven stoppet helt opp.

Høsten 1915 hadde «Fokker-effekten» vist seg på slagmarken (tysk luftherredømme grunnet overlegen teknologi), allierte rekognoseringsfly var nesten ikke å se på himmelen. Disse flyene hadde vært brukt til å dirigere artilleriild og fotografere fiendens stillinger, men nå var de allierte nesten blindet av tyske kampfly.

I september 1915 gjorde de allierte et nytt fremstøt ved Champagne. Utviklingen på østfronten gjorde at den franske militærledelsen mente dette tidspunktet var gunstig til å prøve på et gjennombrudd. Frankrike hadde brukt sommeren på å forberede dette mens britene overtok mer kontroll over forsvarslinjene for å frigjøre franske soldater. Samtidig som britene angrep i Artois satte de franske 2. og 4. arméene seg i bevegelse i Champagne. Tjue divisjoner angrep 25. september på en 32&nbsp;km bred front. Til tross for grundig rekognosering som skulle sikre treffsikkerheten til artilleriet resulterte ikke kampene i annet enn 144&nbsp;000 døde og sårede franske soldater mot 85&nbsp;000 tyske. Mye av dette skyldtes at tyskerne hadde forutsett denne offensiven og etablert forsvarsstillinger 3 og 6&nbsp;km bak frontlinjene og de var dermed i stand til å stå imot franskmennene i slaget som varte til november.

Samme dag som franskmennene angrep i Champagne begynte britene en [[Det tredje slaget ved Artois|offensiv ved Loos]], i noe som skulle være et supplement til franskmennenes større angrep. Angrepet ble innledet av fire dagers artilleriregn over området, 250&nbsp;000 granater og 5&nbsp;100 sylindre med [[klor]]gass gikk med. Angrepet besto av to [[Korps (forband)|korps]] i hovedangrepet, og ytterligere to korps til avledningsangrepet ved Ypres. Britene led også store tap, ikke minst på grunn av maskingeværild, og gjorde bare små fremskritt før de gikk tom for ammunisjon. Et nytt angrep 13. oktober gikk litt bedre.