Redigerer Vesten (avsnitt)

=== Den kristne skisma ===
* ''Se [[Skisma]] og [[Det store]]
Tidlig på [[400-tallet]] etablerte keiser [[Konstantin den store]] byen [[Konstantinopel]] som hovedstad for [[Østromerriket]]. Den østlige riket omfattet landene øst for [[Adriaterhavet]] og grenset mot den østlige delen av [[Middelhavet]] og deler av [[Svartehavet]]. Delingen av Romerriket i en østlig og en vestlig del reflekterte administrasjonen av den kristne kirke mellom Roma og Konstantinopels debatt og krangling om hvem av byene som var hovedstad og overhode for kristenheten.

Etter hvert som de østlige og vestlige kirkene spredde deres innflytelse kan linjen mellom «Øst» og «Vest» bli beskrevet som skiftende, men den fulgte generelt et kulturelt skille som ble definert ved eksistensen av Det bysantinske rike og den vekslende makten og innflytelsen til kirken i Roma. En del, som Huntington, har teoretisert at denne kulturelle skillet eksisterer også under den kalde krigen som den tilnærmede vestlige grensen til de landene som var alliert med [[Sovjetunionen]], Andre har kritisert dette synet på grunnlag av de forveksler Østromerriket med [[Russland]], særlig i betraktning av det faktum at landet hadde mange av sine historiske røtter i Bysants mens Hellas var alliert med Vesten under den kalde krigen.

Under [[Karl den store]] etablerte frankerne et rike som ble anerkjent som [[Det tysk-romerske rike]] og som arvtager av Romerriket, av paven i Roma, noe som var en fornærmelse overfor den romerske keiseren i Konstantinopel. Kroningen av den tysk-romerske keiseren av paven førte til antagelsen at den fremste makten var det pavelige hierarkiet, noe som varte fram til den [[Protestantisme|protestantiske]] [[reformasjonen]]. [[Norden]], [[Tyskland]], [[Storbritannia]] ([[England]] og [[Skottland]], men ikke [[Irland]]) og andre land ble protestantiske. I denne konteksten kan den protestantiske reformasjonen bli sett på som et [[skisma]] med den latinske, katolske kirke. [[Martin Luther]] brøt med paven og med keiseren, støttet av mange tyske fyrster. Disse endringene ble overtatt av den [[Danmark|danske]] og [[Sverige|svenske]] kongen (og fikk således konsekvenser for [[Norge]]).