Redigerer Venus (avsnitt)

== Omløp og rotasjon ==
[[Fil:VenusAnimation.ogg|thumb|Venus roterer rundt sin egen akse i motsatt retning av de fleste andre planetene i [[solsystemet]].]]
[[Fil:NASA SP-3029 Figure 13-1.tiff|thumb|Venus' baneposisjon og rotasjon vist med 10 jorddagers intervaller fra 0&ndash;250 dager. Posisjonen for punktet på overflaten som var på motsatt side av planeten i forhold til solen ved dag null, vises med et kryss. Som en konsekvens av den langsomme retrograde rotasjonen har et gitt punkt på Venus nesten 60 terrestriske dager med kontinuerlig lys og en tilsvarende periode med mørke.]]

Venus går i bane rundt solen med en gjennomsnittlig avstand på rundt 108 millioner km (ca. 0,7&nbsp;[[Astronomisk enhet|AU]]), hvilket vil si at den er omtrent 30% nærmere solen enn jorden, og fullfører et omløp på 224,65 dager. Selv om [[bane|planetbanen]] er [[ellipse|elliptisk]], er Venus den nærmeste til å være [[sirkel|sirkulær]] med en [[baneeksentrisitet|eksentrisitet]] på mindre enn 0,01.<ref name="nssdc" /> Når Venus ligger mellom jorden og solen, en posisjon kjent som «nedre konjunksjon» er planeten nærmere jorden enn noen annen planet med en gjennomsnittlig avstand på 41&nbsp;millioner km ved nedre [[Konjunksjon (astronomi)|konjunksjon]].<ref name="nssdc" /> Planeten når nedre konjunksjon hver 584. dag i gjennomsnitt.<ref name="nssdc" /> På grunn av den synkende eksentrisiteten til jorden vil de minste avstandene bli større. Fra år 1 til 5383 er det 526 tilfeller hvor avstanden er mindre enn 40&nbsp;millioner km; deretter er der ingen på rundt {{Formatnum:60200}}&nbsp;år.<ref name="solex" /> I perioder med større eksentrisitet kan Venus komme så nær jorden som 38,2&nbsp;millioner km.<ref name="nssdc" />

Sett ovenfra solens nordpol går alle planetene i bane i retning mot klokken, men mens de fleste planetene også roterer mot klokken, roterer Venus med klokken i en [[retrograd bevegelse|retrograd]] rotasjon. Venus' nåværende rotasjonsperiode representerer en likevektstilstand mellom de gravitasjonelle tidevannskreftene fra solen, som har en tendens til å bremse rotasjonen, og en atmosfærisk tidevannskraft skapt av solvarmen i den tykke atmosfæren. Da denne oppstod fra [[Solsystemets_opprinnelse_og_utvikling#Dannelsen_av_planeter|soltåken]] kan Venus ha begynt med en annen rotasjonsperiode og aksehelning, for så å ha blitt endret til den nåværende tilstanden på grunn av kaotiske spinnendringer forårsaket av [[perturbasjon]]er og virkningene av [[tidevannskrefter|tidevannskreftene]] på dens tette atmosfære. Denne endringen i rotasjonsperioden foregikk sannsynligvis over flere milliarder år.<ref name="Correia2003_1" /><ref name="Correia2003_2" />

Venus roterer en gang hver 243 jorddag &ndash; den desidert lengste rotasjonsperioden blant noen av de store planetene. Ved ekvator roterer Venus' overflate med en hastighet på 6,5&nbsp;km/t; på jorden er rotasjonshastigheten ved ekvator ca. {{Formatnum:1670}}&nbsp;km/t.<ref name="Bakich2000" group="L" /> En [[siderisk tid|siderisk dag]] på Venus varer lengre enn et år på Venus (243 mot 224,7&nbsp;jorddager). På grunn av den retrograde bevegelsen er imidlertid lengden på en [[Soldagen|soldag]] på Venus vesentlig kortere enn den sideriske dagen. For en observatør på overflaten vil tiden fra en soloppgang til den neste være 116,75&nbsp;jorddager (noe som gjør soldagen på Venus kortere enn [[Merkur]]s 176&nbsp;jorddager).<ref name="compare" /> I tillegg vil solen se ut til å stige opp i vest og ned i øst, motsatt av på jorden. Som et resultat av Venus' relativt lange soldag er et år på Venus omtrent 1,92 Venus-dager langt.<ref name="compare" />

Et aspekt ved banen og rotasjonsperioden er at det gjennomsnittlige intervallet mellom de påfølgende nærmeste posisjonene til jorden (584&nbsp;dager) nesten nøyaktig tilsvarer fem soldager på Venus. Hvorvidt forholdet oppstod tilfeldig eller er et resultat av tidevannskreftene med jorden er ukjent.<ref name="Gold1969" />

Venus har ingen [[naturlig satellitt|naturlige satellitter]],<ref name="icarus202" /> selv om [[asteroide]]n [[2002 VE68|2002 VE<sub>68</sub>]] for tiden går i en [[kvasisatellitt|kvasibane]] med den.<ref name="Mikkola2002" /> I det 17. århundret rapporterte [[Giovanni Cassini]] om en måne i bane rundt Venus, som fikk navnet ''Neith'' etter den egyptiske [[Neith|gudinnen]]. I de neste 200 årene ble det meldt om en rekke observasjoner. Til slutt ble de fleste av dem forklart med [[stjerne]]r som hadde vært i nærheten av Venus. Ifølge Alex Alemi og [[David J. Stevenson|David Stevenson]] ved [[California Institute of Technology]] viser deres studier av modeller av det tidlige solsystemet fra 2006 at Venus sannsynligvis hadde minst én måne for flere milliarder år siden, skapt av et kraftig [[kosmisk nedslag]].<ref name="Musser1994" /><ref name="Tytell2006" /> Ifølge studien reverserte et annet nedslag planetens spinnretning rundt 10&nbsp;millioner år senere. Dette førte til at månen gradvis gikk i spiral innover<ref name="Withman2006" /> før den kolliderte med og ble en del av Venus. Dersom senere nedslag skapte måner, ble disse også absorbert på samme måte. En alternativ forklaring på fraværet av måner er de sterke tidevannskreftene fra solen som kan destabilisere banen til de indre terrestriske planetenes store satellitter.<ref name="icarus202" />