Redigerer Venstreekstremisme (avsnitt)

=== Økonomi og klasse ===
Målet for venstreekstrem politikk er å skape et [[Klasse (sosiologi)|klasseløst samfunn]].<ref>Jungkunz 2023a, s. 142; Backes 2023a, s. 12</ref> Det søker en post-kapitalistisk verden uten utbytting, undertrykkelse eller klasseforskjeller.<ref>Chiocchetti 2016, s. 48, 202</ref> Her skal alle ha tilgang til nødvendige ressurser, mens kunnskap og velstand skal deles.<ref>van der Linden 2022, s. 1–2</ref> Dette omtales ofte som et kommunistisk samfunn, men begreper som «sosialisme» eller «demokratisering» brukes også.<ref>Chiocchetti 2016, s. 72, 202</ref> Et slikt samfunn antas å være selvstyrt og globalt.<ref>Chiocchetti 2016, s. 48</ref>

Hvordan samfunnet skal realiseres er et skillepunkt innen ytre venstre ideologier, og oppfatninger om hvordan det bør organiseres har endret seg over tid.<ref>Chiocchetti 2016, s. 50</ref> Tradisjonelt motsatte ytre venstre seg sosialdemokratiet for dets reformisme, mens det i dag også anklages for å akseptere [[nyliberalisme]].<ref>Chiocchetti 2016, s. 10–11</ref>

Venstreekstreme grupper støtter omfordeling av inntekt og formue,<ref>Visser mfl. 2014</ref> og foretrekker resultatlikhet fremfor like muligheter.<ref>March 2011, s. 10</ref> Kapitalisme og forbrukersamfunn anses som årsaker til sosial ulikhet. Enkelte grupper støtter også avskaffelse av privat eiendom.<ref>Visser mfl. 2014</ref> De avviser nyliberalisme, sosialdemokrati og keynesiansk økonomi,<ref>Keith & March 2023, s. 175</ref> og ser sosiale fremskritt under kapitalismen som midlertidige løsninger.<ref>Chiocchetti 2016, s. 48</ref> Ytre venstre ideologi opererer ofte med en moralsk hierarkisk forståelse der undertrykkere ses som moralsk forkastelige.<ref>Backes 2023a, s. 11</ref>

Venstreekstremen mener ulikhet er et problem som kan og bør løses.<ref>Keith & March 2023, s. 174</ref> Populistiske bevegelser deler verdier med sentrum-venstre, som kosmopolitisme, [[altruisme]] og [[egalitarisme]].<ref>Rooduijn mfl. 2017, s. 538</ref> Ytre venstre engasjerer seg i saker som levekostnader, boligkriser og [[identitetspolitikk]].<ref>Davies & Zdjelar 2023a, s. 38–39</ref> Marxister støtter nasjonalisering og motarbeider gentrifisering.<ref>Jungkunz 2023a, s. 142</ref> Både venstre- og høyreekstreme velgere kommer ofte fra lavere sosiale lag og deler mistillit til eliter og [[Den europeiske union|EU]].<ref>Rooduijn mfl. 2017, s. 537, 539–540</ref>