Redigerer Vekselstrøm (avsnitt)

===Utviklingen av transformator for kraftoverføring===
{{Hoved|Transformator}}

[[Fil:ZBD team.jpg|miniatyr|Den ungarske «ZBD-gruppen» bestående av [[Károly Zipernowsky]], [[Ottó Titusz Bláthy]], [[Miksa Déri]] tok sammen ut patente på en til da meget vellykket transformator. En annen oppfinnelse var å koble forbrukere som lamper i parallell, istedenfor i serie som til da var det vanlige.]]

Høsten 1884 ble de tre ingeniørene [[Károly Zipernowsky]], [[Ottó Titusz Bláthy]] og [[Miksa Déri]] (kjent som ZBD-gruppen) tilknyttet den ungarske fabrikken Ganz. I 1885 sendte de inn en felles patentsøknad for nye transformatorer (senere kalt ZBD-transformatorer). Her ble to konstruksjoner beskrevet med lukkede magnetiske kretser hvor viklingene av [[kobber]] enten var rundt en ringkjerne av jerntråd<ref>{{cite book|url=http://www.archive.org/details/historyoftransfo00upperich|last=Uppenborn|first=F. J.|title=History of the Transformer|publisher=E. & F. N. Spon | location=London | year=1889 |pages=35–41}}</ref>,  eller omgitt av en jernkjerne.<ref name="Del Vecchio (2002)">{{cite book|last=Del Vecchio|first=Robert M. et al.|title=Transformer Design Principles: With Applications to Core-Form Power Transformers|year=2002|publisher=CRC Press|location=Boca Raton|isbn=90-5699-703-3|pages=[https://archive.org/details/transformerdesig00delv/page/n18 10]–11, Fig. 1.8|url=https://archive.org/details/transformerdesig00delv}}</ref><ref name="Természet Világa">{{cite web|last=Károly|first=Simonyi|title=The Faraday Law With a Magnetic Ohm's Law|url=http://www.termeszetvilaga.hu/kulonsz/k011/46.html|publisher=Természet Világa|accessdate=1. mars 2012}}</ref><ref name="Lucas (2000)">{{cite web|last=Lucas|first=J.R.|title=Historical Development of the Transformer|url=http://www.elect.mrt.ac.lk/Transformer_history_2000.pdf|publisher=IEE Sri Lanka Centre|accessdate=1. mars 2012}}</ref> I løpet av høsten 1884 hadde Ganz-fabrikken utført leveringer av verdens fem første høyeffektive transformatorer for vekselstrøm, den første av disse enhetene forlot fabrikken den 16. september 1884.<ref name="Halacsy (1961)">{{cite journal|last=Halacsy|first=A. A.|author2=Von Fuchs, G. H. | title=Transformer Invented 75 Years Ago|journal=IEEE Transactions of the American Institute of Electrical Engineers|date=april 1961|volume=80|issue=3|pages=121–125|doi=10.1109/AIEEPAS.1961.4500994|url=http://ieeexplore.ieee.org/search/freesearchresult.jsp?newsearch=true&queryText=10.1109%2FAIEEPAS.1961.4500994&x=29&y=16|accessdate=29. februar 2012}}</ref> Denne første enheten hadde følgende spesifikasjoner: 1400&nbsp;VA, 40&nbsp;Hz, 120/72&nbsp;V, 11,6/19,4&nbsp;A, enfase og mantelkjerne.<ref name="Halacsy (1961)"/> De nye transformatorene var 3,4 ganger mer effektiv enn de tidligere konstruksjoner med åpen jernkjerne.<ref name=Jeszenszky>{{cite web|last=Jeszenszky|first=Sándor|title=Electrostatics and Electrodynamics at Pest University in the Mid-19th Century|url=http://ppp.unipv.it/Collana/Pages/Libri/Saggi/Volta%20and%20the%20History%20of%20Electricity/V%26H%20Sect2/V%26H%20175-182.pdf|publisher=University of Pavia|accessdate=3. mars 2012}}</ref> 

ZBD-gruppens patenter inkluderte to andre store nyvinninger: I stedet for å [[Seriekobling|seriekoble]] lastene lot de forbruksapparatene heller være [[Parallellkopling|parallellkoblede]]. Den andre oppfinnelsen gikk ut på å ha veldig stort ''vindingsforhold'', forholdet mellom antallet ''vindinger'' i viklingen på transformatorens primær- og sekundærside. Dermed kunne spenningen i forsyningsnettet være mye høyere (opprinnelig 1400 til 2000 [[Volt|V]]) enn spenningen som ble benyttet til lampene (lastene) (100 V ble opprinnelig brukt).<ref name="Ideal (2008)">{{cite web |title=Hungarian Inventors and Their Inventions |url=http://www.institutoideal.org/conteudo_eng.php?&sys=biblioteca_eng&arquivo=1&artigo=94&ano=2008 |publisher=Institute for Developing Alternative Energy in Latin America |accessdate=3. mars 2012 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20120322223457/http://www.institutoideal.org/conteudo_eng.php?&sys=biblioteca_eng&arquivo=1&artigo=94&ano=2008 |archivedate=2012-03-22 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2017-03-04 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20120322223457/http://www.institutoideal.org/conteudo_eng.php?&sys=biblioteca_eng&arquivo=1&artigo=94&ano=2008 |arkivdato=2012-03-22 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.institutoideal.org/conteudo_eng.php?&sys=biblioteca_eng&arquivo=1&artigo=94&ano=2008 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-03-22 |arkiv-dato=2012-03-22 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120322223457/http://www.institutoideal.org/conteudo_eng.php?&sys=biblioteca_eng&arquivo=1&artigo=94&ano=2008 |url-status=yes }}</ref><ref name=BUTE-OMIKK-BlathyOtto>{{cite web|title=Bláthy,  Ottó Titusz|url=http://www.omikk.bme.hu/archivum/angol/htm/blathy_o.htm|publisher=Budapest University of Technology and Economics, National Technical Information Centre and Library|accessdate=29. februar 2012}}</ref> Med parallellkoblede laster i distribusjonsnettet og lukket jernkjerne i transformatorene var det endelig teknisk og økonomisk mulig å anvende vekselstrøm til belysning utendørs og i boliger og bedrifter.<ref name="Bláthy_HPO">{{cite web|title=Bláthy, Ottó Titusz (1860–1939)|url=http://www.hpo.hu/English/feltalalok/blathy.html|publisher=Hungarian Patent Office|accessdate=29. januar 2004|archive-date=2010-12-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20101202031830/http://www.hpo.hu/English/feltalalok/blathy.html|url-status=yes}}</ref><ref>{{cite web|last=Zipernowsky|first=K.|author2= Déri, M.|author3= Bláthy, O.T. | url=http://www.freepatentsonline.com/0352105.pdf|title=Induction Coil|publisher=U.S. Patent 352 105, issued Nov. 2, 1886|accessdate=8. juli 2009}}</ref> Bláthy hadde foreslått bruk av lukkede jernkjerner, Zipernowsky hadde ideen om parallellkoblede belastninger og Déri hadde utført de praktiske forsøkene.<ref name="Smil">{{cite book|url=https://archive.org/details/creatingtwentiet0000smil|last=Smil|first=Vaclav|title=Creating the Twentieth Century: Technical Innovations of 1867—1914 and Their Lasting Impact|location=Oxford |publisher=Oxford University Press|year=2005|page=[https://archive.org/details/creatingtwentiet0000smil/page/71 71]|isbn=978-0-19-803774-3}}</ref>

I 1886 konstruerte ZBD-gruppen verdens første [[kraftverk]] (Roma-Cerchi kraftverket) som brukte vekselstrømsgeneratorer til å forsyne det elektriske nettverket. Her var det igjen Ganz-fabrikken som leverte alt elektrisk utstyr.<ref>{{cite web | url=http://www.iec.ch/about/history/techline/swf/temp.xml | title=Ottó Bláthy, Miksa Déri, Károly Zipernowsky | publisher=IEC Techline | accessdate=14. februar 2014 | archive-date=2015-09-24 | archive-url=https://web.archive.org/web/20150924033236/http://www.iec.ch/about/history/techline/swf/temp.xml | url-status=yes }}</ref>