Redigerer Veier i Norge (avsnitt)

== Teknisk inndeling ==
I Norge kan veiene inndeles i tre hovedgrupper med forskjellig utbyggingsstandard. Disse er
* [[motorvei]]er
* [[motortrafikkvei]]er
* andre veier
Det viktigste kjennetegnet som skiller disse fra hverandre er evnen til å lede forskjellig stor trafikkmengde. For å oppnå ønsket flyt i trafikken er det laget en vegnormal, som sier hvilken vegtype som skal bygges avhengig av gjennomsnittlig trafikkmengde/døgn/år, [[ÅDT]] (årsdøgnstrafikk). Vegnormalen er veiledende. Mange veier har høyere trafikkmengde enn listen og mange hovedveier har lavere bredde enn 8,5m. Ombygging skjer dersom finansiering tillater. Tallene for hovedveier er som følger utenfor tettbygd strøk:<ref>{{Kilde www |url=http://www.vegvesen.no/_attachment/61414/binary/964095?fast_title=H%C3%A5ndbok+N100+Veg-+og+gateutforming+%288+MB%29.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2019-04-20 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180630214202/https://www.vegvesen.no/_attachment/61414/binary/964095?fast_title=H%C3%A5ndbok+N100+Veg-+og+gateutforming+%288+MB%29.pdf |arkivdato=2018-06-30 |url-status=død }}</ref>
* ÅDT <4 000: 8,5m kjørebane med 3,25m kjørefelt og 1m skuldre (Kan reduseres til 7,5m i kostbart/sårbart terreng). Fartsgrense 80/90&nbsp;km/t. Kan være motortrafikkvei.
* ÅDT 4 000-6 000: 10m kjørebane med 3,5m kjørefelt, 1m forsterket midtoppmerking og 1m skuldre. Fartsgrense 80&nbsp;km/t. Kan være motortrafikkvei.
* ÅDT 6 000-12 000: 12,5m kjørebane med 3,5m kjørefelt, 2,5m midtdeler og 1,5m skuldre. Fartsgrense 90&nbsp;km/t. Motortrafikkvei.
* ÅDT 12 000-20 000: 20m kjørebane med 3,5m kjørefelt (4 stk), 3m midtdeler og 1,5m skuldre. Fartsgrense 100&nbsp;km/t. Motorvei (kalles også «smal motorvei»).
* ÅDT >20 000: 23m kjørebane med 3,5m kjørefelt (min 4 stk), 3m midtdeler og 3m skuldre. Fartsgrense 100/110&nbsp;km/t. Motorvei.

Andre inndelinger er etter største totalvekt, største aksellast om vinteren, vogntoglengde, [[dossering]] og type veidekke. I 2009 hadde alle riksveiene i Norge fast veidekke bortsett fra riksvei 252 (nå [[fylkesvei 252]]) (Tyin–Eidsbugarden), riksvei 258 (nå [[fylkesvei 258]]) (Gamle Strynefjellsvegen) og riksvei 886 (nå [[fylkesvei 8860]]) (Storskog–Grense Jakobselv).<ref name="nvpVeg"/> Disse fikk beholde grusdekket i henhold til Nasjonal verneplan for veger og bruer. Alle tre ble omdefinert til fylkesvei 1. januar 2010. Det er fortsatt en del andre fylkesveier med grusdekke.

De enkelte veistrekningene kan inndeles etter type byggverk, som for eksempel [[bro]], [[tunnel]], [[skjæring]] eller [[fylling]]. Også [[ferge]]strekninger kan betraktes som veistrekninger ved at bilfergene inngår i veinettet.

I 2005 var 111&nbsp;km riksveg skiltet med fartsgrense 100&nbsp;km/t, 1083&nbsp;km var skiltet 90&nbsp;km/t og 19000&nbsp;km hadde vanlig fartsgrenser på 80&nbsp;km/t.<ref>Transportøkonomisk institutt, Trafikksikkerhetshåndboken, kapittel 3.11. Lest på nett http://tsh.toi.no/index.html?22141 8.des 2012.</ref> I 2014 ble en del motorveier skiltet med 110 km/t.

I 2020 hadde 11 % (om lag 1200 km) av riksvegnettet så smal kjørebane at det ikke var gul midtstripe, noe som betyr at det kan være vanskelig for to [[vogntog]] å møtes. I Nord-Norge hadde 785 km riksveg ikke gul midtstripe, mens  [[Vestland]] og Rogaland fylker hadde 270 km riksveg uten midtstripe.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/vestland/har-venta-25-ar-pa-gul-midtstripe-pa-europavegen-1.14925136|tittel=Har venta 25 år på gul midtstripe på europavegen|besøksdato=2020-03-03|forfattere=|dato=2020-03-02|fornavn=Eli|etternavn=Bjelland|språk=nn-NO|verk=NRK|forlag=|sitat=Rundt 11 prosent av riksvegnettet er så smalt at det manglar gul midtstripe, viser tal frå Statens vegvesen. Desse vegane finst nesten berre i Nord-Noreg og på Vestlandet.}}</ref>

Veier og delstrekninger i Norge har en intern kode hos Vegvesenet. Det er en bokstav for veikategori (E,R,F,K,P,S=europa/riks/fylkes/kommunal/privat/skogsbilvei), en bokstav (som er V for veier i trafikk, og A under anlegg m.fl.), og et nummer 1–9999. Nummeret er fra 2020 unikt i Norge for kategori E,R,F. For delstrekninger legges det til S og et nummer (for strekning) og D og et nummer (for delstrekning som normalt er 1 for hovedløpet). I tillegg kan steder langs veien betegnes med koden pluss M og et nummer 0–99999 som er meter innenfor delstrekningen. Armer kan ha eget S-nummer, men har ofte kun egne D-nummer.<ref>[https://www.vegvesen.no/fag/teknologi/nasjonal+vegdatabank/vegreferansesystem/_attachment/2912425?_ts=170102f2ca0&fast_title=faktaarket Referansesystemet i NVDB fra 2020]{{Død lenke|dato=august 2021 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>