Redigerer Vegaekspedisjonen (avsnitt)

===1879===
[[Fil:Chukchi Sea.png|thumb|200 px| Vegas overvintringsplass, den store viken nordvest av Uelen er Koljutjinkayaviken]]

Kystlandet rundt «Vega»s overvintringsplass var  øde og  monotont, men det var ikke ubebodd. En liten tjuktjisk bosetning, «Pitlekaj» lå et par kilometer fra fartøyet og lengre bort fantes flere lignende bosetninger. Ekspedisjonens medlemmer hadde hyppig og god kontakt med innbyggerne på plassen og tjuktjernene kom daglig på besøk i båten. Besetningen og forskerne ble holdt sysselsatt under hele overvintringen med gjøremål som innebar studier på land.

Ekspedisjonen gjorde flere forsøk på å få gitt beskjed til omverdenen om hvor den befant seg og om overvintringen. I begynnelsen av oktober ble det sendt et brev med tjuktjerne. Først den 10. mai 1880 (etter et halvt år) kom brevet frem til [[Irkutsk]] som var det nærmeste sted på russisk side med regulær postgang, og ytterligere en uke innen brevet nådde Stockholm, hvor man nå var begynt å tenke på å sende ut unnsetningsekspedisjoner.

Den strenge kulden holdt seg til langt ut på våren. Enda i midten av april ble det ofte  registret 40 minusgrader. Isen omkring båten økte i tykkelse. Langt inn i juni var det fortsatt atskillige minusgrader. Den 20. juni hadde en [[råk]] åpnet seg noen mil  øst for båten, men det skulle drøye ytterligere en måned før isen løsnet rundt «Vega». Ved middagstider den [[18. juli]] begynte isen endelig å løsne og Nordenskiöld skriver: "''Under middagen märktes plötsligt, att fartyget kom i en svag gungning; Palander rusade upp på däck, såg att isen var i rörelse, lät elda på maskinen, som länge sedan blifvit, i förväntan på denna stund, iordningstäld, och två timmar derefter, den 18. juli kl. 3 t. 30 min. e.m., var Vega flaggbeprydd under ånga och segel åter på väg mot målet''".

Etter 10 måneders opphold fortsatte nå ferden mot [[Stillehavet]] og allerede den [[20. juli]] nådde man Beringstredet og rundet det Euroasiatiske kontinents østligste odde [[Kap Dezjnjov]]<ref name="Nf" /> Nordøstpassasjen var nå gjennomseilet.

Deretter utforsket ekspedisjonen «St. Lawrenceviken» (Zaliv Lavrentija) og «Port Clarenceviken» i [[Alaska]]<ref name="Nf" />. Så fortsatte man mot [[St. Lawrence Island|St. Lawrenceøya]] dit man ankom den [[31. juli]].

Den [[2. september]] ankom ekspedisjonen [[Yokohama]] og nå kunne man endelig få gitt omverdenen beskjed via [[telegram]] at Nordøspassasjen hadde for første gang blitt gjennomseilet. Mottagelsen i [[Japan]] var overveldende. Nordenskiöld og hans forskere fikk  audiens hos keiseren, [[Meiji]] og fikk innbydelser til en rekke steder overalt i Japan. Ekspedisjonen ble værende i Yokohama nesten to måneder, meget på grunn av at båten ble tatt inn for overhaling innen tilbakereisen til hjemlandet.

Tømmermannen ombord var den av mannskapet som skrev dagbok. Boken var mest formet som et brev til hans hustru hjemme i Karlskrona. Andersson mistet dagboken i [[Nagasaki]] og deretter ble dens skjebne ukjent. Dagboken var forsvunnet i 20 år innen den den kom til rette. En svensk sjøkaptein kom over den i en bruktforretning i [[Shanghai]] i [[Kina]] i april [[1898]]. Kapteinen  overleverte boken til  den svenske handelsattasjeen for Øst-Asia og via London havnet tilslutt i Sverige [[1908]] og inngår idag i [[Kungliga Vetenskapsakademien]]s samlingar.<ref name="Vs">{{kilde www |url=http://www.grm.se/nordost/hemexp/dagbok/svedag.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2009-01-04 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070808193429/http://www.grm.se/nordost/hemexp/dagbok/svedag.htm |arkivdato=2007-08-08 }}, GRM.se Vega-Sven</ref> Boken ble utgitt posthumt [[1979]]. Et hundre år etter at den ble skrevet.

Hjemreisen ble et triumftog via [[Asia]] og [[Middelhavet]] og ekspedisjonen fikk fortsatt storartet mottagelse under opphold i [[Hongkong]], [[Labuan]], [[Singapore]] og [[Ceylon]]. «Vega» forlot [[Galle]] på Ceylon den [[22. desember]].