Redigerer Vandaler (avsnitt)

===Nedgang===
Da Geiserik døde i [[477]], ble hans sønn [[Hunerik]] konge. Huneriks styre var preget av religiøs forfølgelse av [[manikeisme|manikeerne]] og katolikkene. [[Guntamund]] ([[484]]&ndash;[[496]]) forsøkte å skape intern fred med katolikkene. Den vandalske makten hadde vært nedadgående siden Geiserik døde, og Gunthamund mistet store deler av Sicilia til [[østgoterne]] og måtte stå i mot økt press fra [[maurere|maurerne]]. 

[[Hilderik]] ([[523]]&ndash;[[530]]) var den mest katolskvennlige av vandalkongene. Han hadde lite interesse for krig og overlot det til et familiemedlem, [[Hoamer]]. Da Hoamer led nederlag mot maurerne, gjennomførte den arianske fraksjonen i kongefamilien et opprør og [[Gelimer]] ([[530]]&ndash;[[533]]) ble konge. Hilderik, Hoamer og deres slektninger ble kastet i fengsel.

Den bysantinske keiser [[Justinian I]] erklærte krig mot vandalene. Handlingen ble ledet av [[Belisarius]]. Etter å ha hørt at den største delen av den vandalske flåten kjempet mot et opprør i Sardinia, bestemte han seg for å handle raskt og landet i [[Tunisia]] og marsjerte mot Karthago. Sent på sommeren [[533]] møtte kong Gelimer Belisarius 16 km sør for Karthago i [[slaget ved Ad Decimium]]. Vandalene var til å begynne med i ferd med å vinne slaget, men da Gelimers nevø Gibamund falt i slaget, flyktet vandalene. Belisarius tok raskt Karthago, mens de overlevende vandalene kjempet videre. 

[[15. desember]] [[533]] barket Gelimer og Belisarius sammen igjen i [[slaget ved Ticameron|Ticameron]], rundt 32 km fra Karthago. Igjen kjempet vandalene godt, men brøt sammen da Gelimers bror [[Tzazo]] falt i slaget. Belisarius rykket raskt frem til [[Hippo Regius|Hippo]], den nest største byen i vandalenes kongedømme, og i [[534]] overgav Gelimer seg til den romerske erobreren og gjorde slutt på vandalenes kongedømme.