Redigerer Væske (avsnitt)

== Fysisk beskrivelse ==
=== Fysiske størrelser ===
* [[Tetthet]]: Forholdet mellom massen i et volum og volumet, <math>\rho=m/V</math>.
* [[Trykk]]: Kraft ''F'' per areal ''A'', <math>P=F/A</math>.
* [[Viskositet]]: Strømningsmotstanden i væsken, dvs. hvor lettflytende den er.
* [[Overflatespenning]]: Overflatekraft per lengde kraften virker, <math>\gamma=F/d</math>.
De fysiske ligninger for væsker avhenger ikke direkte av temperatur, men væskeparametrene avhenger av temperatur, f.eks. blir viskositeten i honning mindre når den varmes opp. Væsker klassifiseres ut fra tetthet og viskositet
* En [[ideell væske]] har konstant tetthet og ingen viskositet.
* En [[newtonsk væske]] har konstant viskositet.
* En [[viskøs væske]] har høy viskositet og tungt for å flyte, slik som sirup.
* En [[kompressibel væske]] væske endrer volum ved trykkendring. De fleste væsker er i liten grad kompressible, mens noen, f.eks. flytende helium, er svært kompressible.

Ofte bruks kombinasjoner og negasjoner av de ovennevnte typene, f.eks. [[ikke-newtonsk væske|ikke-newtonske væsker]].

=== Oppdrift ===
: ''Hovedartikkel'': [[Oppdrift]] 
Oppdrift defineres som kraften som virker på et legeme senket i en væske. Oppdriften går alltid i retning av overflaten, i motsatt retning av tyngden. [[Arkimedes' lov|Arkimedes lov]] sier at oppdriften er like stor som tyngden av vannet legemet fortrenger.

Positiv oppdrift vil si at oppdriften er større en tyngden og legemet vil stige mot overflaten. Negativ oppdrift vil si at oppdriften er mindre enn tyngden og legemet vil syke mot bunnen. Nøytral oppdrift vil si at oppdrift og tyngde er like, og legemet er i ro.

=== Hydrodynamikk ===
: ''Hovedartikkel'': [[Hydrodynamikk]]
Hydrodynamikk beskriver væskers bevegelse, som igjen er av to hovedtyper: [[strømning|strøm]]er og [[bølge]]r. Strøm vil si at det foregår en masseforflytning. En deler ofte inn i to typer strøm: [[laminær strøm]] vil si at væsken strømmer langsomt, stabilt og uten turbulens. Turbulent strøming vil si at strømmen er [[kaosteori|kaotisk]]. Ofte kan en større strøm ha både laminære og ikke-laminære områder.
Bølge vil si at det er energioverføring uten netto masseoverføring. F.eks. kan en bølge bevege seg tvers over Atlanterhavet, mens vannet egentlig bare beveger seg opp og ned. De store havene har en særdeles komplisert bølgedynamikk og det finnes mange typer bølger. Ofte er disse bølgene knyttet til en flate, enten havoverflaten eller termiske sjikt. [[Tsunami]]bølger er bølger forårsaket av jordskjelv eller ras, som kan tilbakelegge store avstander, og forårsake stor skade når de treffer land.

=== Pascals lov ===
: ''Hovedartikkel'': [[Pascals lov]]
Pascals lov beskriver trykket til en væske i et tyngdefelt, f.eks. på jorden. Loven sier at trykkforskjellen mellom to punkter er [[proporsjonal]] med dybdeendringen,
: <math>P_1-P_2=-\rho g(y_2-y_1)</math>
med trykk ''P'', dybde ''y'', tetthet <math>\rho</math>, og [[tyngdeakselerasjon]] ''g''. Dette betyr at trykket i havet blir større jo dypere en kommer. Loven brukes også til å lage barometer, hvor en leser av høyden av en kvikksølvsøyle for å bestemme trykket.

=== Bernoullis ligning ===
: ''Hovedartikkel'': [[Bernoullis ligning]]
Bernoullis ligning beskriver hvordan hastigheten til en væske i en slange avhenger av trykk og høyde. Denne ligningen brukes for å beskrive rørsystemer og [[hydraulikk]].

=== Eulerligningene ===
: ''Hovedartikkel'': [[Eulerligningene]]
Eulerligningene beskriver flyt av ikke-viskøse væsker. Eulers ligninger regnes som en god tilnærming til mange
typer væsker og er i utstrakt bruk, siden de er fundamentalt mye enklere å løse en Navier-Stokes ligninger.

=== Navier-Stokes-ligningene ===
: ''Hovedartikkel'': [[Navier-Stokes-ligningene]]
Navier-Stokes-ligningene er den overordnede teorien som beskriver bevegelse av all typer klassiske væsker. Ligningene er i sin mest generell form svært vanskelige å håndtere og hydrodynamikk er som fag er i hovedsak opptatt med å finne egnede beskrivelser for spesielle tilfeller.

=== Relativistisk strømning ===
: ''Hovedartikkel'': [[Relativistisk strøming]]
Relativistisk strømining betyr at strømningshastigheten er svært høy, i nærheten av [[lysets hastighet]], og disse beskrives med formler som er [[Lorentz-invarians|Lorentz-invariante]].

=== Væskelignende tilstander ===
: ''Hovedartikkel'': [[Komplekse systemer]]
Det finnes en rekke fysiske systemer som flyter, men som ikke egentlig er væsker, f.eks. strømning av sand i timeglass, leire, bolledeig, og snøras. Slike væskelignende tilstander er vanlige, men kan ikke beskrives av Navier-Stokes ligninger og mangler en enhetlig teori.

=== Kvantevæsker ===
: ''Hovedartikkel'': [[Superfluid]]
En superfluid er en type væske som opptrer ved svært lave temperaturer. Superfluider flyter uten viskositet. Helium er det eneste stoff som er kjent å bli superflytende væske.

=== Abstrakte væsker ===
Væskebegrepet er også nyttig for å beskrive andre typer systemer som en egentlig ikke tenker på som væsker. F.eks. kan store atomkjerner beskrives som væskedråper og tett vekselvirkende elektroner i en leder som en elektronvæske.