Redigerer Utløe (avsnitt)

=== Takkonstruksjon ===
{{utdypende|Sperretak|Torvtak}}
I en grindbygd løe var grunnlaget for taket et sett av ''sperrer'' som hvilte på de langsgående stavlegjene.<ref name=NHL1>[[#NHL|: R. Fladby, S.Imsen, H. Winge; ''Norsk historisk leksikon'']] s.338f  (''Takkonstruksjon'')</ref>  
Oppå taksperrene la en ''troer'' eller takfjøler, parallelt med stavlegjene.  Også laftede løer har vanligvis sperretak.

Torvtak var omtrent enerådende på Vestlandet på 1700-tallet.<ref name=KHV2>{{Kilde bok| redaktør = Nils Georg Brekke| forfatter=| utgivelsesår=1993| tittel=Kulturhistorisk vegbok Hordaland| utgivelsessted= Bergen| forlag=Hordaland Fylkeskommune|side=412| isbn=82-7326-026-7 }}</ref>  Neveren holdt taket tørt, og torv ble lagt oppå for å holde neveren på plass.  Neveren ble hentet fra bjørkeskogen, ved å flå av det ytterste laget om våren, når sevja steg opp i treet.  Arbeidet med å flå never ble kalt«å losta»<ref name=IA/> eller «å lostra»<ref name=KHV2/>.  Etter å ha blitt tatt fra treet, blei neveren lagt i press under stein: lagvis, korslagt og med innsiden opp.  Når spennet i neveren var ute, var den ferdig til bruk. Neveren ble lagt oppå taktroene med barksiden opp, lag på lag, slik at det ikke ble gliper der vannet kunne trenge inn.  Takvinkelen skulle være slik at øksa kunne ligge på taket uten å dette ned.  Torv ble lagt oppå med graset ned, slik at røttene ikke skulle gro gjennom taket.  På ufsa, den nederste kanten av taket, la en ''torvhaldet'' eller ''torvvolen'', en stokk som skulle holde torvene på plass.  Torv(halds)kroker av einer hjalp til å holde torvhaldet på plass.  Også stein ble lagt for å holde torvene på plass. Skår på undersiden av torvhaldet tillot vann å renne ned.  Never ble lagt mellom torv og torvhald, for å hindre stokken i å råtne.

Ut på 1800-tallet ble også steinheller på taket vanlig.<ref name=BB/>  For utløer var hellene ofte naturheller i varierende størrelse.  Et helletak er svært tungt og krever ekstra styrke i konstruksjonen.  Steintak krevde også brattere takvinkel enn et torvtak.