Redigerer Uskedal (avsnitt)

== Historie ==

===Tidlig historie===
Bygden er beskrevet alt i 1366 som «Oskudal» og i 1403 som «Oskudalr». Navnet kommer sannsynligvis fra elvenavnet «Oska» som betyr «ønskeelva» – det vil beskrive ønsket om en god fiskeelv.

===1800-tallet og tidlig 1900-tall===
[[File:Kapteinsgaarden.jpg|thumb|200px|Kapteinsgården i dag]]
{{utdypende|Kapteinsgården i Uskedal}}
'''Kapteinsgården''' er en fredet offisersbolig fra [[1700-tallet]]. Huset ble bygd av Johan Koren Dahl i [[1775]], og den gangen gikk sjøen like opp til hagen ved huset. Han var sønnen til forvalteren av [[Baroniet Rosendal|baroniet]] i [[Rosendal]] fram til [[1746]], krigskommissær Mathias Dahl. Huset fikk senere navn etter kaptein Christian Lerche Dahl som blant annet var [[ordfører]] en stund i Kvinnherad på første del av [[1800-tallet]].

Kapteinsgården ble fredet i [[1923]], og innvendig ser huset fremdeles ut likt ut som på 17- og 1800-tallet. Men kampene i Uskedalen ved krigsutbruddet i [[1940]] ble huset skutt på og sterkt skadd. Gården var gjestgiveri i over 50 år, men er nå i privat eie.

'''Rødtunet''' er et bygdetun bygd opp på gården Rød som først ble kjøpt fri fra [[Baroniet Rosendal]] i [[1933]], og ble drevet fram til slutten av [[1960-tallet]]. Det var Kvinnherad heller få selveide gårder fram til begynnelsen av dette århundret. Etter folketallet var det ikke noe prestegjeld i Sunnhordland og Hardanger fogderi som hadde færre selveide bønder enn Kvinnherad på begynnelsen av 1800-tallet. Tallet på husmenn var òg høyere enn noen annen plass i området, mens tallet på leieboere var etter folketallet det tredje høyeste. På Rødtunet er det utstilt både Rødsamlingen og Dønhaugsamlingen, slik at det i dag finnes over fire hundre gjenstander her som viser både leieboeren og den selveide bonden sin hverdag fra 1800-tallet og frem til krigens dager. Den eldste delen av gårdshuset på Rød er en røykstue fra slutten av [[1700-tallet]].

'''Haugland''' gamle skule midtveis oppe i dalen er skolemuseum for [[Kvinnherad]]. Skolen var reist i [[1893]] og var fast skole for Haugland og Musland til ca. 1966.[[File:Hermetikkfabrikken 1930.jpg|thumb|Hermetikkfabrikken i Beinavikjo ca.1930]]

* Jens Arnesen åpnet [[krambu]] i Uskedalen i [[1860-årene]]. Før den tid drev Harald Bergenson Myklebust handel i Beinavikjo og Jens Arnesen overtok etter han. 
* En skolelov av 1860 gjorde slutt på omgangsskolen. Det skulle være et fast skolehus i hver krins, og var det mange nok barn, skulle det være to eller flere klasser. Ved utgangen av 1863 var det bygd 8 skolehus, i [[Ølve]], [[Hatlestrand]], [[Austrepollen]], [[Løvfallstrand]], [[Omvikdal|Omvikedalen]], Uskedalen, [[Bringedalsbygda]] og [[Husnes]]. Lærer var Jørgen Thunold som kom til Uskedalen i [[1867]] etter å ha blitt uteksaminert fra lærerseminaret på [[Stord]] samme år. 
* Rundt [[1890]] var veien til Rosendal ferdig, og de som hadde hest kunne kjøre til kirken.[[File:Hermetikkfabrikken brenn.jpg|thumb|200px|Hermetikkfabrikken i brann 1962]]
* Uskedalen [[meieri]] var det første som kom i gang i [[Kvinnherad]], i [[1891]]. Togeir Myklebust var formann, og meieriet leide hus hos Peder B. Myklebust, som var [[reknskapsfører]]. Her var det smør og gammelost som ble produsert. Smøret ble sendt til [[England]]. Prisen var satt til 8 øre literen, men gikk nedover. Laget kom i vansker og driften tok slutt i [[1896]].
* Rundt [[1895]] satte landhandler Ivar Arnesen i gang en [[hermetikkfabrikk]] i Beinavikjo. Der la de ned sild- og brislingsardiner.
* Ved århundreskiftet bodde det 580 mennesker i Uskedalen.
* I 1902 ble skolen i Uskedal sentrum bygd. I dag kjent som «Gamleskulen» og lokaler for 10-er kaféen.
* I [[1908]] ble fabrikken «Uskedalen Silolje- og Fodermelfabrik» bygd av Sigurd Arnesen, sønnen til Ivar Arnesen. Denne fabrikken kom ut av drift i [[1940]].
* I 1911 måtte Ivar Arnesen selge fabrikken i Beinavikjo til [[Concord Canning Company]], etter å ha møtt økonomiske vanskeligheter. Denne fabrikken brant ned i [[1962]].

===Andre verdenskrig===
[[File:Vanlig kk0224.jpg|thumb|left|200px|Kanon fra marinebåt påmontert lastebil. Sjåføren er Fridtjof Sunde]]
Etter [[andre verdenskrig i Norge|krigsutbruddet]] ble de fleste vernepliktige fra Kvinnherad sendt til Voss som et ledd i mobiliseringen og natt til 10. april ble de overført til kampene i Valdres. Men på grunn av stedets strategiske plassering, ble det trefninger i Uskedalen òg. Grunnen var at fem norske vakt- og torpedobåter samlet seg i ly av øyen [[Skorpo (Kvinnherad)|Skorpo]] i et forsøk på å holde den tyske invasjonsstyrken ute av [[Hardangerfjorden]] lengst mulig. Kanonene fra båtene ble plassert på lastebilsplan, og skytterlagsfolk fra kommunen ble samlet i Uskedalen for å møte det tyske angrepet som måtte komme.

Etter trefninger ute i fjorden der en av de norske båtene ble senket ved Ånhuglo, kom det fem tyske båter fra [[Bergen]] for å slå ned motstanden. Soldater ble landsatt på hver side av Uskedalen, i [[Herøysund]] og [[Dimmelsvik]], samtidig som at både de norske båtene og landstillingene ble skutt på av marinefartøy. Etter en kort trefning måtte skytterlagsmannskapet trekke seg tilbake i lag med norske marinegaster som hadde reddet seg i land. Ingen norske ble truffet, mens tyskerne hadde en drept og flere sårede. Nordmennene drog opp på Hauglandsfjellet der de skilte lag; kvinnheringene reiste hjem til sitt, mens marinegastene tok veien over til Matre.

De norske fartøyene måtte gi seg for overmakten. De båtene som ikke hadde blitt senket, ble tatt i varetekt og ført til Bergen. Noe av det norske mannskapet som reddet seg i land, gjemte seg på Kapteinsgarden. I kjelleren her lå det også folk fra det britiske konsulatet gjemt under kampene.

Kampene i Uskedalen 18. april satte ikke andre merker igjen etter seg enn det istykkerskutte koret på [[Uskedalen kirke|kirka]] fra 1914, og kulehullene i Kapteinsgården. Ser en bort fra handlingene på [[Sunde (Kvinnherad)|Sunde]], [[Kriegsmarine|tyske marinefartøy]] som av og til la til kai i Herøysundet, og et sandtak i Rosendal som tyskerne drev ved hjelp av straffanger, var det heller sjeldent å se tyske soldater i Kvinnherad etter trefningene i Uskedalen.

[[Revolver]]kanonen på Myklebust kai er et minne fra krigshandlingene i Uskedal i [[1940]], da kanonen var i bruk. Den er den eneste gjenværende av sin type i [[Norge]].

===Etterkrigstid frem til i dag===