Redigerer Urnes stavkirke (avsnitt)

== Bevarte deler fra eldre kirker ==
Portalen som er satt inn i veggen på nordsiden, var tidligere hovedportalen, vestportalen, i den eldre kirken fra ca. 1070–80. Det har vært gjort en rekke forsøk på å tyde [[ikonografi]]en, og man tror det kan være ormer som slynger seg oppover. Nederst står et dyr med fire føtter som biter i ormen. En vanlig tolkning er at dette symboliserer kampen mellom ondt og godt. Dyret er blitt tolket som en stilisert løve. I [[kristen ikonografi]] er løven et symbol for [[Jesus Kristus|Kristus]] som har seiret over det onde, ormen. Løven symboliserte i vikingtiden også en hersker.<ref>{{Kilde www|url=https://forskning.no/kunsthistorie-ntnu-partner/er-utsmykningene-pa-urnes-stavkirke-egentlig-hedenske/1313378|tittel=Er utsmykningene på Urnes stavkirke egentlig hedenske?|besøksdato=2019-12-12|forfattere=|dato=2019-03-21|språk=no|verk=forskning.no|forlag=|sitat=Portalen har ofte vært sett i lys av hedendom, men dette er helt feil. – Dyret er en stilisert løve, et sentralt motiv i den sene vikingtidens hersker-ikonografi. Som et herskersymbol kan den også symbolisere Kristus, som står i kampen mot de onde maktene, sier forsker og leder for forskningsprosjektet Margrete Syrstad Andås.}}</ref>

I tillegg til portalen er det i nordveggen bevart to utskårne tiler som opprinnelig sto i forløperkirkens vestfront. Korets nordøstre hjørnestav sto opprinnelig i sydvestre hjørne av den eldre kirkens skip. Skipets vestgavl og korets østgavl med utskåren dekor skriver seg likeledes fra forløperen til den nåværende kirken, men begge ble beskåret slik at deler av dyrefigurene gikk tapt.

=== Urnesstil ===
Navnet ''urnesstil'' ble først brukt av [[Haakon Shetelig]] i 1909. Han ga den navn etter formspråket på skurden på urnesportalen. Karakteristisk for den er bruken av løkkekomposisjoner, og at portalen gir et uaksialt og asymmetrisk helhetspreg. Andre trekk er et spill mellom en bred og en smal motivlinje, vide og ofte sirkelformede løkker, lange smale motiver, jevn og gradvis smalere linjeføring, og omriss som er bueformet uten linjeknekk.

Urnesportalen er den eneste noenlunde komplette bygningsdelen i denne stilen som er bevart. Utenom denne er stilen brukt på bygningsdeler i [[Torpo stavkirke]] og finnes også på [[beitski]]ene ved inngangen til [[Bjølstad kapell]], som må skrive seg fra en tidlig stavkirke.<ref>''Hohler 1981''s.261 Her finnes en detaljert analyse av Urnesportalen.</ref>

Kjartan Hauglid har påvist paralleller mellom motivene på kirkens kapiteler med samtidig islamsk kunst og annen kunst fra middelhavsområdet. Dette forklares med den norske elitens forbindelser sørover på den tiden.<ref name=":2">{{Kilde artikkel|tittel=Kirk Ambrose, Margrete Syrstad Andås og Griffin Murray, red.: Urnes Stave Church and its global Romanesque connectionsKirkAmbroseMargrete SyrstadAndåsGriffinMurrayred.Urnes Stave Church and its global Romanesque connectionsBrepols, 2021|publikasjon=Kunst og Kultur|doi=10.18261/kk.105.4.8|url=http://www.idunn.no/doi/10.18261/kk.105.4.8|dato=2022-12-08|fornavn=Sarah|etternavn=Croix|serie=4|språk=no|bind=105|sider=257–260|issn=0023-5415|besøksdato=2024-09-28}}</ref> Urnes er i moderne tid en fjerntliggende utkantbygd, men da fjordene og kysten var de viktigste transportårene, var Urnes relativt tilgjengelig og knyttet til handel og kulturutveksling med oversjøiske områder. Den irske [[Kellsboken]] (200 år før stavkirkene) har bilder av bygninger med ornamenter som minner om dekorasjoner på Urnes.<ref name=":4" /> I en bok fra  2022 redigert av Kirk Ambrose, Margrete Syrstad Andås og Griffin Murray, fremholdes det at kirkebygget bør sees i en kulturell kontekst utover Skandinavia i en tid da sjøen var korteste reisevei. Med [[Korstog|korstogene]] ble det en forsterkning i religiøst motiverte reiser blant annet med fokus på det østlige [[Middelhavet]].<ref name=":2" />

Ornamentikken i fugleværelset (utformet av [[Johannes Flintoe]]) på [[Det kongelige slott|Slottet]] er i urnesstil og trolig basert på [[J.C. Dahl|J.C. Dahls]] plansjeverk utgitt i 1837. Plansjeverket inkluderer Urnes, Borgund og Heddal stavkirker. Flintoe og [[Hans Ditlev Franciscus von Linstow]] reiste til Vestlandet sammen i 1822, og begge hadde sett stavkirker. Gården Kroken i Luster, der Flintoes venner i Munthe-familien holdt til, er 6 kilometer fra Urnes, og Flintoe besøkte Sogn sammen med [[Gerhard Munthe (1795–1876)|Gerhard Munthe]] i 1819.<ref>{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011032403013|tittel=Oppdagelsen av fjellet|forfatter=Messel, Nils|forlag=Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design|isbn=9788281540286|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=2008}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Tegneskolen i Christiania: En utdanningsinstitusjons betydning for to kongelige byggeprosjekter i Norges hovedstad, Det kongelige slott og lystslottet Oscarshall|publikasjon=Kunst og Kultur|doi=10.18261/issn.1504-3029-2017-03-02|url=http://www.idunn.no/doi/10.18261/issn.1504-3029-2017-03-02|dato=2017-10-18|fornavn=Nina|etternavn=Høye|serie=3|språk=no|bind=100|sider=128–145|issn=0023-5415|besøksdato=2024-09-28}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Fugleværelset på Slottet - Norsk nasjonalromantikk i europeisk lys|publikasjon=Kunst og Kultur|doi=10.18261/ISSN1504-3029-2015-04-04|url=http://www.idunn.no/doi/10.18261/ISSN1504-3029-2015-04-04|dato=2015-12-09|fornavn=Jens Christian|etternavn=Eldal|serie=4|språk=no|bind=98|sider=220–232|issn=0023-5415|besøksdato=2024-09-28}}</ref>