Redigerer Urartu (avsnitt)

=== Nedgang  ===
[[Fil:Urartu Helmet Fragment 1.jpg|thumb|Fragment av hjelm av bronse fra kong Argishti Is tid. Avbildningen av «Livets tre» var et populært motiv i oldtiden.]]
I 714 f.Kr. led kongeriket Urartu kraftig under angrep fra [[kimmeriere]], et nomadiske rytterfolk fra nord, og samtidig fra kampanjene til [[Sargon II]] av Assyria. Hovedtempelet i Mushashir plyndret og herjet, og kong [[Rusa I]] gikk på et knusende nederlag mot Sargons styrker ved [[Urmiasjøen]]. I skam valgte han å begå selvmord.<ref>Roux, Georges (1993)): ''Ancient Iraq'', 3. utg., Penguin, s. 314</ref>

Rusas sønn [[Argishti II]] (714 – 685 f.Kr.) gjenopprettet Urartus posisjon overfor kimmerierne, imidlertid var landet ikke lenger en trussel for Assyria og det ble inngått en fredsavtale med den nye assyriske kongen, [[Sankerib]], i 705 f.Kr. Dette førte til at Urartu gikk inn i en lengre periode med fred og vekst, noe som fortsatte gjennom regjeringstiden til Argishtis sønn [[Rusa II]] (685–645 f.Kr.).

Etter Rusa II førte utviklingen til at Urartu ble svakere under stadige angrep fra kimmerierne og [[Skytia|skytere]]. Det ble av den grunn avhengig av Assyria, noe som er vist ved at Rusa IIs sønn Sardur III (645–635 f.Kr.) refererte til den assyriske kong [[Asurbanipal]] som sin "far".<ref>''Journal of Ancient History'' 1951, No 3. s.. 243–244</ref><ref>Letter of Ashubanipal to Sarduri III. ''HABL'', № 1242.</ref>