Redigerer Ukrainas historie (avsnitt)

== Russland og Østerrike-Ungarn ==
[[Fil:N.Gogol by A.Ivanov (1841, Russian museum).jpg|thumb|Den russiske forfatteren [[Nikolaj Gogol|Nikolai Gogol]] var av ukrainsk opprinnelse.]]
Tsarstyret over sentrale Ukraina ble gradvis erstattet av «beskyttelse» i løpet av de neste tiårene. Etter [[Polens tre delinger]] i [[1772]], [[1793]] og [[1795]], hadde den vestligste delen av Ukraina kommet inn under østerrikernes kontroll, mens resten havnet inn under [[Det russiske keiserdømmet]]. Som et resultat av [[Den russisk-tyrkiske krig|de russisk-tyrkiske krigene]] hadde [[Det osmanske riket]] tatt kontroll over det sørlige og sentrale Ukraina mens [[Ungarn]]s styre over regionen [[Karpato-Ruthenia]] fortsatte. Forfattere og intellektuelle i Ukraina ble inspirert av den [[Romantikken|nasjonalistiske]] ånd som oppildnet hele Europa og krevde å gjenopplive de [[ukrainsk]]e språklige og kulturelle tradisjonen og reetablere en ukrainsk nasjonalstat. Russland fryktet separatisme og la store begrensninger på alle forsøk på å fremme ukrainsk språk og kultur, så langt som å forby det og studere det. Mange ukrainere aksepterte sin skjebne innenfor det russiske riket og mange fikk også framgang innenfor det. Mange russiske forfattere, komponister, malere og arkitekter på [[1800-tallet]] var av ukrainsk opprinnelse. Den mest kjente var antagelig [[Nikolai Gogol]], en av de største forfattere i [[russisk litteratur]]historie.

Katarina den store oppmuntret på slutten av 1700-tallet til kolonialisering av Ukraina for å utvikle jordbruket der. I det østlige Ukraina og områdene ved Svartehavet besto overklassen på landet russisk (eller russifisert ukrainsk) adel og i byene av jøder, grekere og armenere. På landsbygda var etniske ukrainere i flertall.<ref name="Kommisrud" />

Skjebnen til ukrainere under østerriksk styre var langt vanskeligere da de ble sammentrengt under den russisk-østerrikske maktkampen om Sentral- og Sør-Europa. I motsetningen til Russland var det meste av eliten som styrte [[Galicja]] av enten østerriksk eller polsk bakgrunn mens nær samtlige [[Rutenia|rutenere]] hørte til bondestanden. I løpet av 1800-tallet var ukrainsk «russofili» en vanlig forekomst blant slaverne, men innblanding fra de østerrikske myndighetene førte til en bevegelse som ville erstatte denne med «ukrainofilia» som deretter ville smitte over på Russland. Ved begynnelsen av [[den første verdenskrig]] var alle de som støttet Russland samlet og massakrert ved [[Talerhof]].

===Nasjonalisme===
En egen ukrainsk nasjonalfølelse utviklet seg på 1800-tallet, ble undertrykket av [[Nikolaj I av Russland|tsar Nikolaj]] og fikk liten praktisk politisk betydning.<ref name="FFI" /> Kirker forent med Roma, det vil si tidligere ortodokse som var blitt katolske men begoldt den byseninske liturgi, var utbredte i det som nå er Hviterussland og det vestlige Ukraina, og ble under russisk styre undertrykket og i 1839 forbudt av tsaren. Befolkningen ble tvunget til å slutte seg til den russisk-ortodokse kirke i stedet. Denne religiøse identitet var også blitt en etnisk markør og de tilhørende snakket hviterussisk eller ukrainsk språk.<ref name="Garner" /> Tsaren ville ikke anerkjenne ukrainere som egen nasjonalitet og forbød i 1876 å utgi bøker på ukrainsk. Den ukrainske nasjonalbevegelsen fikk etterhvert sentrum i Lviv (da under Østerrike-Ungarn). Nasjonalistene hevdet at ukrainerne var et eget folk og dyrket minnet om Kyiv-rivet og kosakkene. Nasjonalistene utnyttet bøndenes motvilje mot russisk og polske godseiere. [[Taras Sjevtsjenko]] gjorde ukrainsk til litteraturspråk. Da Østerrike innførte allmenn stemmerett i 1907 fikk de ukrainske nasjonalistene politisk betydning i Galicja. I 1906 ble noen nasjonalister valgt inn i den russiske dumaen.<ref name="Aschehoug1951" /><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Taras Sjevtsjenko|url=http://snl.no/Taras_Sjevtsjenko|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2021-04-23|besøksdato=2022-02-21|språk=nb|fornavn=Jostein|etternavn=Børtnes}}</ref> Ukrainsk nasjonalisme ble fremmet av elitegrupper fra 1880 til første verdenskrig.<ref name="det20stater" />