Redigerer USA (avsnitt)

== Demografi ==
[[Fil:Bohemian Cigarmakers.jpg|thumb|USA er en nasjon bygd på immigrasjon. Her vises [[Bøhmen|bøhmiske]] sigarmakere i [[New York]] på slutten av attenhundretallet, i et fotografi av den dansk-amerikanske sosiale reformatoren [[Jacob Riis]]. New York er spesielt kjent som kulturell smeltedigel.]]
Det anslås at USAs befolkning er på {{Formatnum:321216397}} (juli 2015).<ref>[http://www.census.gov/popclock/ U.S. and World Population Clock], U.S. Census Bureau.</ref> Dette inkluderer illegale immigranter, som i 2012 ble anslått til 11,4 millioner.<ref>Bryan Baker og Nancy Rytin: [http://www.dhs.gov/sites/default/files/publications/ois_ill_pe_2012_2.pdf ''Estimates of the Unauthorized Immigrant Population Residing in the United States: January 2012''], Department of Homeland Security.</ref> Den amerikanske befolkningen har nesten blitt firedoblet i løpet av det 20. århundre, fra rundt 76 millioner mennesker i 1900. USA er den tredje mest folkerike nasjonen i verden, etter Kina og India.

USA har en svært mangfoldig befolkning. Hvite amerikanere er den største etniske gruppen, hvor tysk-amerikanere (17,1&nbsp;%), irsk-amerikanere (11,9&nbsp;%) og engelsk amerikanere (9,0&nbsp;%) utgjør de største gruppene.{{Tr}} Amerikanere av afrikansk avstamning er landets største minoritet. Amerikanere av asiatisk avstamning er den nest største minoriteten. De to største asiatiske gruppene er [[kinesiske]]- filippinske amerikanere.{{Tr}}

Befolkningsveksten av spanske og latinamerikanske amerikanere (begrepene er offisielt utskiftbare) er en stor demografisk trend. 50,5 millioner amerikanere av er av latinamerikansk avstamning.{{Tr}} 64&nbsp;% latinamerikanere er av meksikansk avstamning.{{Tr}} Mellom 2000 og 2010 økte landets latinamerikanske befolkning med 43&nbsp;%, mens resten av befolkningen økte med 4,9&nbsp;%.{{Tr}} Mye av denne veksten er på grunn av innvandring fra Sør-Amerika. 12,6&nbsp;% av den amerikanske befolkningen var utenlandskfødte, med 54&nbsp;% av dette tallet var født i Latin-Amerika.{{Tr}}

Fruktbarhet er også en viktig faktor der i 2010 gjennomsnittlig kvinne av latinamerikansk bakgrunn (uansett rase) fødte 2,35 barn i sin levetid, sammenlignet med 1,97 for ikke-spanske svarte kvinner og 1,79 for ikke-spanske hvite kvinner (både under erstatningsraten på 2,1).{{Tr}} Minoriteter (definert som ikke-spanske hvite) utgjorde 36,3&nbsp;% av befolkningen i 2010, og rundt 46&nbsp;% av barn under ett år.{{Tr}} Denne gruppen er anslått å utgjøre majoriteten i 2042.{{Tr}}

{| class="wikitable"
! Rase !! Prosent
|-
| kaukasoide-amerikanere || 72,4 (ikke-spanske hvite 63,7)
|-
| Afroamerikanere || 12,6
|-
| Asiatisk || 4,8
|-
| Innfødte fra Hawaii og stillehavsøyene|| 0,9
|-
| Amerikanske innfødte og innfødte i Alaska || 0,9
|-
| Andre ||6,2
|-
| Multietniske (to eller flere raser) || 2,9
|-
| Latinamerikanere (uansett rase)|| 16,3
|-
| Ikke-latinamerikansk (uansett rase) || 83,7
|}

=== Språk ===
USA har ikke noe [[offisielt språk]] på føderalt nivå, men [[engelsk]] er ''[[de facto]]'' det nasjonale språket. USAs grunnlov er skrevet på engelsk og nevner ikke noe offisielt språk for republikken. Det kreves en test i engelskkunnskaper for utlendinger som søker om amerikansk statsborgerskap. 30 delstater har vedtatt at engelsk skal være delstatens offisielle språk. Før 1980 hadde 5 delstater lovbestemt engelsk som offisielt språk. Enkelte byer og fylker har lokale bestemmelser om språk blant annet om språk på skilt. Flere lovforslag om å gjøre engelsk til offisielt språk har blitt lagt frem for kongressen uten å bli vedtatt. Da USA ble grunnlagt var engelsk dominerende og grunnlovsfedrene fant det trolig unødvendig å lovfeste det opplagte. Samtidig ønsket ikke grunnlovsfedrene å støte fra seg minoritetsspråklige innbyggere (hvorav mange hadde støttet uavhengigheten) ved å erklære engelsk som offisielt språk. Innenfor de 13 koloniene som grunnla var fransk, nederlandsk og tysk (Pennsylvania hadde mange tyskspråklige innbyggere) samt innfødte språk utbredt (det fantes også et mindre antall som snakket svensk og polsk), i tillegg til engelsk.<ref>Ferguson, C. A., Finegan, E., Heath, S. B., & Rickford, J. R. (red.). (2004). ''Language in the USA: Themes for the Twenty-first Century.'' Cambridge University Press.</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.usa.gov/official-language-of-us|tittel=Official language of the United States {{!}} USAGov|besøksdato=2023-06-11|språk=en|verk=www.usa.gov}}</ref><ref>Schildkraut, D. J. (2001). Official-English and the states: Influences on declaring English the official language in the United States. ''Political Research Quarterly'', 54(2), 445-457.</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.cnn.com/2018/05/20/us/english-us-official-language-trnd/index.html|tittel=FYI: English isn't the official language of the United States|besøksdato=2023-06-11|dato=15. juni 2018|språk=en|verk=CNN}}</ref><ref name="English" /> 

Etter etableringen av USA ble det gjort flere forsøk på å standardisere det engelske språket der. Den første vesentlige politiske bevegelse for å gjøre engelsk til offisielt språk begynte i 1981. Senator [[S.I. Hayakawa]] la i 1981 frem et forslag til endring (amendment) av USAs grunnlov for å gjøre engelsk til offisielt språk, uten at dette ble vedtatt. Flere politiske grupperinger har arbeidet for engelsk som offisielt språk, både føderalt og lokalt nivå. I 1996 erklærte [[Representantenes hus (USA)|representantenes hus]] at engelsk er offisielt språk; vedtaket ble ikke fulgt opp av senatet.<ref>Ray, S. (2007). Politics over official language in the United States: Aspects of constitutional silence on the status of English. ''International Studies'', 44(3), 235-252. DOI: 10.1177/002088170704400303</ref><ref>Adams, K. L., & Brink, D. T. (Eds.). (2020). ''Perspectives on official English: The campaign for English as the official language of the USA''. Walter de Gruyter.</ref> Tre delstater har i tillegg andre språk som offisielle: [[Hawaiisk]] på [[Hawaii]], [[fransk]] i [[Louisiana]] og [[spansk]] i [[New Mexico]]. [[Pennsylvaniatysk]] snakkes av over {{formatnum:200000}} i Pennsylvania,{{Tr}} men er ikke et offisielt språk i delstaten.

Flertallet av amerikanere tror USA har et offisielt språk.<ref>Califa, A. J. (1989). Declaring English the official language: Prejudice spoken here. ''Harv. CR-CLL Rev.,'' 24, 293.</ref> Omtrent 82&nbsp;% av befolkningen snakker kun engelsk hjemme.<ref name="abstract" /> Engelsk er det vanligste språket utenfor hjemmet også blant de som ikke har engelsk som morsmål. Av andre språk er spansk det klart vanligste. Spansk er også det mest populære fremmedspråket i skolen. Tidligere ble det snakket en del andre språk blant europeiske immigrantgrupper, som blant annet [[italiensk]], [[tysk]] og [[polsk]]. Bruken av fremmedspråk blant immigranter forsvinner imidlertid etter en generasjon eller to, og disse språkene er derfor i liten utstrekning i bruk i dag.

Forskjellige [[indianere|indianergrupper]] har beholdt sine opprinnelige språk. [[Navajo]] er det mest utbredte, og brukes av {{formatnum:178000}} personer.{{Tr}} Andre språk er [[dakota]], [[yupik]] og [[Cherokee (språk)|cherokee]]. ''The Native American Languages Act'' som trådte i kraft i 1992 har som mål å bevare og beskytte indianerspråk.<ref>Warhol, L. (2012). Creating official language policy from local practice: The example of the Native American Languages Act 1990/1992. ''Language Policy'', 11, 235-252. DOI 10.1007/s10993-012-9248-5</ref>

[[Amerikansk tegnspråk]] estimeres til å ha en utbredelse på mellom {{formatnum:500000}} og to millioner,{{Tr}} hovedsakelig blant [[døv]]e.

På begynnelsen av 1900-tallet var tysk et utbredt språk i USA, blant annet i Ohio, Wisconsin og Minnesota. I forbindelse med første verdenskrig var det en anti-tysk stemning i USA og tysk språk ble forbudt i 23 stater. [[USAs høyesterett]] opphevet i 1923 disse lovene som trolig medvirket til at det ble mindre opplæring i fremmedspråk i USA.<ref>{{Kilde avis|tittel=Nobel Prize: How English beat German as language of science|url=https://www.bbc.com/news/magazine-29543708|avis=BBC News|dato=2014-10-11|besøksdato=2023-12-29|språk=en-GB}}</ref>

=== Religion ===
[[Fil:Martin-Luther-King-1964-leaning-on-a-lectern.jpg|thumb|På tross av skillet mellom kirke og stat har religion alltid vært viktig i amerikansk politikk, og religiøse ledere spiller en sentral rolle i samfunnslivet. Bildet viser baptistpastoren [[Martin Luther King jr.]] (1929–1968), en ledende skikkelse i afrikansk-amerikaneres kamp for fulle [[borgerrettigheter]].]]
Religion er en viktig del av dagliglivet for mange i USA, og samfunnet er ikke like [[Sekularisering|sekularisert]] som i [[Vest-Europa]]. Seks av ti amerikanere mener at tro er en svært viktig del av tilværelsen.<ref name="Attitudes" />

Religiøs tilknytning måles ikke av [[United States Census Bureau]], og tallene for religiøs tilhørighet er derfor noe usikre. De fleste religiøse er [[kristendom|kristne]], der forskjellige [[protestant]]iske grupper i desember 2012 utgjør 51,9&nbsp;% av befolkningen.<ref>{{Kilde www|url=https://news.gallup.com/poll/159548/identify-christian.aspx|tittel=In U.S., 77% Identify as Christian|forfattere=|dato=2012-12-24|fornavn=Gallup|etternavn=Inc|språk=en-us|verk=Gallup.com|forlag=|sitat=}}</ref> Deretter kommer [[katolikk]]er med 23,3&nbsp;%. USA har også 2,1&nbsp;% [[De siste dagers hellige|mormoner]], 1,7&nbsp;% [[jøde]]r, 0,7&nbsp;% [[Buddhisme|buddhister]] og 0,6&nbsp;% [[muslim]]er (2007).<ref name="CIA" /> [[Indiansk mytologi|Tradisjonell indiansk religion]] er forholdsvis lite utbredt som trossamfunn, men har en viss oppslutning.

[[Kreasjonisme]] er svært utbredt i kristne miljøer i USA. Rundt 50 prosent av befolkningen tror at verden ble skapt for noen tusen år siden, mens kun 11 prosent av befolkningen i [[Norge]] ikke tror på at det i [[dyr]]eriket har foregått [[evolusjon]].<ref name="Elgmork" />

Det er et skarpt skille mellom kirke og stat i De forente stater, noe som garanteres av [[USAs grunnlov|grunnloven]]. Likevel brukes mye religiøs symbolikk, blant annet omtales USA som «én nasjon under Gud» i [[Pledge of Allegiance]]. Dessuten har landets pengesedler nasjonalmottoet «In God We Trust» påtrykket.

Religion er også en viktig del av amerikansk politikk og kandidaters tro er ofte et viktig spørsmål i valgkamper. Alle presidenter gjennom landets historie har kommet fra en protestantisk bakgrunn, med unntak av [[John F. Kennedy]] som var katolikk. Tilhengerne av [[Det republikanske parti (USA)|Det republikanske parti]] har som regel en mer uttalt tilknytning til [[kristenkonservativ]]e miljøer enn tilhengerne av [[Det demokratiske parti (USA)|Det demokratiske parti]].

====Religion i Nord-Amerika i 2010 og frem mot år 2050====
Tabellen under viser en prognose for den religiøse demografien i Nord-Amerika (USA og Canada), slik den forventes å være i 2050. Tabellen viser blant annet at andelen kristne vil minke noe, mens andelen ikke-troende vil øke forholdsvis mye. Tallene er basert på en studie som amerikanske [[Pew Research Center]] publiserte i 2015.<ref name=pew>[http://www.pewforum.org/2015/04/02/religious-projections-2010-2050/ Pewforum - The Future of World Religions: Population Growth Projections, 2010-2050 (2.4.2015)]</ref>
{| class="wikitable sortable"
|-
!Religion
!Antall i 2010
!Antall i 2050
!Endring
!Fertilitetsrate 2010-50
!Uten migrasjon (2050)
!Uten konverteringer
|-
! Kristne
|266,6 mill. (77,4&nbsp;%)||286,7 mill. (65,8&nbsp;%)||20,1 mill. (7,5&nbsp;%)||2,1 <abbr title="barn per kvinne">bpk</abbr>||66&nbsp;% ||75,2&nbsp;%
|-
!Ikke-troende
|59,0 mill. (17,1&nbsp;%)||111,3 mill. (25,6&nbsp;%)||52,3 mill. (88,6&nbsp;%)||1,6 <abbr title="barn per kvinne">bpk</abbr>||27,1&nbsp;%||16,7&nbsp;%
|-
!Jøder
|6,0 mill. (1,8&nbsp;%)||5,9 mill. (1,4&nbsp;%)||-0,1 mill. (-0,2&nbsp;%)||2,0 <abbr title="barn per kvinne">bpk</abbr>||1,5&nbsp;% ||1,5&nbsp;%
|-
!Buddhister
|3,9 mill. (1,1&nbsp;%)||6,1 mill. (1,4&nbsp;%)||2,2 mill. (57,6&nbsp;%)||2,1 <abbr title="barn per kvinne">bpk</abbr>||1,2&nbsp;%||1,5&nbsp;%
|-
!Muslimer
|3,5 mill. (1,0&nbsp;%)||10,4 mill. (2,4&nbsp;%)||6,9 mill. (197,4&nbsp;%)||2,7 <abbr title="barn per kvinne">bpk</abbr>||1,4&nbsp;% ||2,6&nbsp;%
|-
!Hinduer
|2,3 mill. (0,7&nbsp;%)||5,9 mill. (1,3&nbsp;%)||3,6 mill. (159,8&nbsp;%)||2,1 <abbr title="barn per kvinne">bpk</abbr>||0,8&nbsp;% ||1,4&nbsp;%
|-
!Andre religioner
|2,2 mill. (0,6&nbsp;%)||6,5 mill. (1,5&nbsp;%)||4,3 mill. (197,0&nbsp;%)||||1,5&nbsp;% ||0,8&nbsp;%
|-
!Folkereligioner
|1,0 mill. (0,3&nbsp;%)||2,6 mill. (0,6&nbsp;%)||1,6 mill. (157,8&nbsp;%)||||0,6&nbsp;% ||0,4&nbsp;%
|-
!Totalt|| 344,5 mill|| 435,4 mill. ||90,9 mill. (24,4&nbsp;%)||2,0 <abbr title="barn per kvinne">bpk</abbr>|| ||
|}
På samme måte som i Europa vil andelen kristne gå ned en del frem mot 2050, mens andelen ikke-troende vil øke forholdsvis mye. Hovedårsaken til endringen mellom de to gruppene vil forventes å komme på bakgrunn av konvertering.

De kristne vil, tross tilbakegang, fremdeles utgjøre den suverent største gruppen (66&nbsp;%). Disse to gruppene vil utgjøre over 91&nbsp;% av befolkningen i Nord-Amerika i 2050 (mot 94,5&nbsp;% i 2010). Konvertering vil også ha en viss betydning for økningen hos gruppen andre religioner. De andre gruppene berøres bare i liten grad av dette.

Antallet muslimer vil forventes å øke fra 3,5 til 10,4 millioner i 2050, og deres andel av befolkningen vil da utgjøre 2,4&nbsp;% (mot 1&nbsp;% i 2010). Gruppen hinduer, andre religioner, buddhister og folkereligioner vil også forventes å øke mye, mens jøder vil forventes å ha en svak tilbakegang. Økningen hos disse gruppene kommer i hovedsak på bakgrunn av migrasjon og en i en viss grad på bakgrunn av en høyere fødselsrate enn gjennomsnittet. Til tross for økningen vil disse gruppene samlet sett likevel ikke utgjøre mer en knapt 9&nbsp;% av befolkningen i 2050 (mot 5,5&nbsp;% i 2010)

===Familiestruktur===
Per 2007 var 58 prosent av USAs befolkning over 18 år gift, seks prosent var enker/enkemenn, ti prosent skilt, og 25 prosent hadde aldri vært gift.<ref>[http://www.census.gov/prod/2008pubs/09statab/pop.pdf «Table 55—Marital Status of the Population by Sex, Race, and Hispanic Origin: 1990 to 2007], fra ''Statistical Abstract of the United States 2009''. U.S. Census Bureau. Besøkt 11. mars 2013 {{Språkikon|en}}</ref> De fleste kvinner i USA arbeider nå utenfor hjemmet, og majoriteten av amerikanere som mottar en bachelor-grad, er kvinner.<ref>[https://web.archive.org/web/20070609151527/http://www.iserp.columbia.edu/news/articles/female_college.html «The Growing Female Advantage in College Completion»], Columbia University, Institute for Social and Economic Research and Policy, 2006. Arkivert side fra 9. juni 2007, besøkt 11. mars 2013 {{Språkikon|en}}</ref>

[[Likekjønnet ekteskap|Likekjønnede ekteskap]] kan stiftes lovlig i 16 av USAs delstater, åtte indianerreservater, [[Washington, D.C.|District of Columbia]], samt i [[Cook County (Illinois)|Cook County, Illinois]].

[[Polygami]] er ikke tillatt i noen av USAs [[USAs delstater|femti delstater]].<ref>[http://www.npr.org/templates/story/story.php?storyId=90857818 «Some Muslims in U.S. Quietly Engage in Polygamy»], av Barbara Bradley Hagerty, [[National Public Radio]]: ''All Things Considered'', 27. mai 2008. Besøkt 11. mars 2014 {{Språkikon|en}}</ref>