Redigerer UKErevyen (avsnitt)

=== Gjenoppbygging (1945&ndash;1961) ===

UKErevyen-45 var en gedigen, landsomfattende dugnad. De gamle studentene vendte tilbake fra skjulesteder og fangenskap, og aktiviteten ved Studentersamfundet var sterkt preget av frihetsstemningen. Man ville lage [[UKA|UKE]] for å vise de nye studentene som nå begynte på NTH hva denne tradisjonen var. Revyen i seg selv var et steg tilbake hva gjaldt teknikk og instruksjon, og ingen viser fra denne revyen har overlevd frem til i dag. Det som ''var'' et steg ''fram'', var derimot billettsalget. Folk lå i kø i flere dager for å få tak i billetter, og det samlede salget endte til slutt opp på 45 000 billetter og et overskudd som ikke ble overgått før på midten av 60-tallet.<ref name=lind1986/>

Det enorme overskuddet fra UKA-45 bidro til at Samfundet kom raskt igang igjen etter okkupasjonen. Allerede til ''Fandango'' i 1947 var den tekniske standarden tilbake på samme nivå som før okkupasjonen. I tillegg ble det til denne revyen bygd en dreiescene i Storsalen. Dreiescenen eksisterer fremdeles, og er i dag Norges eldste dreiescene. Selve revyen i 1947 var også på et meget høyt nivå, både innholdsmessig, teknisk og hva skuespillerprestasjonene angikk. Revyen ble sagt å være svært påvirket av [[Aldous Huxley]], og advarte mot ukritisk tro på teknikken, noe som var en sentral problemstilling for datidens NTH-studenter. Flere av numrene advarte også mot opprustning, og klarte allerede to år etter okkupasjonen å skimte konturene av [[Den kalde krigen]].

''Fandangos'' fremsynthet og advarsler skulle ikke bli fulgt opp i de påfølgende revyene. Fra 1949 til 1961 fulgte revyene ''Domino'', ''Akk-a-mei'', ''Gustibus'', ''Vau-de-ville'', ''krussedull'', ''Krakatitt'' og ''Filliputt'' stort sett samme oppskrift. Disse revyene var i liten grad preget av noen rød tråd, og bestod i stor grad av enkeltnumre satt sammen til et ''show''. Likevel har mange enkeltnumre fra denne perioden overlevd, blant annet «''Hybelvisa''» fra 1951, «''Calypso''» fra 1957 og «''Cnayp Brothers''» fra 1959. Det musikalske nivået var høyt i disse årene, mye på grunn av [[Per Hjort Albertsen]]s stødige rolle som komponist og kapellmester, men også fordi man var heldig med orkestersammensetningen. For eksempel spilte [[Arve Tellefsen]] [[fiolin]] i orkesteret fra 1949 til 1953.<ref name=ArveTellefsenAdressa/> 

{{Sitat|Vi var tyve mann,<br />pluss'n Carl Johan -<br />beste bass i Norges land,<br />og vi sang og vi lo,<br />så hele toget forsto,<br />at vi var sangere på vei til Lundamo|«Calypso», (''Krussedull 1957'')}}