Redigerer Tvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms (avsnitt)

== Evakuering ==
[[Fil:Vidkun Quisling og hans ministre (8612407113).jpg|miniatyr|[[Vidkun Quisling]], «Fører» i [[Nasjonal Samling]] (NS) og [[ministerpresident]] 1942–1945, med noen av [[Vidkun Quislings andre regjering|sine statsråder]], deriblant sosialminister [[Johan Andreas Lippestad|J. A. Lippestad]] og politiminister [[Jonas Lie (1899–1945)|Jonas Lie]] (sammen på høyre side av bordet), som i oktober 1944 fikk ansvaret for evakueringen av Finnmark.{{Byline|[[Riksarkivet]]}}]]

=== Frivillig evakuering ===
Terboven ønsket at Quisling skulle ta den politiske belastningen med evakuering av Finnmark.<ref name="ReferenceB">[[#refDagbok|''Krigens dagbok'' (1984)]], s. 462</ref> Det var lite koordinering mellom norske og tyske myndigheter. Quislings regjering ble holdt utenfor beslutninger tatt av tysk overkommando. I oktober er det kaotiske tilstander i Kirkenes.<ref>[[#refFjortoft1984|Fjørtoft (1984)]], s. 25.</ref> I september 1944 tok Quisling i et ministermøte opp emnet om en frivillig evakueringen av Finnmark. Den 8. oktober ble så politiminister [[Jonas Lie (1899–1945)|Jonas Lie]] utnevnt til styrelsesmann for Finnmark og sosialminister [[Johan Andreas Lippestad]] til stedfortredende styrelsesmann. De to kom til Kirkenes 11. oktober. Samme dag hadde de et møte med sjefen for 19. armekorps [[Ferdinand Jodl]] (bror av [[Alfred Jodl]]) som gjorde det klart at beskjed om evakuering kun skulle gis som en «hviskekampanje».<ref name="F17" /> Ifølge Fjørtoft var møtet med Landrot Neven, Terbovens representant i Kirkenes. Neven tillot at politiet gikk fra dør til dør med oppfordring om evakuering. Bakgrunnen var at Rendulic ikke ville ha en strøm av sivile langs veiene der allerede tusenvis av soldater var på vei for å unnslippe krigsfangenskap.<ref>[[#refFjortoft1984|Fjørtoft (1984)]], s. 26.</ref>. Jodl tillot ikke bruk av radio eller oppslag. Tyske militære tillot heller ikke at [[Europavei 6 (Norge)|Riksvei 50]] ble brukt til evakuering, da denne skulle brukes til tilbaketrekningen av de militære styrkene. Den 16. oktober godtok øverstkommanderende for 20. Gebirgsarme [[Lothar Rendulic]] at det ble igangsatt tvangsevakuering. Den 17. oktober ga Lie sin «Forordning om evakuering av enkelte deler av Nord-Norge».<ref name="F17" /> Rendulic og SS-offiser Neumann la detaljplaner for evakueringen 14. oktober.<ref name="NRK2014" />
{{sitat|Befolkningen i Øst-Finnmark må ansees tapt dersom ikke hvert skip og minste fartøy i Troms og Nordland blir rekvirert og dirigert til Hammerfest de nærmeste 14 dagene. Enhver sabotasje mot skip og mannskap må hensynsløst slås ned. Alt rullende materiell må snarest sendes østover. Befolkningen i Øst-Finnmark må sendes på marsj til Tana ved hjelp av hviskepropaganda da dette er eneste tillatte middel. Oslo er fullstendig feilinformert.|Jonas Lies telegram til Quisling (original på tysk)<ref>[[#refRodder1990|Rødder (1990)]], s. 171.</ref>}}
Lie konstaterte at riksvei 50 var blokkert tyske militær transport, marsjerende soldater og krigsfanger til fots. De militære lederne ønsket heller ikke sivile blandet inn i kolonnen. Båttransport var ellers den eneste mulighet for evakuering. Lippestad returnerte til Oslo 12. oktober og fikk i møte med Quisling tillatelse til evakuering av Finnmark og Nord-Troms. Holtskog la frem sin gamle evakueringsplan for Jonas Lie som forkastet denne som ubrukelig. Lie mente Finnmark øst for [[Nordkinnhalvøya]] var mest kritisk og ville sette i gang evakuering der først. I Oslo skaffet Lippestad vel 40 NS-politimenn som ble sendt nordover for å bistå i evakueringen.<ref>[[#refRodder1990|Rødder (1990)]], s. 171-172.</ref> Politifolkene sørfra arbeidet stort sett i Tromsø med administrasjon av flyktningene og transport videre.<ref name="Ringdal" />{{rp|=311}} Fra Vardø og Vadsø hadde sivile trukket sørover fra slutten av september.<ref>[[#refFjortoft1984|Fjørtoft (1984)]], s. 21.</ref>

Midt i oktober kjørte Jonas Lie og hans tidligere adjutant, politipresident [[Gard Holtskog]], rundt i Øst-Finnmark og appellerte til befolkningen om å ta beina fatt vestover. Lie var svært frustrert over liten respons. De som hadde søkt tilflukt i gruvene ved Bjørnevatn ønsket ikke å legge ut på veien til fots til Tana, de mente tunnelen var det tryggeste stedet.<ref>[[#refRodder1990|Rødder (1990)]], s. 173-174.</ref> Lie og Holtskog kom 21. oktober til tunnelen i Bjørnevatn der over {{formatnum:3000}} mennesker hadde søkt tilflukt. Etter å ha oppfordret flyktningene til å dra vestover, dro Lie videre vestover til [[Indre Billefjord]].<ref name="JL" /> Fra Sør-Varanger ble det evakuert omkring 600–700 personer, av disse var mange nazister eller sympatisører som fryktet straff.<ref name="Lunde" /> Lippestad fikk båten D/S «Alta» til disposisjon, men bare 22 personer møtte 22. oktober opp i Kirkenes til første tur som ble den eneste.<ref name="ReferenceC">[[#refRodder1990|Rødder (1990)]], s. 175.</ref>

Bjørnevatn og Kirkenes ble frigjort av sovjetiske styrker 25. oktober. Omkring 3000 mennesker som hadde søkt tilflukt i tunnelene ved [[Bjørnevatn]] gruver til frigjøringen 25. oktober.<ref>{{Kilde avis|tittel=70 år siden russerne frigjorde Finnmark|avis=Dagbladet.no|url=http://www.dagbladet.no/2014/10/19/nyheter/innenriks/russland/finnmark/35813737/|besøksdato=2018-06-20|dato=2014-10-19|språk=no}}</ref> Ti barn ble født inne i gruvegangene. Noen kyr og geiteflokk skaffet melk.<ref name="ReferenceD">[[#refDagbok|''Krigens dagbok'' (1984)]]</ref> Sovjetiske styrker var informert om at befolkningen hadde gjemt seg i gruvegangen og en fortropp oppsøkte Bjørnevatn for å komme i kontakt med lokalbefolkningen.<ref name="Fjørtoft 1984">[[#refFjortoft1984|Fjørtoft (1984)]], s. 43.</ref>

===Tvungen evakuering===
[[Fil:Norwegian Sami refugees with his reindeer in the Swedish border stations of Maunu.jpg|miniatyr|upright|Evakuert [[same]] ved den svenske grensestasjonen Maunu]]
Jonas Lie deltok på møte med Terbovens folk 18. oktober. SS-mannen Neumann ventet at sovjetiske styrker om få dager ville rykke inn i Sør-Varanger og da skulle den røde arme møte øde landskap: Tyske styrker skulle brenne alt og nordmenn som ikke ville la seg evakuere ville bli betraktet som fiender. Lie ba politimesteren om å gjennomføre evakuering av Repparfjorddalen innen 22. oktober. Neumann forsøkte 20. oktober å få Holtskog til å gjennomføre tvungen evakuering.<ref name="ReferenceC"/> Lippestad ga 21. oktober ordre om at østre del av Varangerhalvøya skulle tvangsevakueres. I slutten av oktober trakk Quisling tilbake Lies fullmakter og overlot ledelsen til [[Alf Larsen Whist]].<ref name="ReferenceE">[[#refRodder1990|Rødder (1990)]], s. 177.</ref>

I slutten av oktober anmodet norsk [[Røde Kors]] om transport av evakuerte gjennom Sverige til sørlige deler av Norge. Svensk Røde Kors satte som betingelse at de evakuerte ble værende i Sverige til krigen var over. Den tyske ledelsen avslo, men tillot at svensk Røde Kors sørget for mat til de evakuerte.<ref>[[#refRodder1990|Rødder (1990)]], s. 181.</ref>

Terboven reiste 26. oktober til Tromsø og ville til Finnmark for selv å se an situasjonen, men general Rendulic nektet ham å reise videre og ville ikke møte ham. På reisen ble Terboven kjent med at den frivillige evakueringen var mislykket. Terboven sendte 26. oktober telegram til [[Martin Bormann]], Hitlers sekretær, med forespørsel om tillatelse til evakuering og nedbrenning av Finnmark. Quisling var trolig innforstått med Terbovens henvendelse til Hitler. Minister Whist instruerte 27. oktober Johan Lippestad om at hele Finnmark og samt Troms til og med Skjervøy og Lyngenfjordens østside skulle evakueres med tvang og «uten opphold». Hitler samtykket i evakueringen 28. oktober noe Jonas Lie ble informert om. General Rendulic og Wehrmacht var ansvarlig for gjennomføringen.<ref name="ReferenceD"/><ref>[[#refRodder1990|Rødder (1990)]], s. 183.</ref>

[[Fil:UI 199Fo30141702210007 "Norges SS. Edsavleggelsen" 1941-05-22 (NTBs krigsarkiv, Riksarkivet) (cropped).jpg|miniatyr|Jonas Lie ledet evakueringen fra norsk side. Lie var under [[Vinterkrigen]] i Kirkenes som leder av overvåkningspolitiet i Øst-Finnmark.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Jonas Lie - NS-politiker|oppslagsverk=Norsk biografisk leksikon|url=http://nbl.snl.no/Jonas_Lie_-_NS-politiker|besøksdato=2018-06-25|etternavn=Figueiredo|fornavn=Ivo de|dato=2014-09-28|språk=no}}</ref> Her sammen med [[Heinrich Himmler]] (til venstre) under edsavleggelsen for [[Norges SS]] i 1941.]]

General Rendulic skrev i sin rapport 8. januar 1945 at {{formatnum:43300}} var evakuert og {{formatnum:18700}} hadde unndratt seg evakuering. Han hadde sendt ut styrker for å fange flest mulig av «rømlingene» i evakuert område. Den norske militære ledelsen i Finnmark oppsummerte samtidig at det i Øst-Finnmark var omkring {{formatnum:25000}} sivile som stort sett var samlet i større steder med brukbar innkvartering. Mens for Vest-Finnmark ble gjenværende befolkning anslått til 5000 av disse 1000 på [[Sørøya (Finnmark)|Sørøya]].<ref name="ReferenceA"/>

Tyske myndigheter iverksatte samtidig med sin tilbaketrekning fra Finland evakuering av alle nordmenn til sørligere deler av Norge under trussel om [[dødsstraff]]. Omkring en tredel av befolkningen klarte likevel å gjemme seg bort og unngikk å bli flyttet. Tyske patruljer jaktet på de inntil {{formatnum:25000}} finnmarkingene som unndro seg evakuering og [[Huleboerne i Finnmark|overlevde under vanskelige forhold]] i de raserte områdene (Arvid Petterson oppgir at {{formatnum:19000}} unngikk evakuering, de fleste i Øst-Finnmark<ref name="Petterson94" />). Etter krigen ble det anslått at om lag 33 mennesker døde som følge av evakueringen, ifølge forfatteren Arvid Petterson er tallet over ti ganger så høyt, 339 personer.<ref>[http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2747843.ece «Tidobler anslag over dødsofre i tvangsevakuering»], artikkel i [[Aftenposten]] 3. november 2008</ref> Værforholdene var svært gunstige, årstiden tatt i betraktning. Det bidro trolig til at evakueringen foregikk uten større tap av menneskeliv under transporten. Okkupasjonsmakten regnet med 40&nbsp;% tap mens NS-regimet regnet med et tap på 25&nbsp;% av befolkningen i forbindelse med evakueringen.<ref name="Petterson94" />

{{sitat|På grunn av den nordnorske befolknings ringe beredvillighet til frivillig evakuering, her der Führer samtykket i Reichskommissars forslag og befalt at hele den norske befolkning øst for Lyngenfjord for sin egen sikkerhets skyld skal tvangsevakueres og alle boliger brennes, resp. ødelegges. Øverstkommanderende i Nord-Finland (Rendulic) er ansvarlig for at ordren blir hensynsløst gjennomført. Alene herved kan unngås at russerne med sterke stridskrefter, støttet ved bebyggelsen og av den lokalkjente befolkningen, følger etter våre ettertropper allerede inneværende vinter og om kort tid kan stå foran Lyngenstillingen. Medlidenhet med befolkningen er ikke på sin plass.|Führerbefehl 28. oktober 1944<ref>[[#refDagbok|''Krigens dagbok'' (1984)]], s. 466</ref>}}

Lokalbåten «Hornøy» deltok i evakueringen fra Øst-Finnmark sist i oktober. Stuerten [[Ragnvald Wærnes]] foreslo for mannskapet at de skulle heise hvitt flagg og overgi seg dersom de kom ut for sovjetiske krigsskip. Samtalen ble overhørt av tyskere. Wærnes ble dømt til døden av en norsk særdomstol i en summarisk rettssak og henrettet ved skyting i Alta.<ref name="Alta">{{Kilde bok| forfatter = Eikeset, Kjell Roger | utgivelsesår = 1998 | tittel = Dramatiske tiår 1920-1964 | isbn = 8299214831 | utgivelsessted = [Alta] | forlag = Alta kommune | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010092203016 | side = }}</ref> Jonas Lie og [[Gard Holtskog]] tvang tre motvillige norske politikonstabler til å gjennomføre henrettelsen.<ref name="Andenes" /> Holtskog var selv ledende dommer i saken mot Wærnes.<ref name="Ringdal">{{Kilde bok|forfatter=Ringdal, Nils Johan|tittel=Mellom barken og veden : politiet under okkupasjonen|utgivelsesår=1987|forlag=Aschehoug|utgivelsessted=Oslo|isbn=82-03-15616-9|side=308-313}}</ref>

Jonas Lie ga 30. oktober ordre om å evakuere Tana. De fleste sivile rømte til fjells, tross trussel om å bli hentet av tyske patruljer. Tyskerne trakk seg ut av Tana 7. november og brente alle hus. Lie var tidlig i november i Kautokeino og ga ordre om å drive alle reinsdyr mot Troms for å hindre at disse kunne brukes som mat av den røde arme. Reindriftssamene gikk med på å flytte dyrene til [[Helligskogen]], i stedet krysset de grensen til Sverige.<ref>[[#refRodder1990|Rødder (1990)]], s. 184-185.</ref>

Tvangsevakuering av Alta begynte med tvangsavlevering av husdyr 28–30. oktober. På veien i Alta var det også en strøm av krigsfanger, tyske styrker, kjøretøy, hester og forsyninger.<ref name="Alta" /> Lasteskipet «Adolf Binder» gikk fra Hamnbukt i Porsangerfjord 11. november med 1300 evakuerte samt tyske soldater. På grunn av dårlig hygiene brøt det ut [[dysenteri]] og [[difteri]] om bord. De syke fikk komme i land i Tromsø før «Adolf Binder» gikk videre til Narvik.<ref name="ReferenceD"/> Omkring 20 personer fra Finnmark døde under transport med «Carl Arp».<ref name="NRK2014">{{Kilde avis|tittel=Rask innføring i tvangsevakueringa|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/finnmark/rask-innforing-i-tvangsevakueringa-1.11969905|besøksdato=2018-06-23|etternavn=Lieungh|fornavn=Erik|dato=11. oktober 2014|side=|språk=nb-NO|sitat=}}</ref> Fra [[Porsanger]] ble folk evakuert med skip. Evakueringen skjedde med lasteskipene «Karl Arp» og «Adolf Binder»<ref name="TD" />.

Lenger sør i landet ble etablert fire hovedoppsamlingssteder for de evakuerte: [[Mosjøen]], [[Trondheim]], [[Oslo]] og [[Drammen]]. Mosjøen ble valgt fordi det var endestasjon for [[Nordlandsbanen]], det var også to mindre oppsamlingssteder i [[Narvik]] og [[Harstad]]. Mellom Tromsø og Mosjøen ble det satt inn hurtigruter, fiskeskøyter og redningsskøyter for å påskynde transporten. I Mosjøen ble [[Dolstad kirke]] brukt som samleplass, kirken var tildels innredet med rekker av køyesenger og flere hundre kvinner fra stedet sørget for mat. De fleste ble i Mosjøen noen dager før de reiste videre sørover. De som ble fraktet med båt ble spredd langs hele kysten fra Troms til [[Møre]], mens de mange som reiste med jernbane havnet i [[Trøndelag]] eller på [[Østlandet]]. For eksempel ble det i [[Verdal]] innkvartert over 200 fra Alta-distriktet.<ref name="Alta" /> Gamle og syke ble plassert på institusjoner lenger sør i landet, og de fleste av disse kom aldri tilbake til hjemstedet.<ref>Skogheim, Dag i ''Dag og Tid'', 17. oktober 2014.</ref> Til Trondheim kom det 15000-17000 evakuerte som ble fordelt videre til innkvartering. For eksempel i [[Stadsbygd]] ble 300 evakuerte plassert.<ref>{{Kilde avis|tittel=Forteller den glemte historien om de tvangsevakuerte under krigen|avis=universitetsavisa.no|url=https://www.universitetsavisa.no/forskning/2016/11/29/Forteller-den-glemte-historien-om-de-tvangsevakuerte-under-krigen-61647.ece|besøksdato=2018-06-23|etternavn=Mikkelsen|fornavn=Solveig|dato=2016-11-29|språk=nb-NO|arkiv-dato=2018-06-20|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180620232213/https://www.universitetsavisa.no/forskning/2016/11/29/Forteller-den-glemte-historien-om-de-tvangsevakuerte-under-krigen-61647.ece|url-status=død}}</ref>

Slagskipet «Tirpitz» var flyttet fra [[Altafjorden]] til Håkøya ved Tromsø. Der ble «Tirpitz» senket 12. november 1944 samtidig med at evakuerte fra Finnmark strømmet inn i byen.<ref name="Alta" />

Frem til 7. desember passerte {{formatnum:29397}} evakuerte gjennom Tromsø havn. 14. november befant det seg {{formatnum:7400}} evakuerte i byen, i tillegg til en befolkning på {{formatnum:9000}} og {{formatnum:6000}} tyske soldater. Omkring 500 tromsøværinger deltok i evakueringsarbeidet.<ref name="Alta" /> Jonas Lie mente at evakueringen var fullført midt i november. Han ønsket å dele ut en egen medalje til de som hadde medvirket i operasjonen. Lie kom til Trondheim 26. november og opprettet der et evakueringskontor. Lie og Lippestad uttrykte i sin rapport til Quisling misnøye med at Wehrmacht hadde hindret evakueringsarbeidet ved å rekvirere fartøyer tenkt brukt til evakuering.<ref>[[#refRodder1990|Rødder (1990)]], s. 187-188.</ref>

<gallery>
Old woman in the queue to get food in Kiruna, Norwegian refugees in 1944.jpg|Eldre evakuert kvinne i kø og andre norske flyktninger i [[Kiruna]], høsten 1944
Refugees from northern Norway at the Central train station restaurant in Stockholm.jpg|Evakuerte fra Nord-Norge på [[Stockholm sentralstasjon]]s restaurant. De skal videre til den norske flyktningmottaket [[Kjesäter|Kjesäter mottaksstasjon]].
Norwegian refugees gets hot soup in the Swedish border stations of Maunu.jpg|[[Flyktninger fra Norge|Evakuerte fra Nord-Norge]] får suppe ved den svenske grensestasjonen Maunu
Evakueringen av Finnmark (17388888785).jpg|Oppslag i Hammerfest slutten av oktober
Annonse om nye adresser etter evakueringen av Finnmark høsten 44 (16768621573).jpg|Rubrikkannonser i nordnorsk avis om ny adresse etter evakueringen. {{byline|NTBs krigsarkiv i [[Riksarkivet]]}}
Tvangsevakeringen av Nord-Norge (17388889075).jpg|«Legitimasjonskort for evakuerende fra Finnmark under opphold i Tromsø»
</gallery>