Redigerer Turveier i Oslo (avsnitt)

== Senere planer og omfang av turveinettet ==

I 2011 var det vedtatte turveinettet på 279 km, og ca. 80&nbsp;% av dette var opparbeidet. I 2011 arbeidet Bymiljøetaten særlig med turveiene i [[Groruddalen]], blant annet sammenhengende turvei langs [[Alnaelva]].<ref>''FRI'', side 19.</ref> I 2009 var 217 km kategorisert som opparbeidet av turveinettet på 279 kilometer.<ref>''Plan for idrett og friluftsliv i Oslo 2009—2012, side 18</ref> Turveiene var i 2008 oppdelt i 53 strekninger med egne nummer.<ref>Funder, baksiden</ref>

Eiendoms- og byfornyelsesetaten har inndelt turveiene i fire kategorier etter grad av opparbeidelse og driftsnivå: sentrale parker, parkmessige anlegg, naturområder og stier og tråkk.<ref>''Turveier – kategorier.'' Eiendoms- og byfornyelsesetaten.</ref>

En turvei drevet frem av frivillige organisasjoner i vår tid er ''Grønn rute'' fra [[Sinsen]] til [[Skøyen]], i traseen som på 1800-tallet ble båndlagt da det var planlagt jernbane. I 1976 ble planene for en sammenhengende turvei i traseen første gang lagt frem, og i 1998 ble arbeidet tatt opp igjen med etableringen av Grønn Rutes Venner i samarbeid med Naturvernforbundet i Oslo og Akershus.<ref>Saugstad, side 50-58.</ref>

I utkastet til grøntplan for Oslo av 2009, som per januar 2013 ligger til behandling i byrådet, brukes både turvei og «turdrag» som «et grøntdrag med en turvei som inngår i det overordnede turveinettet». Utkastet bekrefter det overordnede turveinettet, foreslår tiltak for å redusere antallet manglende lenker og går særlig inn i spørsmålet om kryssingspunkter med bane og gate/vei. Å sikre et sammenhengende grønt nettverk er strategi 1 i utkastet, og turveinettet er det viktigste redskapet til det. I indre by kan det være vanskelig å øke tettheten av turveier på grunn av eksisterende bebyggelsesstruktur og arealknapphet. Beplantning langs gater og gang- og sykkelveier pekes på som erstatninger for å skape grønne forbindelser (side 47). 

Det foreslås at 19 manglende lenker (5 løpekm) i det etablerte turveinettet sikres planmessig (juridisk) som turdrag. Seks lenker (1 løpekm) vises som framtidige turdrag på plankartet, men den planmessige sikringen avklares i andre planer. I tillegg suppleres det eksisterende turveinettet med ni nye, lengre traséer (23 løpekm) (side 65–66, der det også er kart over det overordnede turveinettet med forslagene). I forslagene til bindende bestemmelser heter det om turveien: «§ 7 Turdrag. Turdragene skal gi varierte opplevelser med grønne omgivelser og lav trafikkmengde. Det skal legges særlig vekt på trafikksikkerhetstiltak i krysningspunkter mot trafikkerte veier/ gater og banespor. Etablering av turvei eller andre opparbeidings- og tilretteleggingstiltak i turdragene, skal underordne seg landskapet og områdets naturverdier.» (side 66).<ref>[https://www.oslo.kommune.no/plan-bygg-og-eiendom/veiledere-foringer-og-skjemaer/kommunedelplaner/ ''Grøntplan for Oslo''. Plan- og bygningsetatens hjemmeside, 27. juli 2009.] Sidetallene i teksten henviser til pdf-dokumentet Forslag til Grøntplan for Oslo. (besøkt 22. april 2015)</ref>

I ''Plan for idrett og friluftsliv i Oslo 2009–2012. Sektorplan friluftsliv. Turveier.'' fra 2009 beskrives situasjonen slik (side 3): «Av det totale turveinettet på 279 km er ca. 78 % opparbeidet. Det er behov for 28 stk. planfrie krysninger (broer eller underganger). Det er behov for planmessig sikring av 34 km turvei. 30 % av turveinettet ligger på privat eller statlig grunn eller har uavklarte eierforhold. Disse arealene bør sikres ved erverv eller bruksrettsavtaler. Opparbeiding av manglende lenker i turveinettet vil koste anslagsvis 650 mill. kroner (ekskl. regulering, erverv, samt eventuelle toaletter og belysning).» Planen gir den nyeste og mest omfattende beskrivelse av turveinettet i Oslo.<ref>''Plan for idrett og friluftsliv i Oslo 2009—2012. Sektorplan friluftsliv. Turveier.''</ref>

''Groruddalssatsingen'', som går fra 2007 til 2016 og gjelder bydelene Alna, Grorud, Bjerke og Stovner, inneholder mange oppgraderinger av turveier og nye lenker, dokumentert gjennom årsrapportene og andre dokumenter fra satsingen.<ref>[http://www.prosjekt-groruddalen.oslo.kommune.no/dokumentsenter/ ''Dokumentsenter''. Plankontoret for Groruddalen.] {{Wayback|url=http://www.prosjekt-groruddalen.oslo.kommune.no/dokumentsenter/ |date=20120816054343 }} (besøkt 3. november 2012)</ref>

I utkastet til ''Plan for idrett og friluftsliv i Oslo 2013–2016'', som ifølge Bymiljøetaten var planlagt oversendt til bystyret i oktober 2012, bruker etaten ''turvei/grønnkorridor'' slik (side 9): «En turvei er ikke selve traseen hvor ferdselen foregår, men en grønnkorridor av en viss bredde i landskapet. I tillegg til å lede fotgjengere og syklister, har denne korridoren også en viktig funksjon som en grønn lunge, og for sikring og videreutvikling av biologisk mangfold.» Utkastet har på side 29–30 en liste over gjennomførte tiltak, side 39–40 og 57–58 omtale av turveier i strandsonen og på øyene, og på side 90–93 prioritering av tiltak, herunder turveier.<ref>[https://www.oslo.kommune.no/getfile.php/Innhold/Plan%2C%20bygg%20og%20eiendom/Dokumenter/Plan%20idrett%20og%20friluft%202013-2016.pdf ''Plan for idrett og friluftsliv i Oslo 2013-2016.'' Bymiljøetaten, april 2012, side 9]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }} (besøkt 22. april 2015)</ref>

En undersøkelse kommunen fikk utført i 2011, viste at 85 % av befolkningen da var fornøyd med kommunens tilrettelegging av stier og turveier.<ref>[http://www.bymiljoetaten.oslo.kommune.no/getfile.php/friluftsetaten%20%28FRI%29/Internett%20%28FRI%29/dokumenter/arsberetning/aarsberetning_bym_2011_web.pdf ''Årsberetning 2011''. Bymiljøetaten, side 73-74] (besøkt 5. november 2012)</ref>