Redigerer Tunnelbane (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Clapham Common Tube Station Platforms - Oct 2007.jpg|miniatyr|London har verdens eldste tunnelbanesystem]]
[[Fil:Glasgow_Underground.jpg|miniatyr|[[Glasgow Subway]] er en av Europas eldste undergrunnsbaner]]
Verdens eldste tunnelbane er [[Londons undergrunnsbane|London Underground]], som åpnet i 1863 og ble da omtalt som [[Metropolitan and Metropolitan District Railways|Metropolitan Railway]]<ref>{{cite journal| title = London, England, United Kingdom| url = http://www3.nationalgeographic.com/places/cities/city_london.html| journal = National Geographic| accessdate = 2006-10-13| url-status = dead| archiveurl = https://web.archive.org/web/20061105030710/http://www3.nationalgeographic.com/places/cities/city_london.html| archivedate = 2006-11-05| tittel = Arkivert kopi| besøksdato = 2006-10-13| arkivurl = https://web.archive.org/web/20061105030710/http://www3.nationalgeographic.com/places/cities/city_london.html| arkivdato = 2006-11-05| url-status=død}} {{Kilde www |url=http://www3.nationalgeographic.com/places/cities/city_london.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2008-04-20 |arkiv-dato=2006-11-05 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20061105030710/http://www3.nationalgeographic.com/places/cities/city_london.html |url-status=unfit }}</ref> London Underground er i dag en av verdens største tunnelbanesystemer.<ref>{{cite news|url=http://www.railway-technology.com/projects/london/|title=London Underground Major Regeneration Scheme|publisher=Railway Technology|accessdate=2008-04-10}}</ref> Togene ble på denne tiden drevet av damp, og til tross for en rekke avtrekk og luftekanaler, var det verken sunt eller behagelig å oppholde seg i tunnelene. Likevel ble banen populær. Fra ''metropolitian'' stammer betegnelsen ''metro'', som er mye brukt i en del land, og som Ruter gjerne vil bruke også om T-banen i Oslo.

Etter Londons eksempel spredte ideen om undergrunnsbaner seg til andre storbyer i Europa og USA. Alt i 1865 dannet således en gruppe med blant annet [[William B. Ogden]] et aksjeselskap med det formål å bygge en tunnelbane i [[New York]].<ref>http://www.nycsubway.org/articles/fifty_years_08.html</ref> I USA ble det i første omgang likevel satset på å anlegge banene på broer over bakken, snarere enn under. I [[New York]] åpnet den første «høybanen» i 1868. Dette løste problemet med utslippene fra lokomotivene, samtidig som togene fremdeles var uavhengige av trafikken på bakkenivå.

I 1890 åpnet den første elektriske undergrunnsbanen, også denne i London. Siden er praktisk talt alle tunnelbaner bygget som elektriske baner, eller elektrifisert i etterhånd – selv om arbeidsvogner og vedlikeholdsmateriell gjerne er [[diesel]]drevet for å kunne brukes ved strømbrudd eller når strømmen er slått av.

=== Et transportmiddel i vekst ===
Siden 1890-årene har tunnelbaner – unntatt under [[verdenskrigene]] – hatt en praktisk talt uavbrutt vekst. Nye systemer er kommet til, og mange av de gamle er utvidet. De overlevde til og med fremveksten av bilismen, som særlig i USA og Storbritannia gjorde at mange sporveissystemer og jernbaner ble nedlagt.

Buenos Aires fikk Sør-Amerikas første tunnelbane i 1913, og Tokyo fikk Japans og Asias første i 1927. I 1940 fantes 19 høybane- og tunnelbanesystemer i verden, 66 i 1984, og altså 176 i 2010. 11 av USAs 17 tunnelbanesystemer er åpnet i 1972 eller senere. I den senere tid har utbyggingen av T-bane og lignende transportmidler skutt fart i Sørøst-Asia (særlig Kina) og Latin-Amerika. I dag finnes T-bane i alle verdensdeler unntatt Antarktis. Afrika har bare to.

Omfanget av veksten siden 1990 illustreres av en tysk statistikk<ref>Neue Studie: Weltmarkt für Metrofahrzeuge auf dem Wachstumspfad. Stadtverkehr 6/2012, s. 52.</ref>: Antall systemer økte fra 84 i 1990 til 107 i 2000 og 138 i 2011 (når tallene avviker fra ovennevnte, skyldes det noe ulike definisjoner av T-bane/bybane/lokaltog/S-bane). I 2011 fantes ca. 9500 km skinnegang, som ble forventet å øke med 3700 km innen 2016 og ytterligere 3200 km innen 2020. I 2007–2011 anskaffet ruteselskapene ca. 20 500 T-banevogner (hvorav ca. ¼ til Kina), hvorav riktignok mange erstattet gammelt materiell.