Redigerer
Tsjad
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Politikk og administrasjon == Tsjads grunnlov gir den utøvende makt en sterk stilling, ledet av en president som dominerer det politiske systemet. Presidenten har myndighet til å utnevne [[Liste over Tsjads statsministre|statsminister]] og regjering, og har en betydelig innflytelse på utnevnelser av dommere, generaler, provinstjenestemenn og ledere av statskontrollerte selskap. Ved tilfeller av alvorlige og umiddelbare trusler kan presidenten, i samråd med nasjonalforsamlingen, erklære [[unntakstilstand]]. Presidenten blir valgt av folket gjennom direkte valg for en femårig mandatperiode. I 2005 ble den grunnlovsbestemte begrensningen på to mandatperioder opphevet.<ref name="Term2"/> {| class="wikitable" style="float: right; " |+'''Internasjonale medlemskap''' |- ! style="font-size: smaller;" | Organisasjon ! style="font-size: smaller;" | Medlem siden |- | [[FN|Forente Nasjoner]] | [[20. september]] [[1960]] |- | [[Den afrikanske union]] | |- | [[Fellesskapet av stater i Sahel og Sahara]] | [[1998]] |- | [[La Francophonie]] | [[1970]] |- | [[Den islamske konferanse]] | [[1969]] |} De fleste av presidentens nøkkelrådgivere er fra den etniske grupperingen zaghawa, men personer fra sør og fra opposisjonen er representert i regjeringen.<ref name="BGN"/><ref name="UNPACP"/> Korrupsjon er utbredt på alle nivåer i samfunnet. [[Transparency International]]s [[International Corruption Perceptions Index|korrupsjonsindeks]] for 2005 utpekte Tsjad som verdens mest korrupte land,<ref>BBC News, «Worst corruption offenders named»</ref> med en marginal forbedring i påfølgende år.<ref>[http://www.transparency.org/content/download/10825/92857/version/1/file/CPI_2006_presskit_eng.pdf «Corruption Perceptions Index 2006»] {{Wayback|url=http://www.transparency.org/content/download/10825/92857/version/1/file/CPI_2006_presskit_eng.pdf |date=20070925192316 }} (PDF), Transparency International. Besøkt 3. september 2007.</ref> I 2007 hadde landet ifølge indeksen en score på 1,8 på en skala fra en til ti (hvor ti er minst korrupt). Denne skalaen har siden blitt omgjort til en 0–100 skala, der 0 er maksimalt korrupt og 100 er minimalt korrupt. Siden 2012 har Tsjad ligget mellom 19 og 22 på denne skalaen, noe som betyr at landet er svært korrupt.<ref>Transparency International (2012–2022) [https://fn.no/Statistikk/korrupsjon?country=42562&country2= ''Korrupsjon i Tsjad'']. FN-sambandet.</ref> Bare [[Tonga]], [[Usbekistan]], [[Haiti]], [[Irak]], [[Burma|Myanmar]] og [[Somalia]] hadde lavere score.<ref name="trans"/> Kritikere av president Déby har beskyldt ham for [[kameraderi]] og favorisering av personer med samme etniske bakgrunn.<ref name="tribe"/> Nasjonalforsamlingen står for lovgivningen. Den består av 155 medlemmer som blir valgt for fire år. Nasjonalforsamlingen holder fast to møter i året, og kan holde ekstraordinære møter når den blir innkalt av statsministeren. Medlemmene velger hvert andre år en president for nasjonalforsamlingen (må ikke forveksles med landets president). Nasjonalforsamlingens president må signere eller avvise nystiftede lover før det har gått 15 dager. Nasjonalforsamlingen må godkjenne statsministerens regjeringsprogram, og kan tvinge statsministeren til å gå av gjennom mistillitsforslag. Dersom nasjonalforsamlingen forkaster regjeringens program to ganger på ett år kan imidlertid presidenten oppløse forsamlingen og utlyse nyvalg. I praksis har presidenten stor innflytelse på nasjonalforsamlingen gjennom sitt parti ''Mouvement patriotique du Salut'' (MPS), som innehar de fleste setene i nasjonalforsamlingen.<ref name="BGN"/> === Politiske partier === Inntil legaliseringen av opposisjonspartier i 1992 var Débys MPS det eneste lovlige partiet i Tsjad.<ref name="BGN"/> Siden den gang har 78 politiske partier blitt registrert som aktive.<ref name="HRP"/> I 2005 støttet menneskerettighetsorganisasjoner og opposisjonpartier en boikott av folkeavstemningen som gav Déby rett til å stille til gjenvalg for en tredje periode,<ref>«Chad», Amnesty International</ref> et valg som pågikk mens det ble rapportert om uregelmessigheter i stemmeregistreringen og regjeringsstyrt sensur av uavhengige medier.<ref name="FH"/> Korrespondenter anså presidentvalget i 2006 som en ren formalitet, da opposisjonen anså valget som en farse og boikottet det.<ref>BBC News, «Chad leader's victory confirmed»</ref> Déby møter væpnet motstand fra grupper som er dypt splittet av motsetninger lederne imellom, men som er forente i sitt mål om å styrte ham.<ref>ICG, «Tchad: Vers le retour de la guerre?»</ref> Disse styrkene stormet hovedstaden [[13. april]] [[2006]], men ble til slutt drevet tilbake. Frankrike er det landet som har størst innflytelse på Tsjad, med 1000 soldater stående i landet. Déby stoler på fransk hjelp for å holde tilbake rebellene, og Frankrike bidrar med logistikk og etterretning til den tsjadiske hæren i frykt for at stabiliteten i regionen skal kollapse fullstendig.<ref>PINR, «Instability on the March in Sudan, Chad and Central African Republic»</ref> De fransk-tsjadiske forbindelsene ble imidlertid forsuret da tildelingen av borerettighetene for olje ble tildelt det amerikanske selskapet [[Exxon Mobil|Exxon]] i 1999.<ref>BBC News, «Chad's vulnerable president»</ref> === Rettsvesen === Tsjads rettssystem er basert på det franske rettssystemet, med tsjadisk sedvanerett der hvor den ikke forstyrrer allmenn orden eller kommer i konflikt med grunnlovens bestemmelser. Til tross for grunnlovens garanti for et uavhengig rettssystem utnevnes innehaverne av de fleste viktige poster innenfor rettssystemet av presidenten. Landets høyeste rettslige instanser, høyesterett og forfatningsrådet, har vært fungerende siden 2000. Høyesterett består av en hoveddommer utnevnt av presidenten, samt 15 andre medlemmer som utnevnes på livstid av presidenten og nasjonalforsamlingen. Forfatningsrådet består av ni dommere som utnevnes til niårige terminer. Forfatningsrådet er bemyndiget til å gjennomgå lover, traktater og internasjonale avtaler før de antas.<ref name="UNPACP"/><ref name="BGN"/> Tsjad har fengselsstraff inntil to år for homofili.<ref>{{Kilde www|url=https://amnesty.no/ulovlig-kjaerlighet?fbclid=IwAR38FP2AcF8ahA_e3_guJjlL6hFGdd5LjKI4uJco1W1BlqBCqdRg9xlajfg|tittel=Ulovlig kjærlighet|besøksdato=2022-06-02|dato=2020-12-15|utgiver=Amnesty International|sammendragkilde=ILGA world}}</ref> === Administrativ inndeling === {{Utdypende artikkel|Tsjads regioner|Tsjads departement}} [[Fil:Administrative regions of Chad.svg|thumb|Tsjads regioner.]] Tsjad er inndelt i 23 [[Tsjads regioner|regioner]].<ref>[https://www.iso.org/obp/ui/#iso:code:3166:TD Online Browsing Platform], International Organization for Standardization. Lest 1. januar 2016.</ref> Dette systemet ble innført i 2003 som et ledd i en desentraliseringsprosess, da regjeringen avskaffet de tidligere 14 prefekturene. Hver region blir ledet av en guvernør utnevnt av presidenten. Innenfor regionene er det 50 [[Tsjads departement|departement]] som blir administrert av prefekter. Departementene er til sammen inndelt i 200 underprefektur, som igjen er satt sammen av 446 kantoner.<ref>«Chad», Country Reports on Human Rights Practices, (2004)</ref><ref>T. Ndang, «A qui Profitent les Dépenses Sociales au Tchad?»</ref> Det er planlagt å erstatte kantonene med ''communautés rurales'', men det juridiske og planmessige rammeverket er ennå ikke på plass.<ref>«Chad – Community Based Integrated Ecosystem Management Project». Verdensbanken.</ref> Desentralisert styre er grunnlovsbestemt for at lokalbefolkningen skal spille en aktiv rolle i sin egen utvikling,.<ref>«Tchad», UNESCO</ref> Hver administrative nivå under staten skal styres av lokale, folkevalgte forsamlinger.<ref>''La decentralisation au Tchad''</ref> Til nå har det ikke vært gjennomført lokale valg i Tsjad,<ref name="OECD"/> og kommunevalgene som var planlagt gjennomført i 2005 har stadig blitt utsatt.<ref name="HRP"/> Regionene er:<ref>République du Tchad – Circonscriptions administratives.</ref> {| | <ol> <li> [[Barh el Ghazel]] <li> [[Batha]] <li> [[Borkou]] <li> [[Chari-Baguirmi]] <li> [[Ennedi Est]] <li> [[Ennedi Ouest]] <li> [[Guéra]] <li> [[Hadjer-Lamis]] | <ol start=9> <li> [[Kanem]] <li> [[Lac]] <li> [[Logone Occidental]] <li> [[Logone Oriental]] <li> [[Mandoul]] <li> [[Mayo-Kebbi Est]] <li> [[Mayo-Kebbi Ouest]] <li> [[Moyen-Chari]] | <ol start=17> <li> [[N'Djamena]] <li> [[Ouaddaï]] <li> [[Salamat]] <li> [[Sila (region)|Sila]] <li> [[Tandjilé]] <li> [[Tibesti (region)|Tibesti]] <li> [[Wadi Fira]] </ol> |}
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 4 skjulte kategorier:
Kategori:15°N
Kategori:18°Ø
Kategori:Artikler som mangler etikett på Wikidata
Kategori:Utmerkede artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon