Redigerer Tsar-Russland (avsnitt)

== Raskol - det russiske skismaet ==
Da Russland utvidet sine områder sydvestover fikk dette uante konsekvenser. De fleste ukrainerne var ortodokse, men de nære kontaktene til [[den romersk-katolske kirken|de romersk-katolske]] og den polske motreformasjonen, førte dem i kontakt med vestlige intellektuelle strømninger. Den russisk-ortodokse kirken oppdaget at isolasjonen deres fra [[Konstantinopel]] hadde ført til [[liturgi]]ske variasjoner og praksiser. 

Den russisk-ortodokse [[patriarken Nikon]] ønsket å føre de russiske tekstene i samsvar med de opprinnelige [[gresk]] tekstene, men møtte hard motstand hos mange russere som så på dette som utenlandsk inntrenging eller til og med djevelens verk. Da den ortodokse kirken tvang gjennom reformene oppstod det et [[skisma]] i 1667. De som ikke aksepterte reformene ble kalt [[de gammeltroende]]. Disse ble offisielt erklært for kjettere og ble forfulgt av både kirken og staten. Den fremste personen av de gammeltroende, erkepresten [[Abbacum]], ble brent på stake. Delingen ble så permanent, og mange handelsmenn og bønder slo seg sammen med de gammeltroende. 

Tsaren følte også innflytelsen fra Ukraina og vesten, og gjennom [[Kiev]] kom nye impulser innen [[barokken]] i arkitektur, litteratur og kunst. Andre mer direkte kanaler til vesten gjorde at den internasjonale handelen økte og flere utlendinger kom til Russland. Tsaren fattet interesse for den mer avanserte teknologien i vesten, særlig innen militært utstyr. Mot slutten av 1600-tallet hadde innflytelsen fra Ukraina, Polen og Vest-Europa tatt over for den russiske kulturen og banet vei for mer radikale endringer.