Redigerer Trygve Wyller (1888–1960) (avsnitt)

=== Krigshistorie ===
I 1947 foreslo ordfører [[Magnus Karlson]] i Stavanger at kommunen burde sørge for at byens historie under okkupasjonen ble skrevet. En redaksjonskomite ble opprettet for å sørge for utgivelsen. Komiteen ba Trygve Wyller om å stå for selve skrivearbeidet. En ung journalist, [[Knut Stahl]], gikk inn først som redaksjonssekretær, senere og som medredaktør. Wyller skrev om året 1940 og Stahl skrev om de etterfølgende årene. Det første bindet, av Wyller, ble utgitt i 1959, mens Stahls bind nummer to kom i 1962. Et tredje bind av Stahl ble utgitt i 1964.

Wyllers bok om aprildagene fikk generelt svært god kritikk i ''Stavanger Aftenblad''.<ref name=SA591110>{{kilde www|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel=De mest spennende dager i vårt liv|utgiver=Stavanger Aftenblad 10. november 1959 (krever abonnement)|besøksdato=2020-10-06 }}</ref> Det ble likevel påpekt at den detaljerte drøftingen av mange hendelser åpnet for nye spørsmål. En hendelse som Wyller drøftet inngående var uoverensstemmelsen mellom oberst [[Gunnar Spørck]] og major [[Fredrik Oscar Brandt]]. Ved å sette i gang en offensiv mot Ålgård, hadde Brandt handlet i mot hans oberstens ordre om å følge etter ham mot Sirdal og Setesdal. Major Brandt ble senere drept ved kampene i Dirdal. Bokmelderen [[Per Thomsen]] trekker fram denne hendelsen som ennå ikke klarlagt.

Familien til major Brandt var heller ikke fornøyd med Wyllers framstilling og framstilte krav til Stavanger kommune om at boka skulle inndras og makuleres.<ref name=SA600125>{{kilde www|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel=Krav om at boka til Wyller blir inndratt og makulert|utgiver=Stavanger Aftenblad 25. januar 1960 (krever abonnement)|besøksdato=2020-10-06 }}</ref> Uroen rundt boka førte til at Wyller skrev en ny avisartikkel 26. januar 1960, der han gir en ytterlige framstilling av kampene i Dirdal.<ref name=SA600126>{{kilde www|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel=Kampene i Dirdal|utgiver=Stavanger Aftenblad 26. januar 1960 (krever abonnement)|besøksdato=2020-10-06 }}</ref> Wyller fikk støtte av ''Stavanger Aftenblad'' på lederplass.<ref name=SA600128A>{{kilde www|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel=Wyller-Brandt|utgiver=Stavanger Aftenblad 28. januar 1960 (krever abonnement)|besøksdato=2020-10-06 }}</ref> Også kaptein Bernt Øvregaard, som hadde deltatt som kompanisjef ved kampene, ga Wyller støtte, selv om han kunne forstå at framstillingen kunne virke sårende for de etterlatte.<ref name=SA600128B>{{kilde www|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel=Brandt-Wyller|utgiver=Stavanger Aftenblad 28. januar 1960 (krever abonnement)|besøksdato=2020-10-06 }}</ref> Diskusjonen rundt hendelsen fortsatte i en rekke avisartikler våren 1960. Etter Wyllers død, i april 1961, vedtok Stavanger formannskap å avvise kravet fra Brandts familie.<ref name=SA610422>{{kilde www|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel=Boken «Aprildagene 1940» er ikke injurierende|utgiver=Stavanger Aftenblad 22. april 1961 (krever abonnement)|besøksdato=2020-10-06 }}</ref> Striden la seg imidlertid ikke med dette, og det ble fra flere holdt stilt krav om at en nytt opplag av boka måtte inneholde et tillegg, en betenkning fra Forsvarets krigshistoriske avdeling (mars 1961) om hendelsene i Rogaland. Saken kom opp til ny drøfting i formannskapet, som i desember 1961 gjorde en endelig beslutning om å avise alle krav om boka.<ref name=SA611208>{{kilde www|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel=Stavanger kommune vil ikke gripe inn overfor  «Aprildagene 1940» |utgiver=Stavanger Aftenblad 8. desember 1961 (krever abonnement)|besøksdato=2020-10-06 }}</ref>   

Stahls tredje bind i fra 1964 inneholder et innledende avsnitt av Trygve Wyller, «Da storkrigen raste over Rogaland». Avsnittet gir historien om to flyulykker som begge skjedde natt til 20. november 1942, i Fylgjesdalen i Lysefjorden og i Hellelandsheia i Bjerkreim. Flyene inngikk som en del av [[tungtvannsaksjonen]] for å ødelegge Norsk Hydros anlegg på Vemork. Begge flyene hadde glidefly på slep, med ingeniørsoldater som skulle være med i en aksjon for å ødelegge anlegget. To glidefly og ett av bombeflyene styrtet, mens det andre bombeflyet greide å returnere til England. Årsaken til ulykkene var dårlig vær og ising. En del av soldatene omkom i styrten. De overlevende ble raskt tatt til fange av tyske soldater. Av de overlevende ble noen henrettet straks, mens et fåtall ble sendt til krigsfangenskap i Tyskland.  

Sammen med Knut Stahl fikk Wyller Stavanger Aftenblads kulturpris for 1964, for trebindsverket «Stavanger under okkupasjonen».<ref name=SA640901>{{kilde www|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel=Trygve Wyller og Knut Stahl fikk Aftenbladets kulturpris|utgiver=Stavanger Aftenblad 1. september 1964 (krever abonnement)|besøksdato=2020-10-06 }}</ref> For Wyller kom tildelingen post mortem.  

Wyller skrev om krigshistorien også i en rekke avisartikler, som omhandlet både lokale og nasjonale forhold. I en avisartikkel i 1951 drøfter han ettermælet til en «landssviker» i Stavanger, for å poengterer at også her må en vise rettferdighet og barmhjertighet.<ref name=SA510411>{{kilde www|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel=Landssvikeren Halvor Næs in memoriam|utgiver=Stavanger Aftenblad 11. april 1951 (krever abonnement)|besøksdato=2020-10-06 }}</ref> I en artikkelserie på syv artikler i 1953 beskriver han kampene i Rogaland i aprildagene i 1940.<ref name=SA530214>{{kilde www|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel=Kampene i Rogaland|utgiver=Stavanger Aftenblad 14-21. februar 1953 (krever abonnement)|besøksdato=2020-10-06 }}</ref>