Redigerer Tryggve Gran (avsnitt)

=== Andre verdenskrig ===
Da krigen brøt ut meldte Gran seg til tjeneste i Setesdal. Etter kapitulasjonen ble han flyttet til [[Valdres]].<!-- Ute av kontekst --> I Valdres under [[Operasjon Weserübung|den tyske invasjonen]] i [[1940]] opptrådte Gran på en måte som etter krigen førte til at han ble tiltalt for bistand til fienden, ved at han allerede 30. april mens kampene raste stilte seg til disposisjon for tyskerne, noe han i rettsoppgjøret senere ble frifunnet for.<ref>{{Kilde avis|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19480120_62_16_1|tittel=Alvorlig tiltale mot Tryggve Gran|avis=[[Arbeiderbladet]]|utgivelsessted=Oslo|side=1|utgivelsesår=1948-01-20}}</ref>{{Klargjør}} Sammen med en arbeidsbataljon hjalp de til med å rydde vegene for sne i distriktet. <!-- Dette er ikke helt korrekt og trenger klargjøring. Det virker som hva som skjedde før, under, og etter er blandet sammen.-->Under rettssaken forklarte Gran sin handlemåte med at han hadde handlet under tvang,<!-- Bør klargjøres at dette er fra rettsaken. --> og at han var nervøs for at hans fortid som britisk offiser skulle føre til at han ble sendt til en tysk fangeleir. Dette var også grunnen, hevdet han selv, til at han senere søkte kontakt med [[Albert Viljam Hagelin|Albert Hagelin]].{{tr}}

I oktober 1940 meldte Gran seg inn i Nasjonal Samling.<ref>{{Kilde bok|utgivelsesdato=1948-11-10|tittel=Grimstad Adressetidende 1948.11.10|kapittel=Flyveren Trygve Gran følte seg mellom barken og veden i krigsårene – Den siste landssviksak fra Grimstad-distriktet for Sand herredsrett|utgivelsessted=Norge;Aust-Agder;Grimstad|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_grimstadadressetiden_null_null_19481110_93_89_1|side=2}}</ref> I 1941 ble Gran leder av Statens Seilflyvekontor. Kontoret hadde ansvar for sivil seilflyklubb-virksomhet. Kontoret var direkte underlagt [[Innenriksdepartementet (1940)|Innenriksdepartementet]] som et eget regjeringskontor. I et brev fra myndighetene datert 5. februar 1941, ble det understreket at kontoret hadde «avgjørende og altomspennende myndighet» i alle saker vedrørende seilflyvning i landet.<ref>{{Kilde www|url=http://www.sno.no/files/documents/107533.pdf|tittel=Seilflyvning i solkorsets tegn, forfattere Kay Hagby og Bjørn Hafsten|besøksdato=2018-06-01|utgiver=Stiftelsen norsk Okkupasjonshistore|dato=2014}}</ref>. Han oversatte og bearbeidet en bok; ''Modellflyveren''. Gran var sjef for dette seilflykontoret fra 1. mai til 31. oktober 1941.<ref>{{Kilde bok|tittel=Stortingsforhandlinger. 1945/46 Vol. 90 Nr. 4b|utgivelsessted=Oslo|forlag=[Forvaltningstjenestene]|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digistorting_1945-46_part4_vol-b|utgivelsesår=1946|side=11}}</ref>

T. Gran hadde ingen politisk eller militær funksjon under krigen. Han, som alle andre måtte – både privat og yrkesmessig, tilpasse seg dagliglivets virkelighet under den uønskede okupasjonen. Forfatterskap og foredragsholder var hans levebrød. Hans omdømme som fly- og polarpioner gjorde at han gjennom flere 10 år var et forbilde for mange både for den unge og den eldre generasjonen.

I 1941 giftet T. Gran seg i Grimstad, hvor de også flyttet inn i ny bolig. Her levde de et relativt stille og tilbaketrukket liv og fikk en sønn i 1944. Familien ble boende i Grimstad livet ut.

Under resten av krigen ble han tidvis utnyttet i [[Propaganda|propagandaformål]] av NS. Eksempelvis stilte han som æresgjest på «Stiklestadstevnet» den 29. juli 1944 i forbindelse med markeringen av 30 års jubileet for Nordsjøflyvningen, etter invitasjon av det nazistiske regimets kulturdepartement, som sørget for å bruke hans militære tittel og koble ham til sine egne militærstyrker i stevneprogrammet, der programposten kl. 13 hadde følgende innhold: «Flyveren major Tryggve Gran hyldes. Appell for de uniformerte avdelinger. Forbimarsj av de uniformerte avdelinger.».<ref>{{Kilde avis|tittel=Tryggve Gran som æresgjest ved årets Stiklestadstevne|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_indreakershusblad_null_null_19440722_37_56_1|side=3|avis=[[Indre Akershus Blad]]|dato=1944-07-22}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Olsokstevnet 23. juli 1944 : Program|utgivelsessted=Frosta|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_frostingen_null_null_19440726_26_28_1|avis=[[Frostingen]]|dato=1944-07-26|sitat=Kl. 13.00. Plassen ved Herredshuset. Flyveren major Tryggve Gran hyldes. Appell for de uniformerte avdelinger. Forbimarsj av de uniformerte avdelinger.}}</ref> 

Parallelt ga [[Posten Bring|Postverket]] ut et 30-års minnefrimerke for Grans «Første fly over Nordsjøen» 30. juli 1914. 30-årsjubileet var grunnen til at Gran var invitert til Stiklestad, og frimerkelanseringen ble derfor markert på Olsokstevnet . 

På stevnet på Stiklestad var fremtredende representanter for Quisling-regjeringen og okkupasjonsmakten til stede. [[Vidkun Quisling|Quisling]] hedret Gran for innsatsen som flyver, og Gran takket med blant annet ordene: «Ut av tåken ser jeg Nasjonal Samlings kamp for det nye Norge».<ref>{{Kilde avis|tittel=Tryggve Gran (1889–1980)|avis=[[Bergensavisen]]|url=https://www.ba.no/nyheter/tryggve-gran-1889-1980/s/1-41-3663677|besøksdato=2018-05-30|dato=2008-07-12|språk=no}}</ref><ref name=":12">{{Kilde avis|tittel=Tryggve Gran – Norges første flygerhelt|avis=[[Tidsskrift for Den norske legeforening]]|url=https://tidsskriftet.no/2000/06/medisinsk-historie/tryggve-gran-norges-forste-flygerhelt|besøksdato=2018-05-30|språk=no|sitat=Ut av tåken ser jeg Nasjonal Samlings kamp for det nye Norge.}}</ref> Andre tilstede uttrykte at de var stolte over ha Gran som kampfelle, det vil si medlem i NS.<ref name=":12" />

I september 1944 ble Gran – etter han hadde sluttet som leder for Seilflykontoret, og kontoret ble omdøpt til «Hirdens flyvekorps», utnevnt til det første æresmedlemmet av [[Hirden]]s flykorps, også kalt Hirdflykorpset, som fortsatt var en klubb for sivil seilflyvirksomhet med vekt på unge flyinteresserte. Han deltok i den anledning på et arrangement der flykorpsets øverstkommanderende overrakte ham flykorpsets merke.<ref>{{Kilde avis|tittel=(Artikkel i Fritt Folk)|avis=[[Fritt Folk]]|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_frittfolkoslo_null_null_19440913_9_213_1|dato=1944-09-13|side=5|sitat=…major Gran om å bli flykorpsets første æresmedlem, og han tildelte ham flykorpsets merke. Major Tryggve Gran takket for den store æresbevisning som var vist ham ved å utnevne ham til korpsets første…}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Major Tryggve Gran hedres|avis=[[Trønderen]]|url=https://www.nb.no/items/6ce215b47c51d5cd4f08423fd99914a0|dato=1944-09-13|sitat=Hirdflykorpset arrangerte tirsdag kveld en enkel tilstelning i anledning av Tryggve Grans…}}</ref> Flykorpsets korpsfører holdt en tale for det nye æresmedlemmet der han blant annet sa om Gran at «han står midt oppe i dagens strid, og hører til blant de politiske forkjempere i det nye Norge».<ref name=":1">{{Kilde avis|tittel=Major Tryggve Gran hedres|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_tromso_null_null_19440927_47_152_1|side=4|avis=[[Tromsø (avis)|Tromsø]]|dato=1944-09-27}}</ref> Gran takket for «den store æresbevisning som var vist ham ved å utnevne ham til korpsets første æresmedlem». Han fortalte tilhørerne at «(m)ange av mine gamle venner har ofte stillet meg spørsmålet: Hvorfor er du medlem av Nasjonal Samling. Da svarer jeg allti, at vi flygere har basert alt på det nye som bryter fram. Det er en umulighet for oss å basere noe på et gammelt system. Vi kan jo se alle flygere som har gått inn for den nye nasjonalsosialistiske idé i Italia og Spania.»<ref name=":1"/> I sin takketale uttrykte Gran også et håp om at «Hirdflykorpset vilde bli grunnstammen i det nye norske flyvåpen, hvilken form flygingen enn vil få i fremtiden».<ref name=":1"/>

De nye lederne i «Hirdens Flyvekorps» fikk under rettsoppgjøret milde dommer for passive medlemskap i NS.{{tr}}