Redigerer Tryggve Andersen (avsnitt)

== Mottagelse ==
[[Hans E. Kinck]] skrev i 1916 om Tryggve Anderen i essayet «En hovmodig digter». Han stiller Andersen opp mot en motepreget [[nyromantikk]] som han har lite til overs for, og vektlegger det romantiske ferment hos ham. Kinck avslutter sitt essay på denne måten:
:: «For alle sine skrivefæller er han også det store mønster i kunstnerisk ubestikkelighet. Og det er kanskje det aller sjeldneste, man kan være for øieblikket.
::Skjønt den slags sammenstillinger altid må halte, så vil jeg si, at han er noget slikt som vor litteraturs Heinrich v. Kleist. Gik der et decennium, hvor han blev halvglemt under markeds-skrålet, vil han bli tatt frem igjen. Tryggve Andesen vil bli tat frem igjen i Norge likeså sikkert som Kleist blev det i Tyskland» (Kinck 1982, ''Samlede essays'' b. I, s. 260).

Charles Kent{{hvem}} uttrykker seg slik: «Tryggve Andersen ofret alt for sin kunst. Blant det han ofret var også publikumssuksessen i sin levetid. Til gjengjeld vil han leses gjennem alle tider -»<ref>{{Kilde bok| forfatter = [[Christian Gierløff|Gierløff, Christian]] | utgivelsesår = 1942 | tittel = Tryggve Andersen | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007012301020 | side = 223}}</ref>