Redigerer Tristan und Isolde (opera) (avsnitt)

== Handling ==
Handlingen finner sted på [[Tristan]]s skip, [[Cornwall]] og [[Bretagne]] i [[tidlig middelalder]].

=== Akt 1 === 
[[Fil:Wagner - Tristan und Isolde, act I - So, this, then, is the end - The Victrola book of the opera.jpg|miniatyr|høyre|[[Tristan]] og [[Isolde]] om bord Tristans skip i akt 1 (1917)|294x294pk]]
Isolde, som er trolovet med kong Marke, og hennes tjenestepike, Brangäne, er satt om bord på Tristans skip og blir fraktet til kong Markes land i Cornwall. Operaen åpner med stemmen til en ung sjømann som synger om en «vill irsk pike», «Westwärts schweift der Blick», som Isolde tolker som en hånende referanse til henne selv. I et rasende utbrudd ønsker hun at havet skal reise seg og senke skipet og drepe henne og alle om bord, «Erwache mir wieder, kühne Gewalt». Hennes forakt og raseri er spesielt rettet mot Tristan, ridderen som er ansvarlig for å frakte henne til Marke, og Isolde sender Brangäne for å befale Tristan å presentere seg for henne, «Befehlen liess 'dem Eigenholde». Tristan godtar imidlertid ikke Brangänes forespørsel og hevder at hans plass er ved roret. Hans håndlanger, Kurwenal, svarer mer bryskt og sier at Isolde ikke er i stand til å befale Tristan og minner Brangäne om at Isoldes forrige forlovede, Morold, ble drept av Tristan, «Herr Morold zog zu Meere her».

Brangäne vender tilbake til Isolde for å fortelle om disse hendelsene, og Isolde, i det som kalles «fortelling og forbannelse», beretter sørgmodig om hvordan hun, etter Morolds død, traff en fremmed som kalte seg Tantris. Tantris ble funnet livstruende såret i en lekter, «von einem Kahn, der klein und arm» og Isolde brukte sine helbredende krefter for å redde ham. Hun oppdaget imidlertid under Tantris bedring at han faktisk var Tristan, morderen til forloveden. Isolde forsøkte å drepe mannen med hans eget sverd da han lå hjelpeløs foran henne. Tristan så imidlertid ikke på sverdet som ville drepe ham eller hånden som løftet det, men inn i øynene hennes, «Er sah mir in die Augen». Hans blikk gjennomboret hennes hjerte, og hun klarte ikke å drepe ham. Tristan fikk reise med løftet om aldri å komme tilbake, men han kom senere tilbake med den hensikt å gifte Isolde til sin onkel, kong Marke. Isolde, rasende over Tristans svik, insisterer på at han drikker forsoning med henne, og hun henter fram en liten flaske fra eliksirkisten for å lage drikken. Brangäne er sjokkert over å se at det er en dødelig gift.

Kurwenal dukker opp i kvinnekvartalet, «Auf auf! Ihr Frauen!» og kunngjør at seilasen nærmer seg slutten. Isolde advarer Kurwenal om at hun ikke vil møte kongen hvis ikke Tristan forsoner seg med henne, slik hun tidligere hadde beordret. Når Tristan kommer, irettesetter Isolde ham for hans oppførsel og forteller ham at han skylder henne sitt liv og hvordan hans handlinger har undergravd hennes ære, siden hun velsignet Morolds våpen før kampen og derfor sverget hevn. Tristan tilbyr først sverdet, men Isolde nekter; de må drikke forsoning. Brangäne kommer med giftdrikken som skal forsegle deres benådning; Tristan vet at det kan drepe ham, siden han kjenner Isoldes magiske krefter, «Wohl kenn ich Irlands Königin». Når reisen nesten er slutt, drikker Tristan av drikken, og Isolde tar halvparten av drikken for seg selv. Drikken ser ut til å fungere, men i stedet for døden bringer den en uopphørlig kjærlighet mellom Tristan og Isolde. Kurwenal, som kunngjør den forestående ankomsten til kong Marke om bord på skipet, avbryter henrykkelsen. Isolde spør Brangäne hvilken drikk hun forberedte og Brangäne svarer, mens sjømennene hyller kong Markes ankomst, at det ikke var gift, men snarere en kjærlighetsdrikk.

=== Akt 2 === 
[[Fil:Wagner's Tristan and Isolde (1909) (14592896027).jpg|miniatyr|høyre|Kjærlighetsnatten i akt 2 {{byline|[[George Alfred Williams]],1909|type=ill.}}|315x315pk]]
Kong Marke leder et jaktlag ut i natten og etterlater Isolde og Brangäne alene i borgen, begge står ved siden av en brennende ildpanne. Isolde, som hører på jakthornene, mener flere ganger at jaktlaget er langt nok unna for å berettige slukking av ilden – det forhåndsordnede signalet for Tristan om å besøke henne, «Nicht Hörnerschall tönt so hold». Brangäne advarer Isolde om at Melot, en av kong Markes riddere, har sett det kjærlige blikket utvekslet mellom Tristan og Isolde og mistenker deres lidenskap, «Ein Einz'ger war's, ich achtet es wohl». Isolde mener imidlertid at Melot er Tristans mest lojale venn, og slukker flammene i et vanvidd av begjær. Brangäne trekker seg tilbake til vollene for å holde vakt når Tristan kommer.

Elskerne, endelig alene og frigjort fra begrensningene til livet i hoffet, erklærer sin lidenskap for hverandre. Tristan forbanner dagslysets rike som falskt og uvirkelig siden det skiller dem fra hverandre. Det er bare om natten, hevder han, at de virkelig kan være sammen, og bare i dødens lange natt kan de være evig forent, «O sink 'hernieder, Nacht der Liebe». Brangäne advarer flere ganger om at natten snart tar slutt, «Einsam wachend in der Nacht», men hennes rop faller for døve ører. Dagslyset skinner på elskerne mens Melot leder inn kong Marke og hans menn og finner Tristan og Isolde i hverandres armer. Marke er sønderknust, ikke bare på grunn av nevøens svik, men også fordi Melot valgte å forråde sin venn Tristan og også på grunn av Isoldes svik, «Mir - dies? Dies, Tristan - mir?».

Når han blir avhørt, sier Tristan at han ikke kan svare kongen på hvorfor han sviktet ham, siden han ikke ville forstå det. Han vender seg til Isolde, som godtar å følge ham igjen inn i nattens rike. Tristan kunngjør at Melot også har blitt forelsket i Isolde. Melot og Tristan sloss, men i det avgjørende øyeblikket kaster Tristan sverdet til side og lar Melot såre ham fatalt.

=== Akt 3 === 
[[Fil:Angelo Quaglio - Bühnenbild Tristan und Isolde.jpg|miniatyr|høyre|Kareol: scenedekorasjon for akt 3 (ca. 1865)|252x252pk]]
Kurwenal har hentet Tristan hjem til borgen Kareol i Bretagne. En hyrde spiller en sørgelig melodi og spør om Tristan er våken. Kurwenal svarer at bare Isoldes ankomst kan redde Tristan, og hyrden tilbyr å holde vakt og sier at han vil spille en gledelig melodi for å markere ankomsten til ethvert skip. Tristan våkner, «Die alte Weise - var weckt sie mich?»' og klager over sin skjebne – å være igjen i den falske verden av dagslys, nok en gang drevet av uopphørlig, uslukkelig lengsel, «Wo ich erwacht weilt ich nicht». Tristans sorg slutter når Kurwenal forteller ham at Isolde er på vei. Tristan spør overlykkelig om skipet hennes er i sikte, men bare en sorgfull melodi høres fra hyrdens fløyte.

Tristan faller tilbake og husker at hyrdens sørgelige melodi er den samme som ble spilt da han ble fortalt om farens og morens død, «Muss ich dich so versteh'n, du alte, ernst Weise». Han raser nok en gang mot sine lengsler og mot den skjebnesvangre kjærlighetsdrikken, «verflucht sei, furchtbarer Trank!», før han utmattet kollapser i feberfantasi. Etter sammenbruddet høres hyrdens fløyte som melder ankomsten til Isoldes skip, og når Kurwenal skynder seg for å møte henne, river Tristan bandasjen fra sårene i begeistring, «Hahei! Mein Blut, lustig nun fliesse!». Da Isolde kommer til hans side, dør Tristan idet han nevner navnet hennes.

Isolde kollapser ved siden av sin døde elsker akkurat idet ankomsten til et annet skip blir kunngjort. Kurwenal ser at det er Melot, Marke og Brangäne som ankommer, «Tod und Hölle! Alles zur Hand!». Han mener de har kommet for å drepe Tristan og angriper Melot i et forsøk på å hevne ham. Marke prøver å stoppe kampen, men til ingen nytte. Både Melot og Kurwenal blir drept. Marke og Brangäne når endelig Tristan og Isolde. Marke, som sørger over liket til sin «sanneste venn», «Tot denn alles!, forklarer at Brangäne avslørte kjærlighetsdrikkens hemmelighet og at han ikke var kommet for å skille elskerne, men for å forene dem, «Warum Isolde, warum mir das?». Isolde ser ut til å våkne av dette og i en siste arie som beskriver hennes visjon av den oppstandne Tristan reiser hun seg igjen («Liebestod», norsk: «kjærlighetsdøden»), og dør («Mild und leise wie er lächelt».)