Redigerer Trippelalliansekrigen (avsnitt)

== Krigen ==
=== Krigen begynner ===
Etter å ha blitt angrepet av Brasil ba Blanco-partiet i Uruguay om hjelp fra Solano López, men Paraguay kom ikke umiddelbart til sin alliertes assistanse. I stedet tok det paraguayanske skipet ''Tacuari'' et brasiliansk skip, ''Marquês de Olinda'', til fange den [[12. november]] [[1864]]. ''Marquês de Olinda'' hadde seilt opp Paraguay-elven til [[Mato Grosso]]-provinsen.<ref>Scheina, 313.</ref> Paraguay erklærte krig mot Brasil den [[13. desember]] 1865, og mot Argentina tre måneder senere, den [[18. mars]]. Uruguay, som allerede var under kontroll av Venancio Flores, allierte seg med Brasil og Argentina.

[[Fil:Guerra do Paraguai - Voluntários da Pátria.JPG|thumb|Soldater fra de brasilianske Frivillige for fedrelandet]]

I begynnelsen av krigen var den militære styrken til trippelalliansen mindre enn Paraguay sin styrke. Paraguay stilte mer enn 60&nbsp;000 godt trente menn, 38&nbsp;000 som allerede var fullt utstyrte. I tillegg kom en marineeskadre på 23 ''vapores'' samt fem elveskip basert rundt kanonbåten ''Tacuari''.<ref>Scheina, 315-7.</ref> Landets artilleri inkluderte omtrent 400 skyts.

Troppene til Brasil, Argentina og Uruguay var en brøkdel av den totale størrelsen til Paraguay. Argentina hadde ca. 8500 vanlige tropper og en eskadre med fire ''vapores'' og en ''goleta''. Uruguay gikk inn i krigen med mindre enn 2000 menn og ingen marine. Mange av Brasils 16&nbsp;000 tropper holdt til å begynne med til i de søndre garnisonene.<ref>Scheina, 318.</ref> Fordelen til Brasil var dens marine som bestod av 42 skip med 239 kanoner og en besetning på omtrent 4000 godt trente soldater. En stor del av eskadren befant seg allerede i [[Rio de la Plata]]-bassenget, hvor de hadde hatt en rolle under intervensjonen mot Aguirre under ledelse av Marquis de Tamandaré.

Brasil ikke var forberedt på å utkjempe en krig da hæren deres var uorganisert. Troppene som ble brukt i intervensjonene i Uruguay bestod kun av bevæpnede [[gaucho]]politikere og noe personell fra heimevernet. Det brasilianske infanteriet som kjempet i Trippelalliansekrigen var ikke profesjonelle soldater, men frivillige såkalte ''Voluntários da Pátria''. Mange var slaver som ble sendt av bøndene. Kavaleriet var satt sammen fra heimevernet i [[Rio Grande do Sul]].

Brasil, Argentina og Uruguay signerte [[Trippelalliansen (1865)|trippelalliansepakten]] i Buenos Aires den [[1. mai]] 1865 og allierte dermed de tre Rio de la Plata-landene mot Paraguay. De utnevnte [[Bartolomé Mitre]], presidenten i Argentina, som øverstkommanderende for de allierte troppene.<ref name="Scheina, 319">Scheina, 319.</ref>

=== Paraguay angriper ===
I den første fasen av krigen, tok Paraguay initiativet. López sine styrker satte stedet for de første slagene ved å invadere [[Mato Grosso]] i nord i desember [[1864]], og [[Rio Grande do Sul]] i sør samt den argentinske provinsen [[Corrientes]] i løpet av de første månedene i 1865.

To enheter av paraguayanske tropper invaderte Mato Grosso samtidig. På grunn av det overlegne antallet inntrengere ble provinsen fort erobret.

Fem tusen menn, transportert i ti skip og kommandert av obersten Vicente Barrios, gikk oppover elven Paraguay og angrep fortet Nova Coimbra. Den 155 mann sterke garnisonen stod imot i tre dager under ledelse av oberstløytnanten Hermenegildo de Albuquerque Port Carrero, senere baron av Fort Coimbra. Når all ammunisjonen var oppbrukt flyktet motstanderne og dro seg tilbake oppover elven i kanonbåten Anhambaí mot [[Corumbá]]. Etter å ha okkupert det tomme fortet rykket paraguayanerne nordover og tok byene Albuquerque og Corumbá i januar 1865.

[[Fil:Nen exercit argenti.jpg|thumb|left|Argentinsk guttesoldat]]

Den andre paraguayanske kolonnen, som var ledet av Oberst Francisco Isidoro Resquín og inkluderte fire tusen menn, gikk igjennom en region sør for Mato Grosso og sendte en avdeling for å angripe den militære grensen ved [[Dourados]]. Avdelingen, som var ledet av Major Martín Urbieta, støtte på hard motstand den [[29. desember]] 1864 fra løytnant Antonio João Ribeiro og hans seksten menn, som døde uten å overgi seg. Paraguayanerne fortsatte til Nioaque og Miranda hvor de slo ned troppene til obersten José Dias da Silva. Coxim ble tatt i april 1865.

Styrkene til Paraguay gikk til tross for seirene ikke videre til [[Cuiabá]], hovedstaden i provinsen. Augusto Leverger hadde forsterket Melgaço-leiren for å beskytte Cuiabá. Hovedmålet var å lede oppmerksomheten til den brasilianske regjeringen mot nord da krigen ville gå mot sør, nærmere [[Rio de la Plata]]-munningen. Invasjonen av Mato Grosso var en avledningsmanøver.

Invasjonen av [[Corrientes]] og [[Rio Grande do Sul]] var den andre fasen i det paraguayanske angrepet. For å kunne støtte det uruguayanske Blancos-partiet måtte de paraguayanske styrkene bevege seg igjennom argentinsk område. I mars 1865 ba López den argentinske regjeringen om tillatelse for en hær av 25 000 menn (ledet av General Wenceslao Robles) til å bevege seg gjennom Corrientes provinsen. President [[Bartolomé Mitre]], en alliert av Brasil under intervensjonen i Uruguay, nektet å gi tillatelse til dette.

Den [[18. mars]] [[1865]] erklærte Paraguay krig mot Argentina. En paraguayansk eskadre som kom ned [[Paraná]]-elven fanget argentinske skip i Corrientes-havnen. General Robles tropper tok umiddelbart over byen.

Ved å invadere Corrientes prøvde López å få støtte av den mektige argentinske [[caudillo]] Justo José de Urquiza, guvernør av provinsen [[Corrientes]] og [[Entre Ríos]], samt leder av de føderalistiske fiendtligsinnede mot Mitre og regjeringen i [[Buenos Aires]].<ref name="Scheina, 319"/> Men Urquiza hadde en uklar stilling mot de paraguayanske troppene som rykket fram omtrent 200 kilometer til sør før offensiven tilslutt endte i en fiasko.

Sammen med Robles sine tropper kom en styrke på 10&nbsp;000 mann under kommando av oberstløytnanten Antonio de la Cruz Estigarriba over den argentinske grensen sør for Encarnación, i mai 1865, underveis til [[Rio Grande do Sul]]. De forflyttet seg nedover [[Uruguay (elv)|Uruguay]]-elven og tok byen [[São Borja]] den [[12. juni]]. Uruguaiana til sør ble tatt den [[5. august]] uten noen nevneverdig motstand. Den brasilianske reaksjonen hadde ikke kommet enda.

=== Brasil reagerer ===
[[Fil:Candidolopez.JPG|thumb|Den brasilianske hærens leir ved Curuzu, 20. september 1866, av [[Cándido López]]]]

Brasil sendte en ekspedisjon for å bekjempe inntrengerne i [[Mato Grosso]]. En kolonne med 2780 menn ledet av Oberst Manuel Pedro Drago dro fra Uberaba i [[Minas Gerais]] i april 1865, og ankom Coxim i desember etter en vanskelig marsj på mer enn to tusen kilometer gjennom fire provinser. Paraguay hadde imidlertid forlatt Coxim tidligere i desember. Drago ankom Miranda i september 1866, men paraguyanske styrker hadde trukket seg ut der også. I januar 1867 tok oberst Carlos de Morais Camisão kommando over kolonnen, nå med bare 1680 menn, og bestemte seg for å invadere Paraguays territorium hvor han kom så langt inn som Laguna. Ekspedisjonen ble tvunget til å trekke seg tilbake av paraguyansk kavaleri.

Til tross for anstrengelsene til oberst Camisão sine tropper og motstanden i regionen, som lyktes i å frigjøre Corumbá i juni 1867, forble Mato Grosso under Paraguay sin kontroll. De dro seg tilslutt tilbake i april 1868 ved å forflytte troppene til hovedskueplassen for operasjonene sør i Paraguay.

Kommunikasjonen i Rio de la Plata-bassenget beveget seg kun langs elvene da få veier eksisterte. Den som kontrollerte elvene ville vinne krigen, så befestningene som Paraguay befant seg på breddene til den nedre enden av Paraguay-elven.

[[Fil:Batalla_Riachuelo.gif|thumb|Artistens forestilling av slaget ved Riachuelo, av Victor Meirelles]]

[[Sjøslaget ved Riachuelo]] skjedde den [[11. juni]] 1865. Den brasilianske flåten kommandert av Francisco Manoel Barroso da Silva vant, tilintetgjorde den sterke paraguayanske marinen og forhindret Paraguay fra å okkupere argentinsk territorium. Slaget avgjorde i praksis krigen for trippelalliansen, som fra det tidspunktet og framover kontrollerte elvene fra Rio de la Plata-bassenget opp til inngangen til Paraguay.<ref>Scheina, 320.</ref>

Mens López beordret tilbaketrekkingen av styrkene som okkuperte Corrientes, avanserte de samme paraguayanske troppene som invaderte [[São Borja]] framover og tok Itaqui og Uruguaiana. En separat divisjon på 3200 menn som fortsatte mot Uruguay, under kommando av Major Pedro Duarte, ble nedkjempet av Flores i det blodige slaget om Jataí på bankene av Uruguay-elven.

De allierte troppene samlet seg under kommando av Mitre i Concórdia-leiren i den argentinske provinsen [[Entre Ríos]], med feltmarskalk Manuel Luís Osório i fronten av de brasilianske troppene. En del av troppene, kommandert av Generalløytnant Manuel Marques de Sousa, Baron av Porto Alegre, dro for å forsterke Uruguaiana. Paraguay overga seg her den [[18. september]] [[1865]].

I de påfølgende månedene ble de siste fremrykningene av Paraguay inn i argentinsk territorium gjenerobret: Byene Corrientes og San Cosme. Ved slutten av 1865 var trippelalliansen på offensiven. Hærene telte nå mer enn 50&nbsp;000 menn og de var klare for å invadere Paraguay.

=== Invasjonen av Paraguay ===
Invasjonen av Paraguay fulgte retningen til Paraguay-elven fra Paso de la Patria. Fra april 1866 til juli 1868 var de militære operasjonene konsentrert i sammenløpet til elvene [[Paraguay (elv)|Paraguay]] og [[Paraná]], hvor Paraguay hadde konsentrert sine hovedforsterkninger. I mer enn to år ble framrykningene til inntrengerne blokkert, til tross for trippelalliansens første seire.

[[Fil:Tuyuti2.jpg|thumb|left|Detaljer fra [[Cándido López]] framstilling (1876–1885) av [[Slaget ved Tuyuti]]]]

Den første festningen som ble tatt var Itapiru. Etter slagene ved Paso de la Patria og Estero Bellaco slo de allierte styrkene leir ved sumpene rundt Tuyutí, hvor de så ble angrepet. Det første [[slaget ved Tuyuti]], vunnet av de allierte den [[24. mai]] [[1866]], var det største slaget i Sør-Amerika sin historie.

På grunn av helsen overførte Orório i juli 1866 kommandoen av det første korpset i den brasilianske hæren til General Polidoro da Fonseca Quintanilha Jordão. Samtidig ankom det andre korpset (10&nbsp;000 menn) til krigsskueplassen fra [[Rio Grande do Sul]] under ledelse av Baronen av Porto Alegre.

For å åpne veien til Humaitá, den største paraguayanske festningen, angrep Mitre batteriene ved Curuzu og Curupaity. Curuzu ble overrasket av Baronen av Porto Alegre, men Curupaity stod imot de 20&nbsp;000 brasilianske og argentinske styrkene under ledelse av Mitre og Porto Alegre, med hjelp av eskadren til admiral Tamandaré. 5000 menn falt i løpet av få timer, og dette tapet skapte en krise i kommandosystemet og stoppet de alliertes framrykninger.

I denne krigsfasen utmerket mange brasilianske soldater seg, blant dem heltene fra Tuyutí: General José Luís Mena Barreto; Brigadegeneral Antônio de Sampaio, beskytter av de brasilianske infanterivåpnene; Oberstløytnant Emílio Luís Mallet, artillerisjef; samt Osório, kavalerisjefen. I tillegg døde oberstløytnant João Carlos av Vilagrã Cabrita, sjefen for ingeniørvåpenet, i Itapiru.

=== Caxias tar kommandoen ===
Utnevnt den [[10. oktober]] 1866 til å ta kommando over de brasilianske styrkene, ankom marskalk [[Luís Alves de Lima e Silva]], Marquis og senere hertug av Caxias Paraguay i november, og fant den brasilianske hæren nærmest paralysert. Kontingenten av de sykdomsherjede argentinerne og uruguayanerne var separert fra resten av den allierte hæren. Mitre og Flores hadde returnert til deres respektive land på grunn av interne politiske spørsmål. Tamandaré var blitt erstattet av Admiral Joaquim José Inácio, senere Vicomte av Inhaúma. Osório organiserte et 5000 mann sterkt tredje korps av den brasilianske hæren i Rio Grande do Sul. Under Mitres fravær tok Caxias over kommandoen og omorganiserte hæren.

Mellom november [[1866]] og juli [[1867]], organiserte Caxias et sanitetskorps (for å hjelpe det endeløse antallet sårede soldater og for å bekjempe koleraepidemier) og en forsyningstjeneste til troppene. I denne perioden var de militære operasjonene begrenset til trefninger med paraguayanerne og bombing av Curupaity. López utnyttet desorganiseringen av hæren til å forsterke sin befestning i Humaitá.

[[Fil:Guerra do Paraguai - Oficial e Soldado.JPG|thumb|left|Brasiliansk offiser og soldat]]

Fundamentet i Caxias sin taktikk var å utflankere den venstre vingen av de paraguayanske forsterkningene. Caxias ville gå forbi de paraguayanske befestningene, kutte forbindelsene mellom [[Asunción]] og Humaitá, for deretter å sirkle inn paraguayanerne. For å oppnå dette, marsjerte Caxias til Tuiu-Cuê. Men Mitre, som hadde kommet tilbake i kommando i august 1867, insisterte på å angripe den høyre vingen, en strategi som tidligere hadde vært katastrofal i Curupaity. Etter hans ordre kjempet den brasilianske eskadren seg forbi Curupaity, men ble tvunget til å stoppe ved Humaitá. Nye fraksjoner i den øverste ledelsen oppstod: Mitre ville fortsette, men brasilianerne tok i stedet São Solano, Pike og Tayi, og isolerte dermed Humaitá fra Asunción. Som en reaksjon angrep López de allierte i Tuiuti, men led nye nederlag

Med fjerningen av Mitre i januar 1868 tok Caxias over overkommandoen og besluttet å gå forbi Curupaity og Humaitá, utført med suksess av eskadren under kommando av Kaptein Delfim Carlos de Carvalho, senere Baron av Passagem. Humaitá falt den [[25. juli]] etter en lang beleiring.

Underveis til Asunción gikk Caxias sin hær 200 kilometer til Palmas og stoppet ved elven Piquissiri. Der hadde López konsentrert 18&nbsp;000 paraguayanere i en forsterket linje som utnyttet terrenget og støttet fortene i Angostura og Itá-Ibaté. Resignert til frontalkamp, beordret Caxias den såkalte Piquissiri-manøvren. Mens en skvadron angrep Angostura, lot Caxias hæren krysse over den høyre siden av elven. Han beordret konstruksjonen av en vei i sumpene av [[Chaco]], som troppene benyttet til å rykke fram mot nordøst. I Villeta krysset hæren elven igjen, mellom [[Asunción]] og Piquissiri, bak den forsterkede paraguayanske linjen. I stedet for å gå framover til hovedstaden, allerede evakuert og bombet, gikk Caxias sørover og angrep paraguayanerne bakfra.

Caxias hadde allerede oppnådd en rekke seire i desember 1868 da han dro sørover for å ta Piquissiri bakfra ved å ta Itororó, Avaí, Lomas Valentinas og Angostura. Den [[24. desember]] sendte de tre nye kommandørene av trippelalliansen (Caxias, argentinerne Gelly og Obes, og uruguays Enrique Castro) en beskjed til Solano López hvor de ba ham overgi seg. Men López avslo dette og flyktet til Cerro Leon.

Asunción ble okkupert den [[1. januar]] [[1869]] av styrker under kommando av Oberst Hermes Ernesto da Fonseca, far av den fremtidige marskalken Hermes da Fonseca. Den femte dagen ankom Caxias byen med resten av hæren, og tretten dager senere forlot han sin kommando.