Redigerer Trikk (avsnitt)

== Teknisk konstruksjon ==
=== Strømforsyning ===
[[Fil:Nockenfahrschalter_einer_Straßenbahn.jpg|mini|Kontroller fra en gammel sporvogn]]
De aller fleste trikker har [[likestrøm]]smotorer, med en spenning på 600 eller 750 [[volt]]. Høyere spenning (1200–2400 V) ble brukt enkelte steder i USA, særlig på mellombybanene, hvor kravene til hastighet og ytelse var større – men ble ansett som for farlig i bygatene<ref>Middleton 1968, s. 425</ref>. 1200 volt ble også benyttet på Ekebergbanen sør for Oslo hospital fra banens åpning i 1917 til 1974 da strømforsyningen ble normalisert tilsvarende de andre trikkelinjene. Ekebergbanens vogner kunne kjøre både på 600 volt og 1200 volt kjørespenning. [[Vekselstrøm]] kom tidlig i bruk, men ble stort sett fortrengt av likestrøm<ref>Middleton 1968, s. 165</ref>. Kombivogner av Tram-Train-typen kan i tillegg til den vanlige «trikkestrømmen» utnytte høyspent vekselstrøm på «egentlige» jernbanelinjer.

De aller fleste trikker får den elektriske energien via [[Pantograf (jernbane)|pantografen]] på taket. En 3. strømskinne er vanlig for [[Tunnelbane|T-baner]], men er lite hensiktsmessig i gatene. Enkelte sporvogner bruker pantograf i bygatene og en 3. strømskinne når de går på egen trasé. [[Batteri]]drift har fått en viss renessanse, foreløpig (pr. 2016) i svært begrenset omfang<ref>{{kilde www |url=http://www.stadlerrail.com/news/2011/05/25/tram-without-overhead-line-a-new-world-record/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2016-04-16 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20160409060837/http://www.stadlerrail.com/news/2011/05/25/tram-without-overhead-line-a-new-world-record/ |arkivdato=2016-04-09 }}</ref><ref>{{Kilde www |url=http://primove.bombardier.com/projects/asia-pacific/china-nanjing-primove-tram.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2016-03-27 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160529090701/http://primove.bombardier.com/projects/asia-pacific/china-nanjing-primove-tram.html |arkivdato=2016-05-29 |url-status=død }}</ref>

På en moderne sporvogn omkobles motoren til [[generator]] ved bremsing og mater [[Elektrisk enegi|energi]] til [[elnett]]et. 

=== Ytre og indre bygning ===
Tidlige trikker var gjerne smale, korte og toakslede og bar preg av sitt opphav i hestesporvognene. De hadde ofte langsgående benker, og åpne plattformer i endene. Snart kom vogner med innbygde plattformer. De fikk ofte også adskilte inn- og utgangsdører (gjennomstrømningsvogner), med fast plass og sete for [[konduktør]]en. Senere ble vognene ofte ombygget for énmannsbetjening, noe Kentucky Traction & Terminal Company hadde begynt med i [[1922]]<ref>Middleton 1968, s. 63f</ref>.

Alt i trikkens barndom var variasjonene i størrelse og utforming betydelige, ikke minst fra land til land. I USA kom fireakslede vogner med [[boggi]]er før [[1910]], mens Oslo ikke fikk slike før i 1930-årene. I [[1914]], da stålvogner begynte å fortrenge trevognene i USA, fikk Michigan Railway bygget sporvogner på 65 tonn<ref>Middleton 1968, s. 65</ref>. I Norge, med forholdsvis små byer og bratte bakker, skulle det ta lang tid før slike tungvektere fikk innpass. I 1920- og 30-årene bestrebet selskapene seg for øvrig for å få ned vekten. 

Motorvognen trakk ofte en tilhenger, av og til to. Eldre motorvogner ble av og til brukt som tilhengere. Noen motorvogner kunne multippelkobles – i Oslo gikk f.eks. [[Gullfisk (trikk)|«Gullfiskene»]] ofte i tospann.

=== Lang levetid ===
Trikker har gjerne lang levetid. Av og til oppgis levetiden til 30 år, men mange får betydelig lengre levetid, av og til det dobbelte eller mer. Som regel er det voksende vedlikeholdsutgifter, dyre reservedeler eller kollisjonsskader som gjør at en trikk utfases – noen har også gått tapt ved branner eller er blitt skrotet når en trikkelinje blir nedlagt. I Oslo overlevde en hel del «gullfisker», Høkavogner ([[SM-53]]) og «Göteborgtrikker» ([[SM-83]]) 40-årsdagen i ordinær tjeneste. Oslos eldste leddtrikker ble anskaffet i [[1982]] og er stadig (2019) å se i gatene. [[Manx Electric Railway]] har fortsatt i drift to av de tre sporvognene som ble anskaffet da linjen ble åpnet i [[1893]].

Noen får forlenget livet ved at de ombygges (i Oslo f.eks. ombygde Høkavogner, [[SM-91]]), forlenges osv. Det finnes også et visst bruktmarked for trikker – ikke minst er en del tyske vogner solgt til østeuropeiske byer. Enkelte sparkes nedover i systemet og blir til arbeidsvogner eller tilhengere, etter de får et nytt liv som museumsvogner. Av og til gjenbrukes boggier eller andre deler.