Redigerer Torgersen-saken (avsnitt)

==Påtalemyndigheten og de sakkyndiges rolle==
Granskningskommisjonene som ble nedsatt etter såvel [[Liland-saken]] som [[Moen-saken]] konkluderte med at det var for nær binding mellom rettens [[sakkyndig]]e og [[påtalemyndighet]]en, og at påtalemyndighetens sakkyndige burde anses som [[inhabil]]e som sakkyndige under rettsbehandlingen. 

I Torgersen-saken har senere sakkyndige med grunnlag i de samme fakta kommet til andre konklusjoner enn rettens sakkyndige i samtlige av aktoratets tekniske bevis.

Granskningskommisjonene i Liland-saken og Moen-saken konkluderte også med at politiet på et tidlig tidspunkt i etterforskningen hadde «funnet den skyldige», og konsentrert etterforskningen om å bevise at vedkommende var skyldig, uten nærmere undersøkelser eller vektlegging av forhold som kunne tale for vedkommendes uskyld. 

I Torgersen-saken er det i ettertid dokumentert at flere tekniske spor ikke ble fremlagt for retten, fordi de ikke kunne knyttes til Torgersen.  Dette fremgår konkret av statsadvokat Dorenfeldts redegjørelse for bevisene av 17. desember 1958: {{sitat|Kriminallaboratoriet skriver ikke rapporter om negative undersøkelser i de mange tilfeller hvor et negativt resultat gjør hverken fra eller til.}}

I Torgersen-saken gjaldt dette bl.a. sammenligning av hår fra avdødes høyre kåpeerme ''(prøve 29a)'', sammenholdt med hårprøve fra Torgersen, samt funn av murpuss og annet smuss fra Torgersens antrekk, sammenholdt med funn på åstedet.

Torgersen hevder at han avga hårprøve i 1958, og i Eskelands avhandling «Bevisene i Torgersen-saken» er det sannsynliggjort at dette har skjedd. Gjenopptakelseskommisjonen mener imidlertid at det ikke er holdepunkter for at dette skjedde. Torgersen er imidlertid ikke villig til å avgi ny hårprøve til Gjenopptakelseskommisjonen fordi han mistenker at politiets hårprøver er identiske med dem han avga i 1958, og at man, i så fall, selvfølgelig vil få en «match» med de tidligere prøvene.

Torgersen hadde på seg bukser som var noe tilsmusset med murpuss ved arrestasjonen. I rapport av 4. februar 1958 uttaler en sakkyndig at det ble funnet overensstemmelse mellom murpuss med grå-grønn maling fra åstedet og murpuss på buksene til Torgersen. jf. rapporten fra Gjenopptakelseskommisjonen. I Eskelands rapport hevdes det imidlertid:
{{sitat|4. Skitt og støv
Kjelleren der Rigmor Johnsen ble funnet, delvis under et bål, var full av
skitt og støv. Mye av dette må med nødvendighet ha griset til klærne da
gjerningspersonen plasserte offeret i kjelleren og bygde bålet i en kjeller
der takhøyden var 140 cm og der det ikke var elektrisk lys. Det gjelder
særlig hvis gjerningspersonen hadde jakke og bukse med brede (1−2 cm)
brune og hvite striper, slik Torgersen hadde, og hvis gjerningspersonen
ikke hadde annen lyskilde enn fyrstikker, slik politiets drapsteori
forutsetter.
Torgersens klær, verken de han hadde på seg da han ifølge drapsteorien
skal ha begått drapet (antrekk 1) eller de han hadde på seg da han skal ha
kommet tilbake for å tenne på liket (antrekk 2), hadde spor av skitt og
støv av en slik karakter som man måtte vente å finne dersom han hadde
vært i kjelleren. Klærne som Torgersen hadde på seg da han ifølge
politiets drapsteori skal ha begått drapet var ikke forsøkt rengjort på noen
måte (se bl.a. kapittel 13 punkt 3.2).
Herav følger:
Fravær av skitt og støv på Torgersens klær (og sko) utelukker at Torgersen har vært i kjelleren.}}