Redigerer Tore Hund (avsnitt)

=== Mordet på Asbjørn ===
[[Fil:Olav den helliges saga - Tore Hund Selshevner - H. Egedius.jpg|thumb|right|200px|Tore Hund får spydet av mor Sigrid.]]
[[Fil:Olav den helliges saga - Karle - H. Egedius.jpg|thumb|200px|Tore Hund dreper [[Karle]].]]
[[Fil:Olav den helliges saga-Finn Arnesson Tore Hund-G. Munthe.jpg|thumb|200 px|[[Finn Arnesson]] krever at Tore Hund betaler drapsboten. Tegning av [[Gerhard Munthe (1849–1929)|Gerhard Munthe]].]]
I [[1024]] tok kong Olav halve sysselen i Hålogaland fra Hårek på Tjøtta og gav den til [[Åsmund Grankjellson]] som gikk i forbund med to brødre på [[Langøya (Vesterålen)|Langøya]] i [[Vesterålen]], [[Gunnstein på Langøya|Gunnstein]] og [[Karle på Langøya|Karle]], som begge ville innynde seg hos kongen.<ref>Snorre gir hentydninger slik at det kan oppfattes som om Åsmund og Karle hadde et homoseksuelt forhold: «Åsmund og Karle delte seng, og de var kjære venner.» ''Olav den helliges saga'', side 335.</ref>

Da Åsmund hørte at Asbjørn Selsbane hadde seilt til stevnet ved [[Vágar i Hålogaland|Vågan]], dro han ut sammen med Karle for å møte ham på heimvegen. De gjenkjenner Asbjørn på hans [[blå]] kjortel ved roret, og da skipene passerer hverandre i et sund, sa Åsmund at han skulle få farget den kjortelen [[rød]]. Han kastet et [[spyd]] etter Asbjørn, traff ham midt i livet og naglet ham fast til tofta. Skipet fraktet Asbjørn tilbake til Trondenes som lik.

Mor Sigrid sendte bud på Tore Hund til gravøl. Da folket skulle ta avskjed, gav hun hver og en rike gaver, og til sist tok hun farvel med Tore Hund ved å rekke ham et spyd og sa så:

«Her er det spydet som stod igjennom Asbjørn, sønn min, og det er blod på det ennå, så det blir lettere for deg å huske hvordan det høver i det såret du så på Asbjørn, din brorsønn. Om du vil gjøre et karstykke nå, så lot du dette spydet gå ut av hendene slik at det kom til å stå i brystet på Olav Digre. Og det sier jeg, du skal være hver manns [[niding]] om du ikke hevner Asbjørn.»

I Snorres levende skildring var Tore Hund så rasende at han ikke klarte å slippe spydet eller si et ord, og folk måtte støtte ham slik at han ikke gikk rett på sjøen.