Redigerer Tjensvolls historie (avsnitt)

== Perioden 1700-1865 ==
I 1701 var Tjensvoll fortsatt delt i Øvre og Nedre Tjensvoll. Kvinnene ble ikke tatt med i tellingen, men med seks menn har folketallet på Tjensvoll ved århundreskiftet trolig vært omkring 12-15 personer. I 1754 bodde sju personer på Tjensvoll. I 1801 var det var tre gardsbruk på Tjensvoll. I alt var det 22 personer. Folketallet hadde altså blitt omtrent doblet på Tjensvoll i løpet av 1700-tallet.

I 1865 var det på Tjensvoll seks gardsbruk. På fem av gardene var det selveiere og på den sjette var det en forpakter. Bøndene hadde altså nå i hovedsak kjøpt gardene sine. Til sammen bodde det 35 personer på Tjensvoll. Vi finner for første gang en som hadde et yrke, som ikke var knyttet til gardsdrift. Det var Hans Mauritssen som var smed. Vi kan se for oss at han hadde smie på Tjensvoll. Ser vi på husdyrholdet hadde bøndene ni hester, 35 storfe og noen ganske få sauer. Det var åkerbruket som var det viktigste grunnlag for inntekter. Vi ser at det ble dyrket bygg, rug, havre og poteter. De største avlingene kom det fra potetene, men korndyrkingen var også viktig.

De fleste som bodde på Tjensvoll i 1865 var som i dag ikke født på Tjensvoll, men var innflyttere. Det var folk født i Lom i Gudbrandsdalen, Bryne, Klepp, Sandnes, Stavanger, Sola, Hå, Egersund og Høgsfjord. Den kraftige folketallsøkningen på 1800-tallet førte til at mange flyttet, noen til Amerika, andre bosatte seg i byer og i nærheten av byene – som på Tjensvoll. I 1865 hadde de vært i en periode der folketallet på Tjensvoll økte, men fortsatt var innvirkningen av byen beskjeden.

På slutten av 1800-tallet begynte Stavanger by å vokse for alvor. Det fikk også stor innvirkning på Tjensvoll hvor en etter hvert fikk mange som bosatte seg og som jobbet i byen.