Redigerer Titranulykken (avsnitt)

==Titranfondet==
Etter ulykken ble det satt i gang en nasjonal innsamlingsaksjon til de etterlatte, som innbrakte 806&nbsp;400 kroner, et enormt beløp på den tiden. Både [[Bjørnstjerne Bjørnson]] og [[Fridtjof Nansen]] holdt foredrag i [[Gamle Logen]] i [[Oslo]] til inntekt for formålet. En norsk skipskaptein på skipet «Taku» som befant seg i [[Kina]] sendte fem kroner til presten i [[Fredrikstad]] med beskjed om å sende pengene til rette vedkommende. Staten bidro med 50&nbsp;000 kroner. Etter at nødhjelp var gitt, ble resten av pengene avsatt til Titran-fondet. Stavanger Aftenblad skrev 21. mai 1901 følgende om disponeringen av de innsamlede midlene, under overskriften ''Hjelpen'':<ref>{{Kilde avis|tittel=Hjelpen|avis=Stavanger Aftenblad|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_stavangeraftenblad_null_null_19000521_8_115_1|etternavn=|fornavn=|dato=1900-05-21|side=}}</ref>

{{sitat|Til de forulykkede Fiskeres efterladte er ialt indkommet næsten 800 tusen kroner. Den nedsatte komité foreslaar, at der heraf skal uddeles tilsammen 650 tusen, nemlig 502 tusen til personer i første distrikt, som omfatter Romsdals og Søndre Trondhjems amter, 90 tusen i andet distrikt (Stavanger, Søndre og Nordre Bergenshus amter) og 58 tusen i Nordlands amt. De til efterladte etter Røvær-ulykken afsatte penge foreslaaes forvaltede fra Haugesund af en bestyrelse paa 5 medlemmer, bestaaende af sognepresten i Haugesund, lensmanden i Torvestad og 3 henholdsvis af Haugesunds formandskab, Skaare formandskab og Indredepartementet valgte herrer. Formanden opnævnes af Departementet. Midlerne til de efterladte i første distrikt skal ligeledes forvaltes fra Kristiansund af en bestyrelse sammensat paa lignende maade. Valgene gjelder for 2 aar fra 1. juli 1900. For Bergenhusamterne foreslaaes midlerne forvaltede af Fiskeriselskabets direktion. I Nordlands amt eksisterer tidligere et fond for forulykkede fiskeres efterladte, og de penge, der tilfalder det distrikt, foreslaaes henlagt under dette fonds bestyrelse. - Enker skal kunne faa optil 400 kroner aarlig, deres barn optil 100 kroner aarlig til fyldte 16 aar; foreldreløst barn derimod 150 kr. aaret, ligeledes til fyldte 16 aar. Desuden kan baade enker og barn faa en sum engang for alle i bestemt øiemed. Endvidere skal forældre, søskende osv., som afdøde har støttet, kunne faa enten et skjønsmessigt beløb engang for alle eller et aarligt bidrag optil 300 kr. for hver voxen person. Bidragene inskrænkes ikke bare til de ved Titran og Røvær forulykkede efterladte, men kan ogsaa tildeles efterladte efter fiskere, som er forulykkede paa kysten fra Stavanger til Nordre Trondhjems amt (begge indbefattede) i de sidste 4 maaneder af forrige aar. Bidragene skal udbetales kvartalsvis og træ i kraft fra 1. juli dette aar. Naar alle disse midler er afsat, blir der tilbage omtrent 135 tusen kroner, som komiteen foreslaaer ligelig fordelt mellem første og annet distrikt til afhjælpelse af nød blandt forulykkede fiskeres efterladte idetheletat; dog skal de ved Titran og Røværulykkerne rammede stedse være fortrinsberettigede. Disse forslag, hvis hovedtræk ovenfor er gjengivne, tiltrædes af komiteens medlemmer Lehmkuhl, Sverdrup, Volckmar, Theodor Moe og John Lund. Derimod vil et mindretal, d'hrr fiskeriinspektør Wallem og lensmand Berg, at det hele beløpb strax skal deles i to fond, "Titranfondet" og "Røværfondet".}}

Titranfondet ble opprettet ved kgl. res. av 7. juli 1900. Da ble de innsamlede midlene til de etterlatte etter stormulykkene høsten 1899 fordelt, etter at en komité under ledelse av preses i Selskapet for de norske fiskeriers fremme i Bergen, senere statsråd [[Kristofer Lehmkuhl|Lehmkuhl]], hadde forberedt saken. De øvrige medlemmene av komiteen var tollskriver J.T. Lund, sogneprest [[Sven Borchmann Hersleb Sverdrup|S.B.H. Sverdrup]], grosserer N. Volckmar, kjøpmann T. Moe, lensmann C.F. Berg og fiskeriinspektør [[Fredrik M. Wallem|F.M. Wallem]].<ref name=":0" /> Det er uklart om en kan tale om bare ett fond. Ved fordelingen ble det nemlig overlatt til lokale styrer eller avdelinger i Haugesund, Bergen (Fiskeriselskapet), Kristiansund og Nordlands amt å forvalte mesteparten av midlene. For Nordlands vedkommende ble forvaltningen tillagt styret for det fondet som ble opprettet etter stormulykken i Lofoten i 1893. Disse lokale fondsstyrene skulle sende årsmelding til Fiskeristyrelsen.

Et relativt stort beløp ble ikke fordelt i 1900. Det ble forvaltet av Fiskeristyrelsen/ direktoratet som et slags reservefond. Dette fondet var kommet opp i 125&nbsp;000 kr. i 1907, og gikk antakelig inn som et reservefond i ulykkesforsikringen for fiskere da denne kom i gang i 1909 (se Årsberetn. vedk. Norges fiskerier nr. 1/1907 og O.prop. 10/1908). Administrasjonen gikk da over til Riksforsikringsanstalten (det senere [[Rikstrygdeverket]]).

Titranfondet omtales fremdeles i slutten av 1930-årene, da de lokale avdelingene fremdeles satt med udisponerte midler (se St.mld. 32, 1939, bilag s. 5).

Titranfondet ble først avviklet i 1976. og ytte midler til blant annet redningstjenesten på havet.