Redigerer Tintagel (avsnitt)

=== Fortidsminner ===
[[Condolden]], den største av gravhaugene fra [[bronsealderen]] er også det høyeste punktet i sognet. En annen er gravhaug er Menadue, og det er et antall andre langs klippene mot havet. I [[jernalderen]] var det antagelig [[bygdeborg]]er ved Willapark og Barras Head, og i innlandet ved Trenale Bury. To romerske [[Milepæl|milsteiner]] funnet i Cornwall er ved Tintagel (disse ble tidligere beskrevet som beliggende ved Trethevy): den ene ble gjenfunnet i muren rundt kirkegården i 1889 og er i dag bevart i kirken. Inskripsjonen som kan bli lest er ''[I]mp C G Val Lic Licin''', noe som vil referere til keiser [[Licinius]] (død [[324]]).<ref>Canner, A. C. (1982): ''The Parish of Tintagel''. Camelford: A. C. Canner; ss. 2-4</ref><ref>Collingwood, R. G. (1965): ''The Roman Inscriptions of Britain. I: Inscriptions on stone''; no 2231. (Collingwood beskrev det i 1923)</ref>

Det er mange andre fortidsminner som kan bli funnet her, som de såkalte fotsporene til kong Arthur på øya og en utskåret stein fra Starapark som har blitt plassert utenfor Sir James Smith's School ved Dark Lane i Camelford. Rodney Castleden har skrevet om disse som ritualobjekter fra [[bronsealderen]].<ref>Castleden, Rodney: [http://copac.ac.uk/wzgw?form=qs&id=0903298019dadc17e7df40dcea9b0630469a32&au=rodney+castleden&ti=arthur&any=&fs=Search «Camelot»]{{Død lenke|dato=august 2019 |bot=InternetArchiveBot }}.</ref> «Kong Arthurs fotspor» er en grop i fjellet på det høyeste punktet på øya Tintagel Islands sørlige side. Den er ikke oppstått utelukkende av naturlige årsaker, men har blitt slipt og formet av mennesker på et tidspunkt i historien.<ref>Ralls-MacLeod, Karen & Robertson, Ian (2003): ''The Quest for the Celtic Key''. Luath Press. ISBN 1-84282-031-1. s. 116.</ref> Det kan ha vært brukt for innvielse av høvdinger eller småkonger da stedet er kjent for å ha en lang historie som strekker seg tilbake til «de mørke tidsaldre» i [[tidlig middelalder]]. Navnet «Kong Arthurs fotspor» er antagelig først funnet på i en guidebok fra 1800-tallet.

Steinkors, som det finnes to av, har begge blitt flyttet fra deres opprinnelige posisjon: de enkleste av de to er blitt beskrevet for å ha stått i Bossiney. «Aelnats kors», som ble funnet ved Trevillet og deretter flyttet til Trevena, har meget fine utskjæringer. Inskripsjonen kan bli lest som ''Aelnat fecit hanc crucem pro anima sua'' («Ælnat gjorde dette korset [til beste for] sin sjel») (på baksiden av steinen er navnene til fire av evangelistene nevnt): navnet på denne mannen er [[Gammelengelsk|angelsaksisk]] og sammen med Alfwy nevnt i [[1086]] er han den eneste [[angelsaksere]]n som er nedtegnet i forbindelse med dette området.<ref>Canner, A. C. (1982): ''The Parish of Tintagel''. Camelford: A. C. Canner; ss. 8</ref><ref>Langdon, Arthur G. (1896): ''Old Cornish Crosses''. Truro: J. Pollard; ss. 366-368</ref>